Rødt kort til kunnskapsministeren

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har glemt elevene som trenger spesialundervisning.

I disse dager, herr kunnskapsminister, soler du deg i glansen av hva du har oppnådd med innskjerping av fraværsreglene i videregående skole. Hva mener du at du fortjener når det gjelder de svakeste i skolen, de 49.000 med spesialundervisning? Undertegnede vil uten å nøle tildele deg rødt kort!

Du har vært så opptatt av læringsmiljøet med dyktige lærere, deres mastergrad og studiepoeng, men du har fullstendig glemt de 49.000 elevene, i snitt to pr. klasse, som daglig får spesialundervisning i norsk skole. Halvparten av undervisningen skjer med ukvalifiserte lærere. Disse elevene får ikke kompetente lærere, som du jobber skjorta av deg for å skaffe til de flinke elevene.

De svake elevene plasseres i oppbevaringsgrupper med tilfeldig gruppesammensetning og faglig innhold.

En elev med dysleksi, Daniel Lie, forteller til Aftenposten at han etter fem års spesialundervisning i engelsk kunne tallene og si hva han heter på engelsk. Dyslektikere er langt fra dumme, mange ganger er de meget begavet i alt annet enn å holde orden på bokstaver og ortografi.

Grunnlaget for at Barneombudet uttaler seg meget kategorisk og entydig om manglene ved spesialundervisning, er kvalitative intervjuer med 24 elever og en rekke foreldre. De har hatt innsyn i ca. 100 klagesaker og gått gjennom relevant forskning for å se hvordan spesialundervisning foregår. Sluttkonklusjonene legges fram våren 2017, men media har fått tilgang til deler i forbindelse med Lucy Smiths barnerettighetsdag.

Barneombudet krever at elever med spesialundervisning får lovfestet rett til opplæring av kvalifiserte lærere. I min uvitenhet trodde jeg man allerede hadde lovhjemmel i bøtter og spann som skal sikre våre barn og unge utdanning?

Det bemerkelsesverdige i denne saken er at tilstanden har surret og gått med årene uten at man har kunnet bidra med tiltak som kunne gi forbedring og som alltid er det de svake som lider. For å snu en kritikkverdig skolepolitikk må fokus deles mellom topp og bunn. Når man vet at for eksempel dyslektikere er ressurssterke elever som pines gjennom 10 år med dysfunksjonell spesialundervisning, er det så man kan bli forbannet.

Forandringene må komme nå! Ingen forsinkede utvalg og råd trenges for å si at tilstanden er som den er. Det gjenstår å se hva Skole-Norge kan skape av bedring for de 49.000 elevene. Jens Bjørneboe skrev romanen «Jonas» for 60 år siden. Han tok opp utvelgelse til spesialundervisning, organisering av undervisningen og stigmatisering av elevene. Barneombudet tar opp lignende forhold i dag, og mye tyder på at vi har lite å være stolt av vedrørende spesialundervisning. Hvorfor mangler vi evnen til å hjelpe dem som trenger det mest?