Sander (11) trykket på Hjerteknappen - nå er han ikke alene i friminuttene lenger

I pandemien fikk skoleelevene i Nordre Follo kommune en digital inngangsport til hjelpeapparatet. Etter at Sander (11) trykket på Hjerteknappen, er han ikke alene i friminuttene lenger.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg følte meg alene ute i friminuttene, jeg hadde ingen å være med, sier Sander.

11-åringen er en velfungerende gutt på alle måter, men denne våren trengte han litt hjelp. Da han begynte i femte klasse i høst, ble trinnet delt inn i nye klasser, og han kom ikke i klasse med noen han kjente. Sander følte at han mistet kontakten med vennene sine.

Men han hadde ikke lyst til å si noe hjemme.

– Jeg vet ikke helt hvorfor. Det var bedre hvis noen andre sa det, og jeg kjente litt på at mamma og pappa ikke skulle bli urolige, forteller han.

Løsningen fantes allerede på Teams. Et lite rødt hjerte nederst på skjermen, Hjerteknappen. Etter at Sander trykket, gikk det bare noen timer før helsesykepleier ved Finstad skole, Maryan Olberg, stod i døra til klasserommet og ville snakke med ham.

Med et tastetrykk på Hjerteknappen kan elevene i alle skolene i Nordre Follo få hjelp.
Med et tastetrykk på Hjerteknappen kan elevene i alle skolene i Nordre Follo få hjelp.

– En solskinnshistorie, mener Olberg.

Denne våren hadde det gått to år siden alle skoler og barnehager måtte stenge dørene på grunn av koronapandemien. Siden gikk det vekselvis mellom ulike smittevernnivåer og grønne, gule og røde trafikklys. Mange barn og skoleelever måtte være hjemme i dagevis, ofte ukevis av gangen. De to årene var den direkte årsaken til at Hjerteknappen så dagens lys på skolene i Nordre Follo i Viken.

En ting var søkelyset på de sårbare og risikoutsatte elevene som allerede var i systemet, verre var det å plukke opp de som ikke var i systemet, forklarer Hanne Hammond-Moe, helsefaglig rådgiver i Nordre Follo.

Ikke minst var rapportene fra Folkehelseinstituttet og Kjøs-utvalget med på å få dem til å innse at flere barn og unge slet på hjemmebane.

– Vi fikk rapporter om at mange elever som ikke slet på forhånd, begynte å slite under pandemien. Det gikk på hvordan de opplevde ikke å være på skolen, at de var sosialt distansert, at de ikke fikk være med i fritidsaktiviteter, og måtte følge digital undervisning, sier Hammond-Moe.

– For veldig mange er det en terskel å komme hit, forklarer helsesykepleier Maryan Olberg ved Finstad skole, Nordre Follo kommune.
– For veldig mange er det en terskel å komme hit, forklarer helsesykepleier Maryan Olberg ved Finstad skole, Nordre Follo kommune.

Undersøkelser gjennomført av Folkehelseinstituttet under pandemien viste at de yngre var blant gruppene som var spesielt utsatt med tanke på ensomhet. De så også at bruken av psykiske helsetjenester endret seg blant barn og unge under pandemien, med adskillig færre konsultasjoner enn normalt for barn og unge i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Da Koronakommisjonen la frem sin siste rapport i april i år, var en av konklusjonene at regjeringen ikke lyktes med sin strategi om å skjerme barn og unge. En av årsakene, sier kommisjonen, er at ansatte i skoler og barnehager ikke ble prioritert for vaksiner, og at skoler og barnehager dermed måtte redusere sitt tilbud.

– Under hele pandemien har det vært lagt til grunn at de sårbare barna skal ha et tilbud på skolen, men det er likevel begrenset kunnskap om hvordan det har vært praktisert. Det finnes ingen entydig definisjon av sårbar, og vår konklusjon er at skolene ikke klarte å fange opp alle de sårbare barna, sa kommisjonsleder Egil Matsen da han la frem rapporten.

– Forskning tyder på at de som strevde mest i utgangspunktet, har sakket ytterlig etter faglig og også strever sosialt. Skoleeiere har opplyst til oss at flere kull med barn og unge har mistet trening i å ha fysisk undervisning og i de sosiale rammene som gjelder på en skole. Samlet mener vi å se noen urovekkende tendenser, sa han.

I Nordre Follo gikk situasjonen fra vondt til verre i januar 2021, da landets første tilfeller av Delta-varianten av koronaviruset ble påvist her. Alt ble stengt ned, og kommunen ble lukket for omverden. Blant tiltakene var rødt nivå i barnehagen, barneskolen og ungdomsskolen, digital undervisning i videregående skole, stans i breddeidretten for voksne og barn og stans i fritidsaktiviteter. Dette var tiltak som rammet barn og unge direkte.

– Vi måtte spørre oss: Hvordan klarer vi nå å få tak i dem som sliter? Vi vet ikke navnet på dem, men vi vet at mange sliter. Da kom ideen om Hjerteknappen; en digital port inn til hjelpeapparatet, forteller Hanne Hammond-Moe.

Skolehelsetjenesten har hatt tilbud og vært til stede, understreker hun.

– Men det fordrer fysisk tilstedeværelse og er i hovedsak tuftet på at eleven banker på døren. Nå dukket tanken opp om at nå som elevene bruker digitale medier hele tiden, vil det å kunne trykke på en knapp på pc-en for å komme i kontakt med gode hjelpere, være en mulighet.

Når andre elever

Etter bare noen få måneder startet de med et forsøk med knappen på to av kommunens skoler. En av dem var Kråkstad barne- og ungdomsskole. Der er Cathrine Næss Fiske helsesykepleier.

– Selv om alle helsesykepleiere har det vi kaller åpen dør, er den terskelen for høy for noen. For disse elevene er det lettere å trykke på Hjerteknappen, sier hun.

De fleste henvendelsene dreier seg om psykisk helse, ifølge Fiske.

– Når en elev trykker på Hjerteknappen, henter vi ham eller henne i klassen, eller vi sender melding på Teams. Noen ganger følger vi opp med flere samtaler, andre ganger henviser vi videre. Det gjør også at vi får plukket opp alvorlige ting.

Pandemien har ført til flere henvendelser generelt til helsesykepleierne.

– Vi har også flere tilfeller der foreldre og lærere tar kontakt. Det går på psykisk helse, angstrelatert atferd, tristhet, ensomhet, noen føler frykt, noen føler seg utenfor – og vi opplever at det har vært en økning av dette også etter pandemien.

Selv om antallet henvendelser via Hjerteknappen ikke er så mange, mener hun at de når andre elever enn dem som banker på døra.

– Det er mer lettvint å trykke på knappen enn å komme på døra, mener Sander. Da han trykket på Hjerteknappen, kom skolens helsesykepleier til klasserommet.
– Det er mer lettvint å trykke på knappen enn å komme på døra, mener Sander. Da han trykket på Hjerteknappen, kom skolens helsesykepleier til klasserommet.

– Noen elever sier de ikke klarte å banke på døra, men klarte å trykke på Hjerteknappen. Det har vært noen elever som ingen av oss har greid å fange opp før, sier Cathrine Næss Fiske.

Katrine Havsberg, kontaktlærer for Sander og femteklassen hans på Finstad skole, mener Hjerteknappen er blitt en god arena for barn til å si ifra om at ting ikke er ok.

– Vi har elevsamtaler to ganger i året, men det går jo lang tid imellom de samtalene, om elever trenger hjelp. Det kan også være vanskelig å ta tak i læreren i friminuttet, eller på tur ut av klasserommet. Med Hjerteknappen kan de sitte hvor de vil, og gjennom den gi beskjed om at du ikke har det så bra, sier hun.

– Synes elevene det er vanskelig å komme til en voksen selv, blir de isteden oppsøkt av en voksen hvis de har trykket. Vi tenker det er lettere for mange. Hjerteknappen har også en lav terskel ved at den kan trykkes på ved mindre alvorlige tilfeller. Noen ganger trenger kanskje eleven bare en prat, andre ganger avdekkes mer alvorlige ting.

Hjerteknappen blir derfor en ærlig måte for elevene til å si ifra om hva man står i, mener Havsberg. Samtidig kan det også være ting eleven ikke har lyst til å si til læreren sin.

– Ikke alle elever har en nær relasjon til læreren sin. Og noen ganger kan læreren også være en del av årsaken til at eleven ikke har det bra. Da blir dette en kjempefin måte å si ifra om at ting ikke er så ok, mener Havsberg.

Hadde kanskje ikke turt

Sander smiler forsiktig der han sitter i den samme sofaen han satt i sammen med helsesykepleieren for noen få måneder siden.

– Etter at jeg trykka, kom Maryan til klasserommet, og så gikk vi hit og pratet om det, sier han.

Sammen kom de frem til noen tiltak som de mente kunne hjelpe Sander, som de tok videre med kontaktlærer og Sanders foreldre. Sammen med kontaktlærer la de en plan for en vennskapsgruppe, der Sander fikk være med venner han kjente fra de første årene på barneskolen.

Helsesykepleier Maryan Olberg kikker på 11-åringen.

– Og foreløpig kan vi vel si at det er veldig vellykket, smiler hun.

Åtte elever er i gruppen til Sander, et tilbud også flere av elevene nå skal få. Ikke alle har behov, men tanken er at de godt kan bli litt kjent på tvers av klassene, slik at de også tør å oppsøke hverandre i friminuttene, forklarer Olberg.

Sander har også fortalt de andre i klassen om hvordan han har hatt det. Det har han opplevd som positivt.

– De har begynt å spørre meg mer på fritiden og på skolen om jeg vil være med på ting, forteller 11-åringen.

Helsesykepleier supplerer:

– Sander beskrives som en veldig snill, empatisk og hyggelig gutt av alle. Det er bare positive ting både fra lærere og elever. Men det eneste er at han er litt forsiktig med å ta kontakt. Så det har vi heldigvis fått litt bevissthet rundt. Sander tør mer å oppsøke andre, nå som han har blitt litt kjent med de andre gjennom vennskapsgruppen.

Hvorvidt 11-åringen hadde tatt kontakt med skolehelsetjenesten uten Hjerteknappen, vet han ikke helt.

– Ja, kanskje … Eller kanskje jeg ikke hadde turt, sier han og nikker mot helsesykepleier Olberg.

– Det er lettere å trykke på enn sånn knapp enn å komme her på døra. Da ble det Maryan som skulle komme til meg.

Mammaen til Sander er veldig glad for at sønnen hennes ba om hjelp via Hjerteknappen.

– Jeg synes det var modig gjort, og er veldig glad for at han turte. Vi har bare støttet han i det at han tok ansvar for å oppsøke noen, understreker hun.

Hun forteller at tiltaket med vennskapsgruppen har virket.

– Sander har fått lov til å velge noen av de gamle vennene sine i den vennskapsgruppa, og har plukket ut noen han følte seg trygg på, og som han hadde tilknytning til. Det ble en trygghet å gjenoppta kontakten med dem, forklarer hun.

Sander nå er i vennskapsgruppe med og
Sander nå er i vennskapsgruppe med og

At sønnen har vært åpen, har hatt positive ringvirkninger.

– Han har sagt det selv, åpent og ærlig – hvordan han har hatt det, og det virker som om det er mottatt bra. Det er ingen som har sagt noe negativt, eller noen som har ledd. Sander har alltid vært både veldig snill og inkluderende, og han har alltid vært godt likt. Men mye forandrer seg når de blir eldre, da er det lett for at relasjoner endres, innser moren.

Hun mener Hjerteknappen er et fint tiltak.

– Det gjør det enklere for elevene å ta kontakt. Det er på en måte en alarm, som blir det første steget for barna, uten at de trenger å si noe. Hvis det blir brukt på riktig måte, er det nok en ting mange barn og unge kan få nytte av på en eller annen måte. Det virker veldig positivt, og jeg skulle nesten ønske at det hadde vært sånn da jeg var liten.

I Sanders tilfelle var kontaktlærer Katrine Havsberg en naturlig del av oppfølgingen. I mer alvorlige tilfeller blir andre instanser koblet på.

Mammaen til Sander er veldig glad for at sønnen hennes ba om hjelp via Hjerteknappen.
Mammaen til Sander er veldig glad for at sønnen hennes ba om hjelp via Hjerteknappen.

– Vi blir involvert via helsesykepleier etter at knappen trykkes på, så jeg får ikke vite noe før jeg blir koblet på. Det handler om personvern og taushetsplikt overfor eleven, understreker lærer Katrine Havsberg.

Noen utfordringer er det likevel også med Hjerteknappen, innser helsesykepleier Maryan Olberg.

– Hjerteknappen er vår «digitale åpen dør» og har ikke en akuttfunksjon. Vi har arbeidstid fra åtte til halv fire, og om noen trykker for eksempel fredag ettermiddag, vil de ikke få hjelp før mandag. I ferier vil Hjerteknappen være betjent av en helsesykepleier, men ikke nødvendigvis av den helsesykepleieren eleven kjenner fra sin skole. Det er også en sårbarhet på skoler med en helsesykepleier ved sykdom, sier hun.

Kommet for å bli

Det som begynte med noen få pilotskoler, ble fra desember i fjor rullet ut til alle kommunens 21 skoler. I begynnelsen var de fem stykker som betjente Hjerteknappen sentralt og tok kontakt med helsesykepleier på den aktuelle skolen. I dag er det skolehelsetjenesten på den enkelte skole som driver Hjerteknappen og oppfølgingen av dem.

– De er på skolen og er i kontakt med alle elevene, forklarer rådgiver i kommunen, Hanne Hammond-Moe.

Hun forteller at skolene så langt har hatt nesten 200 henvendelser fra elever via Hjerteknappen. De er nå i gang med evaluering av ordningen; hvordan dette har fungert og hvordan de kan forbedre tjenesten. At en digital inngangsport til helsesykepleieren på skolen er kommet for å bli, er Hammond-Moe trygg på.

– Barn og unge er på digitale plattformer, så vi må se på mulighetene fremover og hvordan vi kan videreutvikle den, kanskje med en chattefunksjon. Barn og unge må involveres videre, de er jo på digitale plattformer, og kan være med å si oss noe om veien videre.

Områdeleder Katti Anker Teisberg:

– Ulike lovverk gjør samarbeidet mer krevende

Etableringen av Hjerteknappen har bydd på noen utfordringer, ifølge områdeleder Katti Anker Teisberg.

– Vi har en IT-avdeling som er veldig løsningsorientert, og som jobbet frem de tekniske løsningene, som kom i tillegg til innhold og lovverk. For å kunne etablere Hjerteknappen måtte vi gå mange runder i det tverrfaglige teamet for å komme frem til en enhetlig profil. Vi har ulike beslutningslinjer og jobber under forskjellige lovverk, forklarer Teisberg, som er områdeleder for de 21 skolene i Nordre Follo kommune.

Katti Anker Teisberg.
Katti Anker Teisberg.

Det skjerpede GDPR-lovverket gjorde også at de måtte tenke grundig gjennom hvordan dette kunne organiseres.

– Blant annet hvordan vi skulle journalføre disse henvendelsene. I skolen jobber vi under ett regelverk, helsesykepleiere og psykologer et annet regelverk. Ulike lovverk gjør samarbeidet mer krevende. Vi samarbeider om de samme elevene og foreldrene, men så gjør lovverket at det blir vanskelig likevel. Det tok tid å løse, og vi trengte å gå mange runder for å sikre at det ble gjort riktig.

Flere var bekymret for hvorvidt de skulle klare å gjøre dette uten for mye unødvendig byråkrati, forteller Teisberg.

– Og så var det også en bekymring om hvorvidt vi skulle klare å håndtere det. Om det at det bare ble en knapp å trykke på, ville føre til at henvendelsene veltet inn. Men den vurderingen gjorde vi, og konklusjonen ble at hvis det skjer, må vi omprioritere innsatsen vår. Vi vil ha tak i de elevene som ikke har det bra.

Med hittil om lag 200 henvendelser, er det i overkant hundre som var reelle og der elevene har fått hjelp.

– Vi er glade for de henvendelsen vi har fått. Og vi er veldig fornøyde med at dette tilbudet nå finnes, og at det viser seg at det virker, sier Teisberg.

Tidligere i år fikk de kommunens innovasjonspris for den digitale nyvinningen.

Etter noen måneder med Hjerteknappen tilgjengelig på alle kommunens skoler, jobber de nå med å gjøre knappen enda bedre kjent og synlig for alle elever og andre involverte.

– Vi må sørge for å øke kjennskapen til Hjerteknappen ytterligere, blant elever og foreldre og på skolene. Nå jobber vi med å få informasjon om dette ut på flere plattformer, blant annet å gjøre det mer synlig på hjemmesiden vår.

Koronakommisjonens seks anbefalinger

I sin sluttrapport understreker Koronakommisjonen at pandemien har fått store konsekvenser for barn og unge.

Koronakommisjonen mener regjeringen ikke lykkes med å skjerme denne gruppen, slik målet var, blant annet fordi ansatte i skoler og barnehager ikke ble prioritert for vaksine.

– Barn, unge og unge voksne har stått i en spesiell situasjon gjennom pandemien: De har i liten grad blitt alvorlig syke, men smitteverntiltakene har lagt vesentlige begrensninger på livsutfoldelsen deres gjennom en viktig livsfase, heter det i rapporten.

Kommisjonen ble oppnevnt av Solberg-regjeringen allerede i april 2020 for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien. Siden april i fjor har den vært ledet av Egil Matsen, professor i samfunnsøkonomi.

I sin rapport peker Koronakommisjonen blant annet på at ensomhet og isolasjon har rammet en del ungdom særlig hardt og kan ha ført til at flere har utviklet psykiske plager under pandemien.

I rapporten lister de opp seks anbefalinger for videre arbeid:

  1. Kommisjonen anbefaler at staten er mest mulig enhetlig i kommunikasjonen med kommunene og gir klare og entydige prioriteringer. God koordinering på statlig nivå, der riktige aktører involveres på riktig tidspunkt, er avgjørende for å få dette til.
  2. Kommisjonen anbefaler at samarbeidet i koordineringsgruppen for tjenester til sårbare barn og unge videreføres etter pandemien. Dette vil styrke beredskapen for neste krise som rammer barn og unge.
  3. Kommisjonen anbefaler at myndighetene tar initiativ til en bredere diskusjon om hvilken kompetanse kommuner av ulik størrelse trenger for å gjøre gode vurderinger i kritiske situasjoner.
  4. Kommisjonen anbefaler at beslutningstagere på alle nivåer etablerer gode prosedyrer for å involvere barn og unge i beslutninger som berører dem. Prosedyrene bør utformes med tanke på at de også skal fungere i kritiske situasjoner.
  5. Kommisjonen anbefaler at myndighetene følger med på utviklingen de nærmeste årene og setter inn tiltak som kompenserer for manglende læring i den grad det er mulig og nødvendig.
  6. Kommisjonen anbefaler at kunnskapen som finnes hos statsforvalterne og Utdanningsdirektoratet, systematiseres og tilrettelegges for forskningsformål. Norge trenger forskningsbasert kunnskap om hvordan barn og unge i ulike deler av landet har vært berørt av tiltak, og hvilke konsekvenser tiltakene har hatt.
Powered by Labrador CMS