Mathilde Tybring-Gjedde ble politiske engasjert på videregående. Men det var ikke gitt hvilket parti hun ville tilhøre. Foto: Erik M. Sundt
Mathilde Tybring-Gjedde ble politiske engasjert på videregående. Men det var ikke gitt hvilket parti hun ville tilhøre. Foto: Erik M. Sundt

Mathilde Tybring-Gjedde har to politiske forbilder. Begge heter Kristin.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) holder høyt tempo i utdanningspolitikken. Selv startet hun på rødt, men endte på blått.

Publisert

– Varmtvannstanken røk i morges, så jeg måtte be om å få ta en dusj hos naboen, sier Mathilde Tybring-Gjedde og tar plass i en sofa på Sinsen skole i Oslo.

Klokken er halv ni. Stortingsrepresentanten har invitert seg selv hit for å lære mer om hva lærerne gjør for å takle barnas overgang fra barnehagen.

– Du trenger en kopp kaffe, fastslår assisterende rektor Hilde Storberg Hunstad.

Undervisningsinspektøren er straks på pletten med en varm kopp. Hunstad forteller om samarbeidet skolen har med barnehagene i bydelen før klassebesøkene. Hos 2C har de lesetrening og språklyder som tema. Hos 1. trinn øves det på ord med T i.

– Tiss, tog og traktor.

Elevene ramser opp for stortingsrepresentanten.

T-bane, tenker Mathilde og sjekker klokka på mobilen. Hun rekker den akkurat. 

Les også: Tybring-Gjedde ber Sanner lytte til de yngste barna

 

Tett debattprogram

– Jeg blir veldig fort engasjert, sier Mathilde Tybring-Gjedde og forteller om den gangen hun som politisk rådgiver for helseminister Bent Høie fikk i oppgave å se på tiltak for å bedre rasteplassene for lastebilsjåfører. Innen dagen var omme, var hun oppslukt av temaet.

Nå er det skole og barnehage som opptar henne. Hun har et drøyt år bak seg som stortingsrepresentant og medlem av utdannings- og forskningskomiteen. Til daglig handler det mye om å grave seg ned i utredninger, stortingsmeldinger og sakspapirer. Mathilde liker det.

– Jeg misliker å snakke om saker jeg ikke har lest meg opp på. Skal jeg i Dagsnytt 18, prøver jeg å sette av minst et par timer til å forberede meg, forteller hun.

Det blir det selvsagt ikke alltid tid til. Som en av Høyres mest debattglade politikere ble hun tidlig lagt merke til av mediene. Under Arendalsuka sist sommer var hun satt opp på 13 debatter.

Denne tirsdagen er ikke så mye roligere. Etter skolebesøket skal hun rekke et radioinnslag og et filmopptak for lunsj med næringsminister og tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Så tar et møte over etter det andre – ett om kjønnsforskjeller i skolen og ett om lokalpolitikk, før hun skal møte både Elevorganisasjonen og ADHD Norge.

Les også: Tybring-Gjedde forsvarer obligatorisk sommerskole-forslaget

 

Testet ut flere ungdomspartier

Etternavnet hennes gjør selvsagt at hun forbindes med faren, den profilerte Fremskrittsparti-politikeren Christian Tybring-Gjedde. Men det er moren, sykepleieren fra Nordfjordeid, Mathilde har vokst opp hos. Hun var selvsagt med på åpningen av Stortinget i 2017.

– Det er litt av en prestasjon å bli alene, oppdra tre barn og jobbe 100 prosent, uten et stort nettverk eller større familie i Oslo. Jeg håper jeg blir like selvoppofrende dersom jeg får barn, sier Mathilde.

Hennes politiske engasjementet våknet i elevrådet på Oslo katedralskole, men reisen til det blå var lang. Hun startet med ett møte hos Rød Ungdom, før hun tok en snartur innom Sosialistisk ungdom og flørtet med AUF, der flere av vennene var. Det var først på et møte der Kristin Clemet snakket om Høyres ideologi det sa pang. Etter det ble det Unge Høyre og i 2015 ble hun valgt inn i bystyret i Oslo.

Clemet er fortsatt et forbilde. 

– Og Kristin Halvorsen. De er beintøffe og prinsipielle damer som lytter til nye innspill, samtidig som de har et brennende engasjement for sitt samfunnssyn.

 

– Vondt å bli tolket i verste mening

Da Mathilde kom inn på Stortinget høsten 2017, var hun 24 år og blant de yngste representantene. To år senere har hun markert seg i flere utdanningspolitiske saker. Noen har skapt store overskrifter, senest forslaget om obligatorisk sommerskole for dem som scorer dårligst i norsk. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Tybring-Gjedde fikk kraftig motbør både fra byråd Inga Marte Thorkildsen (SV), fra Utdanningsforbundets tillitsvalgte og en forsker på Oslo Met – Storbyuniversitetet.

«Sommerskolen i Oslo oppleves ikke av elevene i dag som en «straff» eller en «fortsettelse av det de har slitt med hele året». Sommerskolen er kjempepopulær, legger opp til enda mer variert undervisning og aktivitet», svarte hun på Twitter.

– Jeg har jobbet på sommerskolen i syv år. Først fire år som assistent. Så tre år som lærer, sier hun.

Folk kastet har kastet seg over henne i sosiale medier før også. Hun tåler det meste. Det vanskeligste er Twitter-folket. 

– Å bli tolket i verste mening får jeg vondt i magen av. Det føles som å snakke til en vegg når jeg vil forklare meg. Jeg må nok få tykkere hud etter hvert, innrømmer hun.

– Hva er din styrke som politiker?

– Jeg liker nyanser og kompleksiteten i samfunnsspørsmål. Nå er jeg blitt uredd nok til å argumentere for det jeg tror på. Og så kjenner jeg på en utilstrekkelighet, som gjør meg nysgjerrig på å lære mer. 

 

 Holdningen må være at alle kan mestre fagene

Hun sparrer gjerne med politiske motstandere:

– Freddy Andre Øvstegård (SV) er morsom å diskutere med, og Marit Knutsdatter Strand (Sp) har stort engasjement for utdanning, sier hun og røper at målet for inneværende periode er å endre spesialundervisningen.

– Jeg er bekymret for at norsk skole har lavere forventninger til visse elever, enten det er rastløse gutter eller elever som får vedtak om spesialundervisning. Vi kan aldri tillate oss å bortforklare at mange elever faller fra eller at omtrent 1/5 går ut av ungdomsskolen uten å kunne grunnleggende lesing og skriving. Skal vi utjevne sosiale forskjeller i skolen, må vi ha en felles holdning om at alle barn kan mestre fagene, og at det er vår plikt å variere undervisningen og sikre tilstrekkelig med kompetanse og ressurser. 

Les også: Tybring-Gjedde: – Gutters problemer er også samfunnets problemer 

 

I radiostudio og på filmopptak

Mathilde går kjapt fra radiostudioet til vandrehallen der et filmteam venter. De skal lage et oppspark til en debatt om kjønnsforskjeller i skolen. Hun foreslår en tekst, leser den inn, og på tredje forsøk sitter alt. Kan hun gjøre et selfieopptak med mobil og selfiestang også? Selvsagt kan hun det.

Så er det lunsj med næringsministeren i stortingskantina; fristedet der ingen får filme eller referere. Det blir litt skoleprat, litt politikkprat og mye latter. På vei tilbake til kontoret må hun tenke seg om. 

– Jeg fikk nytt kontor denne uken, så jeg er usikker på hva som er raskest, sier hun og tar sikte på en trappegang. 

 

Hun finner frem. Der inne står det et skrivebord, en kontorstol, en sofa og et lite møtebord med fire stoler. Pulten er dekorert med stortingsmeldinger og utredninger. Mathilde lurer også på om sofaen bør ut, men kommer til at det kan bli behov for en hvilepause. I vinduskarmen ligger et par fagbøker i jus. 26-åringen har gjennomført tre år på jusstudiet ved Universitetet i Oslo. Siste eksamen ble avlagt rett før jul og hun har ingen planer om å gi seg.

Når dagens siste møtemaraton er unnagjort, sjekker Mathilde klokka på mobilen igjen. Det blir middag i stortingsrestauranten.

– Jeg spiser her nesten hver dag. Det gjør meg nok til en middels god kokk hjemme.

– Og varmtvannstanken?

– Den er fikset. Det er mitt beste tips: Få deg en god venn som er rørlegger.