På Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik får unge flyktninger under 20 år tilbud om utvidet grunnskoleopplæring i inntil to år. I kombinasjonsklassen kan de også velge å ta fag fra videregående samtidig. Her fra venstre: Efrim Goitim Kiros, Nawid Angar og Milion Gebreselaise. Foto: Erik M. Sundt
På Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik får unge flyktninger under 20 år tilbud om utvidet grunnskoleopplæring i inntil to år. I kombinasjonsklassen kan de også velge å ta fag fra videregående samtidig. Her fra venstre: Efrim Goitim Kiros, Nawid Angar og Milion Gebreselaise. Foto: Erik M. Sundt

Listhaug vil strømlinjeforme voksenopplæringen

Regjeringen iverksetter nå flere tiltak for å hindre utenforskap blant voksne. Det skal etableres fem nye integrerings-mottak, karrièresentre i alle fylker og digital selvregistrering av kompetanse.

Publisert

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å bevilge 484,9 millioner kroner til styrking av integreringstiltak i 2017. Tiltakene er basert på forslagene i stortingsmelding 16 «Fra utenforskap til ny sjanse – samordnet innsats for voksnes læring», som ble presentert i februar i år.

Denne hovedsaken er også publisert i Utdanning nr. 18/2016

 

 

Etablering av fem integreringsmottak er et av de viktigste tiltakene i stortingsmeldingen. Regjeringen foreslår å sette av 19,9 millioner kroner til integreringsmottakene i 2017. Mottakene skal ligge i Steinkjer, Larvik, Bodø, Kristiansand og Oslo.

– Hvert integreringsmottak skal utvikle en egen modell for organisering, drift og måter å jobbe og samarbeide på. Innenfor de ulike modellene skal det tas i bruk insentiver og sanksjoner som kan motivere beboere til innsats og til å oppnå resultater. Beboere som ikke følger opp, vil bli flyttet til et ordinært mottak, sier Sylvi Listhaug.

Hun ser også for seg at det å for eksempel bestå språkprøver, kan belønnes med en pengebonus.

– Hvordan skal man klare å integrere alle, ikke bare dem som får plass på integreringsmottakene?

– Tiltakene i integreringsmeldingen skal bidra til raskere og bedre integrering av alle flyktninger. Integreringsmottak skal sørge for raskere integrering av nyankomne med høy motivasjon og sannsynlighet for å få opphold. Det viktigste for regjeringen er at flyktningene lærer norsk, kommer i arbeid, forstår og aksepterer de norske verdiene og blir aktive deltagere i et lokalsamfunn. Blant annet vil arbeidspraksis være en fast del av introduksjonsprogrammet som alle flyktninger må gjennom. Det gir mulighet til å lære språket gjennom arbeid, få arbeidserfaring og lære norsk arbeidsliv å kjenne, sier hun.

 

 

«Vi skal gi alle de nødvendige verktøyene for å integrere seg. Samtidig må vi forvente en betydelig egeninnsats.»
Sylvi Listhaug, innvandrings- og integreringsminister (Frp)

 

Listhaug varsler dessuten flere nye krav til innvandrerne.

– Blant annet skal kvinner i fødselspermisjon også delta delvis i introduksjonsprogrammet. I tillegg foreslår vi å bruke 50 timer til kultur- og samfunnskunnskap for at den enkelte ikke bare skal ha en språklig forståelse av det nye samfunnet, men i tillegg bli kjent med grunnleggende normer og verdier. Opplæringen skal gis på et språk den enkelte forstår. Verdier som likestilling, ytringsfrihet og barns rettigheter vil stå sentralt, sier Listhaug til Utdanning.

– Hvordan kan man sikre at etableringen av integreringsmottakene ikke truer lik rett til utdanning, eller fører til at vi får et A- og B-lag?

– Vi skal gi alle de nødvendige verktøyene for å integrere seg. Samtidig må vi forvente en betydelig egeninnsats. Integrering er ingen «kvikkfiks». Integreringsmottak er en av mange gode løsninger for å få flere godt integrert. Det å gi personer med høy sannsynlighet for opphold denne muligheten raskt, er ikke å skape A- eller B-lag, men å målrette integreringen, sier statsråden.

– Vox har fått ansvar for å utvikle et system for nettbasert selvregistrering av kompetanse blant flyktninger og asylsøkere raskt etter ankomst. Hvordan skal opplysningene kvalitetssikres?

– Vi tester nå en løsning hvor flyktningene selv skal registrere sin kompetanse. Dette skjer elektronisk, så tidlig som mulig mens de sitter i mottak. Slik kartlegges nyankomnes formelle eller uformelle utdanning, eller arbeidserfaring. Denne registreringen skal følges av karrièreveiledning, og informasjonen skal også følge personen gjennom systemet og vil gi viktig informasjon til bosettingskommunen. Opplysningene vil ligge til grunn for råd om arbeids- og utdanningsvalg, inkludert når en person skal søke om godkjenning av utdanning eller yrke. Godkjenning av medbrakt kompetanse skal gjøres på samme måte som i dag og med den samme kvalitetssikringen.

 

– Hvordan kan man sikre at flyktninger og asylsøkere enten får fullført studiene sine i Norge eller får brukt sin akademiske utdanning her? Hvor viktig er det for samfunnet å få utnyttet denne typen kompetanse hos innvandrere og asylsøkere?

– Norge har et godt og velfungerende system for generell godkjenning av høyere utdanning, i regi av NOKUT. Regjeringen har fra 2016 utvidet NOKUTs ansvar til også å godkjenne utenlandsk fagskoleutdanning, og utenlandsk fag- og yrkesopplæring. Vi ønsker at flyktningene skal komme i jobb så fort som mulig. Tidlig kompetansekartlegging kan bidra til å avdekke utdanningsnivå, arbeidserfaring, språkerfaring og annen relevant kompetanse, slik at det kan legges til rette for målrettede tiltak, som opplæring eller arbeid. Det er selvfølgelig viktig for regjeringen at personer som har en kompetanse det norske samfunnet trenger, får brukt den, sier hun. Det skal også opprettes et nytt tilbud med kompletterende utdanning for etterspurte yrker.

– I en del tilfeller er utdanningen de har med fra hjemlandet mangelfull og må kompletteres. Dette vil vi tilby for å sørge for at flyktninger kommer raskt i arbeid med det de kan, sier Listhaug.

 

UDF er kritisk til integreringsmottak

– Å flytte de mest motiverte til egne mottak kan gå på bekostning av lik rett til utdanning, advarer Solveig Hals i Utdanningsforbundet.

 

Andelen innvandrere og asylsøkere blant elevene i voksenopplæring har økt de siste årene. Ni av ti som tar grunnskoleutdanning for voksne, er nå minoritetsspråklige. Også blant voksne som tar videregående, har andelen minoritetsspråklige økt.

For mange voksne har møtet med det norske utdanningssystemet vært en vanskelig hinderløype. Det er dette regjeringen nå vil gjøre noe med. Særlig skal de mest motiverte få nye muligheter.

 

«Mangel på motivasjon er ikke det store problemet i voksenopplæringen, men manglende skolegang fra hjemlandet og at mange sliter med tøffe opplevelser fra fortiden»
Solveig Hals, Utdanningsforbundet

 

 

Tillitsvalgt i Utdanningsforbundet for de ansatte i voksenopplæring, Solveig Hals, er glad for at regjeringen nå endelig rydder opp i byråkratiet. Samtidig er hun kritisk til å flytte de mest motiverte til egne mottak.

Hun synes det er bra at karrieresentrene styrkes, men understreker at det er viktig at dette ikke går på bekostning av å styrke rådgivningstjenesten på skolene. Innvandrere og flyktninger har også et stort behov for sosialpedagogisk rådgivning, og egenregistreringen av utdanning krever også oppfølging av kvalifisert personale, understreker Hals som legger til:

– Planene om å få innvandrere og asylsøkere raskere i utdanning og jobb har min fulle støtte. Men ideen om et «hurtigspor» for de mest motiverte må ikke gå på bekostning av ett av Utdanningsforbundets aller viktigste grunnprinsipper; lik rett til utdanning for alle, advarer Hals.

– Hva er du mest kritisk til?

– Hvis de mest motiverte skal til integreringsmottak, er det da de umotiverte som blir igjen på de andre mottakene? Akkurat som i en vanlig skoleklasse mener jeg det beste er at alle går sammen, men at tilbudene selvsagt skal være tilpasset den enkelte. For å få til det ønsker vi oss først og fremst godt kvalifiserte lærere, kontaktlærere også i voksenopplæringen og dyktige rådgivere på skolene.

– Mangel på motivasjon er ikke det store problemet i voksenopplæringen, men manglende skolegang fra hjemlandet og at mange sliter med tøffe opplevelser fra fortiden.

 

 

Mange flyktninger og asylsøkere har slitt med å komme seg videre med skolegang og studier i Norge på grunn av strukturelle hindringer. Stortinget har nå endret opplæringsloven, slik at det er mulig å få utvidet rett til grunnskoleopplæring. I tillegg bevilges det 60 millioner kroner på årets statsbudsjett til at de som har videregående skole fra hjemlandet, kan ta de fagene de mangler for å få studiekompetanse i Norge, uten å måtte gjøre det som privatister.

– Vil ikke «hurtigsporet» gjøre det lettere å få flere ut i jobb og utdanning?

– Tidlig kartlegging av kompetanse er bra. Også mulighetene til utvidet grunnskole og fag den enkelte mangler i videregående. Det jeg er kritisk til, er organiseringen av tilbudet og trusselen om å havne tilbake på ordinært mottak hvis man ikke følger opp. Motivasjon er ingen statisk ting, sier Hals.

 

Vox skifter navn og får nye oppgaver

Vox har fått i oppdrag å utvikle en elektronisk løsning for selvregistrering av kompetanse for flyktninger. Registreringen skal skje digitalt.

– Gjennom å utvikle et system for digital selvregistrering av kompetanse, vil vi mye raskere kunne kartlegge hva den enkelte innvandrer eller flyktning har med seg av kompetanse fra hjemlandet. Det gjelder både utdanning, arbeidserfaring og språk, sier direktør Gina Lund i Vox til Utdanning.

Vox feiret sitt 15-årsjubileum i oktober 2016 og bytter nå navn til «Kompetanse Norge» fra nyttår 2017.

– Hvordan kan man kvalitetssikre at de selvregistrerte opplysningene er korrekte?

– Etter at opplysningene er registrert, vil den enkelte få tilbud om karrièreveiledning på karrierveiledningssentrene som nå er etablert i alle fylker, med unntak av Oslo. Handler det om utdanning som krever autorisasjon, vil vi henvise videre til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). De godkjenner utenlandsk høyere utdanning og har nå også fått ansvar for godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring samt fagskoleutdanninger, sier Lund.

– Det opprettes nå fem integreringsmottak som skal gi særlig motiverte flyktninger og innvandrere tilbud om et «hurtigspor» for å komme raskere i jobb og videre utdanning. Hva mener du om det?

– Vi ser på det som en fordel at de nyankomne kommer raskere i gang. I tillegg har Vox nå fått i oppgave å utvikle modulbaserte utdanninger der den enkelte kan komplettere med det de mangler av utdanning for å kvalifisere seg i Norge. Det vil blant annet bety at mange slipper å begynne helt på nytt med en utdanning de har fullført eller er i gang med i hjemlandet.

 

Larvik gir et spesielt tilbud til de unge

Larvik kommune i Vestfold har de siste årene gått nye veier for å bedre tilbudet til unge voksne. Kommunen skal få ett av de fem integreringsmottakene.

 

På Thor Heyerdahl videregående skole finnes et tilbud om utvidet grunnskoleopplæring til unge nyankomne innvandrere og asylsøkere. Deltakerne må være fra 16 til 20 år og ha kort botid i Norge. I kombinasjonsklassen kan elevene ta både grunnskolefag og fag fra videregående i to år. Målet er å gi dem et bedre grunnlag til å fullføre videregående opplæring.

 

Ordningen startet som et forsøk for ti år siden med dispensasjon fra opplæringsloven. Nå er tilbudet blitt permanent. I Larvik har de vært pådrivere for endringen i opplæringsloven fra 1. august 2016.

I 2015 kom det ekstra mange flyktninger til Norge, rundt 30.000. Det førte til at Thor Heyerdahl videregående har 105 elever i kombinasjonsklassene dette året. Elevene er delt inn i fire grupper med flere lærere i hver gruppe. Lærerne kommer fra den kommunale voksenopplæringen, grunnskolen og videregående. De har alle tilleggsutdanning i norsk som annetspråk, og flere av dem er tospråklige.

Utdanning møter to elever som begge har gått ett år i kombinasjonsklassen. Nå tar de første året på studieforberedende ved Thor Heyerdahl videregående. Begge har gått på skole i Damaskus i Syria.

– Det er nå to år og seks måneder siden jeg kom til Norge, forteller Gazal Al Falah (19) på flytende norsk. Familien hennes er egentlig fra Daraa, sør i Syria. Det var her opprøret mot regimet startet. Da urolighetene begynte, reiste familien til Damaskus. Senere flyktet de til Egypt og deretter til Norge.

 

Venninnen, Raham Al-Khatib (17), er palestiner, men har aldri bodd i hjemlandet. Hennes familie flyktet til Syria før hun ble født. Nå har hun bodd ett år og ni måneder i Norge. På Thor Heyerdahl har hun lært både norsk og andre grunnskolefag.

– Kombinasjonsklassen gir en god forberedelse til videregående skole. I tillegg har vi fått mange venner på vår egen alder blant elevene i kombinasjonsklassen og i andre klasser, sier Gazal og legger til: – Norsk skole er forskjellig fra skolene vi gikk på i Syria.

– Hva er den største forskjellen?

– Pensum er annerledes. Realfagene ligger på et mye høyere nivå i Syria. Men for meg var det likevel nyttig å ta matematikk på nytt, siden jeg må lære meg de matematiske faguttrykkene på norsk, sier Gazal.

De to elevene har valgt morsmålet som andre fremmedspråk. Karakteren i morsmål teller på vitnemålet. Elevene får ikke undervisning i arabisk, men leser på egenhånd og skal ta privatisteksamen på høyeste nivå. Lurer de på noe, spør de en av skolens tospråklige lærere.

En annen som har gått i kombinasjonsklassen, er Qurban Ali (18) fra Afghanistan. Han kom til Norge som 16-åring og enslig mindreårig asylsøker. Nå har han begynt på sitt tredje år i Norge. Qurban har gått to år i kombinasjonsklassen. Takket være gode karakterer kom han i høst inn på elektrofag på Thor Heyerdahl videregående.

– For meg har det vært tøft faglig, siden jeg bare har et par års skolegang fra Afghanistan, forteller Qurban.

– Hvordan var det å komme inn i skolemiljøet i Norge?

– Til å begynne med var det ikke enkelt. Jeg var helt alene i Norge og kunne ikke språket. Men takket være den gode opplæringen her, at jeg har jobbet hardt selv og at miljøet er bra på skolen, har jeg nå blitt kjent med mange norske elever. Nå gleder jeg meg til å gå på skolen hver dag, sier Qurban.

 

 

Inne i kombinasjonsklassen møter Utdanning Feruz Goytom Bahre (24) fra Eritrea. Hun gikk i kombinasjonsklassen skoleåret 2011/12. Etter å ha fullført tok hun de seks studiekompetansefagene gjennom Folkeuniversitetet. Nå er hun tilbake på Thor Heyerdahl i full jobb.

– Jeg har nå hatt full jobb som tospråklig assistent i kombinasjonsklassene i ett år, og det trives jeg veldig godt med, forteller Feruz.

Hun kan både tigrinja og arabisk i tillegg til norsk.

– Siden skolen nå har veldig mange nyankomne flyktninger fra Eritrea og Syria, er mine språkkunnskaper nyttige, sier Feruz.

Hun er glad for utdanningsmulighetene hun har fått i Norge.

– Vi som fikk plass i kombinasjonsklassen, er virkelig heldige. Vi blir fort integrert, og da er det enklere å fullføre en utdanning. I tillegg er det lett å få hjelp dersom du sliter med andre ting enn fag. Mange av flyktningene har opplevd mye vondt før de kom til Norge. Derfor betyr det mye at skolen har en bra helsetjeneste og dyktige rådgivere som er tett på, sier Feruz.

– Hva er bakgrunnen for at dere startet med kombinasjonsklassene?

– I mange kommuner plasseres nyankomne unge innvandrere og asylsøkere under 20 år på voksenopplæringen. Det å gå i samme klasse som mor og far, onkler eller tanter, har ofte fungert dårlig. Derfor ville vi forsøke andre løsninger, sier Ingeborg Kulseng, avdelingsleder ved Larvik kommunale voksenopplæring.

– Da jeg begynte å jobbe med voksenopplæring i 2002, så jeg raskt at ungdommene manglet kunnskaper også i andre fag. Når de slet i videregående, handlet det ikke bare om manglende norskferdigheter. Sammenlignet med elever som har ti års skolegang fra Norge, hadde våre elever et langt dårligere faglig utgangspunkt. Det ønsket jeg å forandre på, sier Kulseng til Utdanning.

 

 

Etter noen års omflakkende tilværelse, der de unge minoritetsspråklige elevene stadig måtte bytte lokaler, tok Kulseng kontakt med rådgiver og minoritetsspråkkoordinator Anita Lødrup ved Thor Heyerdahl videregående skole. Sammen sørget de for at kombinasjonsklassen fikk plass her.

– Fordelene med at ungdommene går på en vanlig videregående skole og ikke på voksenopplæringen, er at de lettere får venner på sin egen alder. Og hvis elevene lurer på noe, er dørene våre åpne. Her får de veiledning av både lærere og rådgivere hvis de ønsker det. Vi er seks rådgivere her på skolen, samt en miljøterapeut. Alle rådgiverne har både spesialpedagogisk kompetanse, sosialpedagogisk kompetanse og er karrièreveiledere, sier hun, og legger til at elever som har gått i kombinasjonsklassen, dropper sjeldnere ut enn de ordinære elevene.

I kombinasjonsklassene har elevene 30 timer i uka, fordelt på fagene norsk (11t), matematikk (6t), engelsk (4t), samfunnsfag (4t), naturfag (3t) og kroppsøving (2t).

– Fagene er nivådelte og timeplanlagt parallelt, slik at en elev for eksempel kan følge nivå 1 i engelsk og nivå 3 i matematikk. Norsknivået avgjør hvilken gruppe man tilhører i samfunnsfag og naturfag, forteller lærer i kombinasjonsklassen, Kari Brekke Nilsen.

– Undervisningen foregår i grupper på mellom 14 og 16 elever. Det gjør det lettere for lærerne å tilpasse lærestoffet og læringssituasjonen. De fleste elevene velger å gå to år i kombinasjonsklassen for å få best mulig grunnlag for videregående utdanning, forteller Nilsen.

 

 

 

Larvik får integreringsmottak

Ett av de fem integreringsmottakene skal ligge i Larvik i Vestfold.

 

Larvik læringssenter har fem ulike tilbud; 11 ukers norskkurs for nyankomne, utvidet grunnskoleopplæring for unge minoritetsspråklige elever på videregående skole, tospråklig fagopplæring, ordinær voksenopplæring og et lavterskeltilbud for dem utenfor skole og arbeid.

– Vårt opplæringstilbud er lokalisert på tre ulike steder. I tillegg gir vi tilbud til en svært mangfoldig gruppe voksne med behov for alt fra grunnleggende ferdigheter til høyere utdanning, sier virksomhetsleder Inger Hjortland ved Larvik læringssenter til Utdanning. 

Larvik asylmottak er i dag et desentralisert mottak med boliger spredt i hele Larvik kommune, i normale boligområder. Dette mottaket, som har eksistert siden 2008, skal gjøres om til integreringsmottak. 

– Vi har ikke fått noen dato ennå, men planen er at prøveordningen med integreringsmottak skal starte våren 2017. De 75 integreringsmottaksplassene skal opprettes innenfor eksisterende kapasitet på 150 mottaksplasser, 

Utviklingen av integreringsmottaket skal skje i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Larvik kommune og karrièresenteret i Vestfold.