Domkirken og katedralskolen i år 1800, malt som akvarell av Johan Fredrik Leonard Dreier. Proporsjonene er forskjøvet, domkirken ligger ikke så nær skolen. Den gamle kirkegårdsporten og -muren med overbygd tak ble revet i 1818.
Domkirken og katedralskolen i år 1800, malt som akvarell av Johan Fredrik Leonard Dreier. Proporsjonene er forskjøvet, domkirken ligger ikke så nær skolen. Den gamle kirkegårdsporten og -muren med overbygd tak ble revet i 1818.

Ved Norges eldste skole tjente lektorene mer enn rektor

En gang i tiden tjente lektorene mer enn rektor ved Norges eldste skole.

Publisert

Trondheim Katedralskole ligger den dag i dag på historisk grunn, rett ved nasjonalhelligdommen Nidarosdomen. Skolen har i tidlige tider ligget enda nærmere domen, rett ved siden av Erkebispegården, for dem som er litt lokalkjent. Skolens historie går tilbake til 1080. Assisterende rektor ved skolen, Reidar Volden, tror imidlertid den har oppstått tidligere enn det.

– Olav Kyrre kunne lese og skrive i 1066. Han må ha lært det i Trondheim. Vi har ingen skriftlige kilder før 1080, men det er grunn til å tro at en eller annen form for skole ble drevet her, før den tid, forteller Volden.

Da Olav den hellige skulle gravlegges i 1031, ble han gravlagt av geistlige som kunne sin liturgi, noe som historikere mener de må ha lært i Trondheim. I hvilken form og omfang denne opplæringen fant sted, vet man ikke.

 

Kirken og skolen

Schola Catedralis Nidrosiensis, som er skolens opprinnelige navn, er Norges eldste skole. Ulike historiske kilder peker på at skolen i hvert fall hadde fem ulike plasseringer frem til der den i dag ligger, ifølge Torbjørn Baustads bok om Trondheim Katedralskoles eldste bygning, Harsdorffbygningen.

En periode mottok elevene til og med undervisning inne i Nidarosdomen, i det lille kapellet som ble kalt Lektoriet. Det ble undervist der frem til 1573. I ett og samme rom ble det undervist i ulike fag i alle de fire hjørnene, så åpen skole har vært benyttet i uminnelige tider.

– I tidlige tider var skolen veldig knyttet til kirken. Biskopen ledet skolen og var med på å tilsette rektor, forteller Volden, som blant annet har vært historielærer.

Den eldste delen av skolen er Harsdorffbygningen fra 1787, som fortsatt brukes.

– De var høye før i tiden, spøker Volden mens han åpner en av de mange høye dørene i den gamle skolebygningen.

 

Skrytevegg

På veggene henger det minneplater i marmor over tidligere tiders elever. Her finner en blant annet navn som Olav Kyrre, Peter Wessel Tordenskjold og Thomas Angel.

I tillegg til å være skole inneholder også bygget en festsal som Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab disponerer, helt fra bygget sto ferdig. Vitenskapsselskapet i Trondheim ble stiftet i 1760, nesten 100 år før Oslo fikk et lignende selskap i 1857, Det Norske Videnskaps-Akademi.

– Da bygningen ble tatt i bruk, var det 47 elever her, i tillegg til bolig for rektor og lektorer. På loftet bodde hørerne, forteller Volden.

– Hva er en hører?

– Det var gjerne nyutdannede prester som hadde som oppgave å høre elevene i lekser, forklarer Volden.

 

Fjøs blir skole

Skolens eldste bygning ble innviet i 1787. Fra den perioden vet en mye om skoledriften.

– Lektorer hadde oftere høyere lønn enn rektor, forteller Reidar Volden.

I bakgården hadde derimot rektor både fjøs og stall, der han holdt husdyr. Rektor fikk også kjøpe Gløshaugen gård, der det i dag er campus for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Gården fulgte rektoratet. Fjøset ble senere omgjort til undervisningsbygning, men ble revet i 1959.

Etter en skolereform i 1806 ble det besluttet at rektor skulle ha fast lønn i kontanter, og derved bortfalt retten til avlsgård. Gløshaugen ble solgt.

Også i tidligere tider ble driften av skolen finansiert via gårdsdrift. Frem til reformasjonen i 1537 sto Domkapitelet i Nidaros for driften av skolen, og i erkebiskops Aslak Bolts jordbok nevnes flere gårdsbruk som ga av inntekten sine for å drifte skolen.

Etter reformasjonen overtok staten ved kongen ansvaret for skolen.

 

Fra latin til dans

I middelalderen ble elevene undervist i sju fag. De grunnleggende fagene var grammatikk, logikk og retorikk. De øvrige fagene var musikk, aritmetikk, geometri og astronomi. En antar at grammatikk var spesielt vektlagt i og med at faget omfattet det latinske språket, som ble brukt i kirken og som lærebøkene var tuftet på. Elevene ble kalt prestlinger og lærersveinn. Den dag i dag tilbyr skolen latin som valgfag.

– Vi tilbyr en lang rekke valgfag i dag. I samarbeid med de andre byskolene har vi et meget bredt tilbud, sier Volden.

Skolen samarbeider med Thora Storm videregående skole i sentrum. Det er gåavstand mellom skolene.

Skolen har vært gjennom mange reformer. I dag tilbyr den utdanningsprogram for medier og kommunikasjon, musikk, dans og drama, studiespesialisering og International Baccalaureate.

 

Straffemetoder

Disiplinen var tøffere ved skolene i tidligere tider. Skolens segl består den dag i dag av en ferle og et ris.

– Vi har en ferle som henger på rektors kontor. Rektor brukte den til å straffe elever som hadde gjort noe galt. Man slo enten på ryggen eller over hånden, forklarer Volden.

Ferlen består av en trekule på om lag ti centimeter i omkrets, plassert på et treskaft. Det ble ansett som et verdighetssymbol for rektor, mens hørerne brukte ris som straffemetode.

– Det finnes historier om de som fikk kraftige øretever omtrent daglig, forteller Volden, som selv har vært elev ved skolen.

– Nei, det var ikke i min tid her.

 

Kongens ur

I 1848 ble det opprettet fire stipendier, den gang à 32 speciedaler. I og med at stipendiene ble opprettet, kunne altså fire fattige som viste gode evner, få muligheten til å ta utdannelse.

– Men elevene som gikk her, kom i hovedsak fra borgerskapet, forklarer Volden.

Stipendiene deles ut den dag i dag, men som tre legater og Kongens ur.

Skolen bestyrer de tre legatene som kan søkes av nåværende eller tidligere elever: Hildur Amdals legat for kvinnelige studenter innenfor engelsk språk, kultur og litteratur; Peder Olivarius Eggens legat for teologistudenter; og Asbjørn Byes legat for trengende elever ved skolen, i tillegg til Kongens ur. Prisen ble innstiftet av kong Karl Johan og gikk opprinnelig til fattige og flinke elever. I dag tildeles den fremragende elever med sosialt engasjement.

– Som eneste skole i landet får vi hvert år penger fra Slottet for å gi en pris til elever som har utmerket seg positivt. Ikke bare karakterene teller, en må også gjøre seg bemerket på flere områder. Det hender vi sender pengene tilbake hvis vi ikke har verdige kandidater, forteller Volden.

– Når begynte skolen å ta inn jenter?

– Den første jenta begynte her i 1884, men først rundt 1912 ble flere jenter elever her ved Katta.