Egenskaper som «tapperhet», «kjærlighet» og «godhet» satte helse og oppvekst-eleven Marcus M. Bjerkeli på Emma Marie Begby. – Veldig koselig å høre, og så er det bra egenskaper å ha når man skal jobbe med mennesker, sier Emma Marie. Marcus på sin side ble «varm inni seg» over å høre at klasse-venninnen mente han hadde egenskaper som «sosial intelligens». Foto: Tom-Egil Jenssen
Egenskaper som «tapperhet», «kjærlighet» og «godhet» satte helse og oppvekst-eleven Marcus M. Bjerkeli på Emma Marie Begby. – Veldig koselig å høre, og så er det bra egenskaper å ha når man skal jobbe med mennesker, sier Emma Marie. Marcus på sin side ble «varm inni seg» over å høre at klasse-venninnen mente han hadde egenskaper som «sosial intelligens». Foto: Tom-Egil Jenssen

– Elever som kjenner seg verdsatt, lærer bedre

Elever som kjenner seg verdsatt, lærer bedre. Det er tanken bak styrkebasert læring, som blant andre Glemmen videregående skole i Fredrikstad har tatt i bruk.

16-åringer ved Glemmen videregående skole i Fredrikstad sitter en tirsdag morgen sammen to og to og forteller om en situasjon de synes de mestret godt. Den ene forteller, den andre lytter og identifiserer gode egenskaper hos den andre.

Denne artikkelen finner du også i Utdanning nr. 15/2017

Målet er at elevene skal føle seg bedre rustet til læring når de selv føler seg verdsatt.

 – Den største gevinsten med gruppearbeid som dette er et godt klassemiljø. Når man tør å prate, tør man å bidra. Da blir læringsutbyttet større, sier utdanningsleder Christiane Sofie Skahjem (41), som har vært aktiv med å få prosjektet «styrkebasert læring» til Glemmen videregående skole.

 

Skolen er den første i Østfold som tar i bruk modellen, som er et opplæringstilbud fra UngInvest – Arbeidsinstituttet Buskerud. Der er dette et tilbud til elever som har falt ut av vanlig videregående opplæring. Glemmen videregående skole har imidlertid valgt å starte på videregående trinn 1 med alle de 200 elevene på helse- og oppvekstfag.

 

 

Mål om livslang effekt

– Dette er starten på voksenlivet, og vi ønsker at de verktøyene vi gir dem nå, skal ha en livslang effekt på elevene, sier Skahjem.

16 elever i vg1 helse og oppvekstfag starter dagen på en litt annen måte enn de pleier. De får utdelt en bunke styrkekort med egenskaper som «mot» og «medmenneskelighet». 24 egenskaper totalt. Den som lytter, skal velge mellom en rekke kvaliteter som de mener medeleven viste i den situasjonen han eller hun fortalte om.

Utdanningsleder Christiane Sofie Skahjem åpner gruppearbeidet med å by på seg selv.

– Vi voksne synes det er litt snålt, vi også. Men å finne vår indre styrke, det er det vi skal gjøre nå. Vi kan alle kjenne på en indre dialog som er veldig negativ iblant.

 

Fikk skryt for sosial intelligens

To og to sitter elevene på en slags speed-date med hverandre der de får tre minutter hver til å fortelle om en situasjon der de synes de fikk til noe som var bra.

Marcus Bjerkli og Emma Marie Begby har gått i samme klasse bare i et par uker. Men de blir fort varme i trøya og finner frem til hver sine historier og egenskaper hos den andre. Marcus vil gjerne dele sin historie med Utdanning:

– Jeg spilte innebandykamp på søndag, og laget spilte så bra at vi kom helt til finalen. Der tapte vi. Alle på laget mitt ble lei seg. Men jeg gratulerte motstanderne. Jeg syntes det var rettferdig at de vant. Vi møtte et bedre lag, forteller han.

På bakgrunn av denne historien har Emma valgt ut egenskapene «lagspiller», «å være seg selv» og «sosial intelligens» hos Marcus. Spesielt den siste egenskapen setter Marcus stor pris på:

– Jeg ble overrasket over det med sosial intelligens. Det gjorde det meg varm og glad inni meg å høre. Jeg har lyst til å bli politi, og da tror jeg det med lagspiller kan komme godt med, sier han.

Marcus tror en effekt av gruppearbeid og samtaler med en medelev på denne måten er uvurderlige:

– Jeg tror man vil bli mer aktiv i timene, tørre å svare og våge å være seg selv i klassen, sier han.

 

 

Å føle seg trygg

Nina Bjelke er læreren til denne helse- og oppvekstklassen. Hun er veldig fornøyd med entusiasmen rundt gruppearbeidet hun opplever hos elevene:

– Det er interessant å se hvordan konkrete oppgaver fungerer. Ungdommer trenger hjelp til å komme i gang med kommunikasjonen. I læreryrket er vi opptatt av at elevene skal føle seg trygge. Men når vi stiller spørsmålet «hva er det å føle seg trygg?», får man frem nyansene i følelsene våre. Etter høstferien skal disse elevene ut i praksis for første gang. Hvordan kan man da vinkle de egenskapene man har fått identifisert også profesjonelt?

Christiane Sofie Skahjem forteller at styrke-basert læring brukes på ulike måter. En metode er å la elevene jobbe sammen i par.

 

– Bedrer klassemiljøet

Deretter setter de seg sammen i gruppe og forteller om hvilke styrker de har tillagt hverandre og hvorfor. Til slutt tas dette i plenum i klassen, og slik blir alle i klassen litt bedre kjent med hverandres positive sider.

– En annen måte å jobbe med kortene på er å legge kortene på gulvet (gulvutgave) og be elevene velge en styrke de føler de har bruk for. Elevene skal da begrunne sine valg, og læreren og de andre elevene reflekterer rundt hvorfor akkurat denne styrken kan være til nytte både på skolen og i andre situasjoner.

 – Etter å ha jobbet med disse kortene en liten periode, ser vi at det har en positiv effekt på klassemiljøet. Når du kjenner dine medelever, er det hyggeligere å komme på skolen, og det føles i større grad trygt. Trygghet er helt nødvendig for at elevene skal lære så mye som mulig. I tillegg er bruken av styrker, kombinert med såkalte veikart, gode verktøy for å motivere elevene til å gjøre en innsats på skolen nå for å nå sine fremtidige mål. Slik kan det være lettere å motivere dem. Ikke for lærerens skyld, men for deres egen framtids skyld, sier Christiane Sofie Skahjem.

 

Powered by Labrador CMS