Normbryting betyr ikke at vi har et mangfold av kjønn

I et svar til Stig R. Wigestrands innlegg «Vi må snakke sant til barn om kjønn» lister Kristin Fredwall opp beskrivelser fra Store norske leksikon av hva bjørk, gran, Nordpolen og mennesker er, og hevder deretter at fordi mennesker er «noe mer enn trær og poler» vil innlegget til Wigestrand være ubehagelig å lese for mennesker som bryter med normer for kjønn. 

Vi forstår ikke helt Fredwalls slutning her. Mennesker har i likhet med trær biologisk kjønn, men i motsetning til trær har mennesker også stereotypier og normer knytta til kjønn – som de fleste mennesker på en eller annen måte bryter. De færreste lever opp til alle kjønnsstereotypier, heldigvis. Vi mener sjølsagt ikke at de som bryter med kjønnsnormer eller som opplever ubehag knytta til sånne normer, skal møtes med at de «tenker feil». Snarere fortjener de å bli tatt på alvor, og å bli støtta i at det er greit å være annerledes. 

Men åssen kan det hjelpe dem at kjønn skal si noe om dem utover å være en biologisk beskrivelse? Vi er redd det er mer til skade enn gagn å presentere det som viktig ved kjønn at det viser til noe utover det reproduktive kjønnet – som for eksempel disse stereotypiene.

Forskjellen mellom biologisk kjønn og kjønnsroller

Videre framstiller Fredwall det som om Wigestrand ikke forstår forskjellen på biologisk kjønn og kjønnsroller eller samfunnets oppfatninger om kjønn:

«Selv i «transbevegelsen», som Wigestrand kaller det, er det stor enighet om at det finnes to reproduktive kjønn. Likevel er vi mennesker, og for oss er kjønn mer enn reproduksjon. Det er også juridisk, en sosial konstruksjon, og handler om identitet. Jeg vet ikke hvordan det er med Wigestrand, men jeg er glad for at mennesket er mer enn sin evne til reproduksjon.»
(Fredwall på utdanningsnytt.no, 8. september 2023)

Det er klart at mennesker er mer enn sin evne til reproduksjon – ingen enkeltstående biologiske faktorer omfatter alle egenskapene våre. I samfunnet kategoriserer vi rett som det er mennesker etter ulike egenskaper. For eksempel må man være 18 år for å stemme og kjøpe alkohol, og man må være 16 eller yngre for å kjøpe barnebillett på bussen – men det betyr vel ikke at vi mener at mennesker bare er alderen sin?

Spørsmålet vårt er hvorfor menneskers egenskaper, som personlighet, væremåter og interesser, i det hele tatt skal knyttes til kjønn? Dette er en unødvendig komplisering av begrepet kjønn. Frihet til å være den man er, blir lettere dersom kjønn kun er en biologisk egenskap, som høyde eller hudfarge, og man kan ha akkurat den personligheten, interessene og tankene man vil. Om vi knytter disse egenskapene til kjønn, kommer vi neppe lenger i kampen for å frigjøre oss fra trange kjønnsroller.

Kjønn og identitet

Kjønn handler om identitet, sier Fredwall. Ja, kjønn henger på ulike måter sammen med identitet, men at begrepet kjønnsidentitet på mange arenaer er i ferd med å ta over for biologisk kjønn, kan da umulig gjøre det enklere å se sin identitet og personlighet som mindre avhengig av biologisk kjønn. På Bufdirs nettsider forklares kjønnsidentitet som «en persons indre opplevelse av å være kvinne, mann, både kvinne og mann eller ingen av delene». 

Det er vanskelig å forstå hva det vil si å identifisere seg som et kjønn om kjønnskategoriene ikke skal forstås med utgangspunktet i noe biologisk. At vi identifiserer oss med eller bort fra et kjønn, må jo være knytta til om vi opplever at framtredende konnotasjoner til biologiske kvinner og/eller menn passer oss – og når dette altså ikke skal være kjønnsorganene vi har oppdaga at vi har, så må det vel være stereotypiene? Det høres ikke fristende ut å la stereotypier ta over for biologisk realitet.

Hvis en gutt identifiserer seg mer med jenter enn med gutter (som noen gjør), skal det bety at han er jente? Hva betyr i så fall ordet jente, annet enn «person som oppfyller samfunnets normkrav til jenter»? Skulle ikke målet med denne kampen være at man kan være den man vil, elske den man vil, gjøre de karrierevalga man vil, kle seg som man vil osv., uavhengig av om man er født som jente eller gutt?

Tidligere blei jenter som brøyt med den klassiske kjønnsrollen for jenter, kalt for guttejenter. Det begrepet liker vi ikke, fordi det impliserer at jenter som er tøffe, liker å være aktive og som tåler en støyt, likner mer på gutter enn jenter. Hurra for jenter og gutter som «bryter med normer for kjønn»! Risikoen ved å bruke alle mulige egenskaper, istedenfor biologi, for å plassere folk i kjønn, er at normbrytende jenter og gutter fort faller utenfor «jenteboksen» og «gutteboksen». Har vi da kommet lenger, eller har vi gått et skritt tilbake?

Kvinnefellesskap

Som for mange andre kvinner har det vært viktig for oss å være en del av fellesskap med andre kvinner i situasjoner der nettopp de biologiske realitetene spiller en rolle: I samtaler om alt fra fødsel og barseltid til trening/konkurranser og menstruasjonssyklus. Ikke minst snakker vi om diskriminering. 

For kvinner kan det for eksempel føles mer utrygt enn for menn å bevege seg visse steder på kveldstid, og kvinner blir ofte utsatt for bestemte typer hersketeknikker. Det kvinner i andre deler av verden blir utsatt for, er et tema for seg. Poenget er uansett: Blir kvinner diskriminert fordi de identifiserer seg som kvinner eller fordi de er kvinner? Kan en kvinne i Afghanistan ta høyere utdanning viss hun identifiserer seg som mann? Hvorfor ikke? Vi trenger den biologiske forståelsen av kjønn for å kunne sette ord på og bekjempe slik diskriminering.

De som opplever ubehag knytta til kjønn, fortjener å få hjelp og støtte. Samtidig må vi beholde språket om kjønn. For hva godt fører det med seg i det lange løp å putte mer i kategorien kvinne/jente/mann/gutt enn de biologiske realitetene? Slik vi ser det, vil det i verste fall føre til mer diskriminering av dem som ikke lever opp til kjønnsforventningene. 

La oss heller prøve å fjerne forventningene til kjønn. Kjønn er, som hudfarge, høyde og andre fysiske egenskaper, kroppslige realiteter som ikke kan endres. Personlighet, væremåte og uttrykk er det som sier noe om oss som personer – og bør frikobles fra kjønn. For et friere liv.

DEBATT

Vi bør snakke sant til barn – også om kjønn

DEBATT

Ikke bruk ord som «mutasjoner» og «tankefeil» i møte med mangfold