– Skolen har kommet hjem i sofaen til folk, sier lærer og spesialpedagog Stine Hatt Fossli om pandemitiden.
– Skolen har kommet hjem i sofaen til folk, sier lærer og spesialpedagog Stine Hatt Fossli om pandemitiden.

Foreldre er mer positive til digitale verktøy etter koronapandemien

Da skolen kom hjem i sofaen, fikk foreldre større forståelse for hva skoledagen til barna går ut på, tror lærer Stine Hatt Fossli.

Publisert

I en spørreundersøkelse Opinion har gjennomført for Utdanning, er 55 prosent av foreldrene helt eller ganske enige i at de er blitt mer positive til bruk av digitale verktøy i skolen.

En like høy andel er enige i at pandemien har økt den digitale kompetansen hos deres barn.

– Skolen har kommet hjem i sofaen til folk. Foresatte har fått se mer av hva elevene driver med på skolen, og hvordan de kommuniserer med hverandre og oss lærere via digitale verktøy. Da tvinges foreldrene til å ta mer del i den hverdagen, og de får større forståelse for hva skoledagen til barna går ut på, sier Stine Hatt Fossli

Hun er lærer og spesialpedagog ved Østensjø skole, en barneskole i Oslo.

Fossli tror foreldre gjennom mer bruk av digitale løsninger i større grad har kunnet følge hva barna gjør fra uke til uke og se utviklingen hos egne barn.

– De har også fått en bedre kanal for å kommunisere med oss lærere. Ulempen med det er at du som lærer blir tilgjengelig hele døgnet, så vi må også lære oss å sette noen grenser for den kontakten, sier hun og ler.

Lærernes innsats under pandemien

Over 500 foreldre har svart på en undersøkelse om lærernes innsats under pandemien. Undersøkelsen ble gjennomført av Opinion på oppdrag fra Utdanning og presentert i Utdanning nr. 1/2021.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Digitale verktøy</span>
Digitale verktøy

– Skolen har kommet hjem

Monica Beckstrøm er forelder til tre barn i Oslo; én på ungdomsskolen og to på videregående.

– Foreldre har fått mer innblikk i hvordan ting løses på skolene. De har også sett den enorme stå-på-viljen blant lærere som har strukket seg langt i denne perioden. All ære til dem for det.

Hun opplever at mange foreldre prater om hvordan hjemmeskole fungerer og engasjerer seg i større grad i den digitale skolehverdagen.

– Det ble veldig tydelig at skolene var forskjellig skodd til å møte situasjonen da Norge lukket ned. Noen hadde ikke nettkameraer engang. Da er det vanskelig å drive digital undervisning på Teams. Elevene som har hatt enkeltlærere som også før dette har vært engasjert i det digitale, har nok vunnet på det, sier hun.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Digital kompetanse</span>
Digital kompetanse

Selv har hun alltid vært en digital entusiast, og hun tror skolene kan ta med seg erfaringer fra denne perioden også etter pandemien. Blant annet at enkelte elever som kanskje har slitt i den normale skolehverdagen, har blomstret med hjemmeundervisning.

– Skolen har også kommet mer hjem til folk, og foreldre har opplevd å få se mer av hva skolen faktisk er, noe som er bra. Men som med alt annet nytt må skolene prøve seg fram og justere kursen underveis.

– Enorm delingskultur

Lærer Stine Hatt Fossli sier det ble en bratt læringskurve for både barn og voksne da skolene brått stengte i fjor vår. Hun synes det er fint å høre at mange foresatte er positive til det som har blitt gjort i en utfordrende periode.

Samtidig sier hun det for hennes egen del har vært en blandet erfaring. Som spesialpedagog har hun fulgt opp flere av de sårbare barna, hvor en del verken har hatt særlig med utstyr eller oppfølging hjemmefra.

– Det var enormt mye jobb å skaffe disse elevene det de trengte, slik at de kunne delta på lik linje med de andre, sier Fossli, som blant annet har kjørt ut på hjemmebesøk til flere for å følge opp med utstyr og undervisningsopplegg.

– Mener du selv det er grunn til å være mer positiv til det digitale i skolen etter pandemien?

– Ja, absolutt, men jeg har vært positiv til det digitale også før koronapandemien. Men det har vært skikkelig kult å se den enorme delingskulturen som vokste fram blant lærerne da skolene stengte. Det er så mye ressurser der ute, og nå har vi kommunisert med hverandre og delt erfaringer og undervisningsopplegg på nett. Det håper jeg fortsetter også etter pandemien.

Pandemitid ga lærere, elever og foreldre et krasjkurs i digital undervisning. – Men vi kan ikke la en ekstremsituasjon definere hvordan vi bruker dette i en normal-situasjon, sier forfatter Gaute Brochmann.
Pandemitid ga lærere, elever og foreldre et krasjkurs i digital undervisning. – Men vi kan ikke la en ekstremsituasjon definere hvordan vi bruker dette i en normal-situasjon, sier forfatter Gaute Brochmann.

– Heftig krasjkurs

I ekstremsituasjonen med stengte skoler var det den digitale teknologien som gjorde at undervisningen kunne fortsette. Uten internett og digitale dingser hadde stengte skoler også betydd null undervisning.

– Derfor er det ikke så rart at foreldre ser på dette som en positiv ting i forbindelse med en negativ situasjon. Det er både forståelig og bra, sier Gaute Brochmann.

Han er samfunnsdebattant, arkitekt og trebarnspappa og kom i fjor ut med boken «De digitale prøvekaninene». I boken rettet han et kritisk blikk mot digitaliserings-bonanzaen i den norske skolen de siste årene.

Han mener det er åpenbart at pandemien har gitt lærere, elever og foreldre et heftig krasjkurs i bruk av digitale læremidler. På hjemmebane sier han at datteren har blitt flinkere med digitale verktøy i sin skolehverdag som en konsekvens av pandemien.

– Alle i skolen har gjort masse verdifulle erfaringer. At disse konkrete opplevelsene med digitale læremidler skal være med i å informere hvordan vi skal bruke slike verktøy videre, er helt naturlig.

– Vi må fortsatt ha et edruelig forhold til digitale verktøy i skolen. Vi kan ikke la en ekstremsituasjon definere hvordan vi bruker dette i en normalsituasjon.

Gaute Brochmann

Han tror mange foreldre nå har fått langt bedre innblikk i hva som foregår i den digitale delen av skolehverdagen. Men han har også et tydelig «men».

– Vi må fortsatt ha et edruelig forhold til digitale verktøy i skolen. Vi kan ikke la en ekstremsituasjon definere hvordan vi bruker dette i en normalsituasjon. Har man opplevd brann på en skole, vil man selvsagt være ekstra påpasselig i etterkant med brannsikkerheten, men man lar ikke alle barn sitte med vernedrakt og brannslukningsapparat ved pulten av den grunn.

– Ukontrollert utrulling

Et av hans sentrale ankepunkter mot den digitale utviklingen i skolen, er at den har gått for raskt og ukontrollert. Han mener det på et tidspunkt ble viktigere å få digitale verktøy inn i klasserommet enn å være opptatt av hva man ville bruke dem til.

– Man må ha en klar idé om hva nytten av verktøyene skal være før man innfører dem. De digitale hjelpemidlene skal ikke være et mål i seg selv, sier Brochmann, som blant annet er kritisk til at de yngste barna i skolen får egne digitale enheter.

Han understreker at han ikke er motstander av digitale verktøy i skolen.

– Men i arbeidet med boken har jeg snakket med det meste av folk som har interesser og meninger om det digitale i skolen. Knapt noen mener at utviklingen fram til nå er bra og riktig, hvor vi har sett veldig rask og ukontrollert utrulling av digitale enheter til alle elever helt ned i første klasse.

– Er du selv blant foreldrene som etter pandemien er blitt mer positive til digitale verktøy i skolen?

– Generelt sett er jeg positiv til mye av utviklingen det siste halvannet året.

Han mener det allerede før viruset tok over verden, var mer kritisk diskusjon om den digitale skolen.

– Pendelen har svingt fra en nærmest halvreligiøs utrulling av digitale verktøy i skolene, til mer nøkterne vurderinger og et mye mer nyansert syn på hvordan disse hjelpemidlene bør brukes.

– Elevene skal ut i en verden som er mye mer digital enn for bare fem år siden, sier lærer Stine Hatt Fossli.
– Elevene skal ut i en verden som er mye mer digital enn for bare fem år siden, sier lærer Stine Hatt Fossli.

Noen elever blomstret

Lærer Stine Hatt Fossli både tror og håper at de digitale erfaringene fra pandemien vil føre til noen varige endringer på skolene.

– De som sliter med svært høyt skolefravær og strever med å komme på skolen, kan kanskje få delta mer via digitale løsninger. Flere av disse elevene blomstret i perioden med digital hjemmeundervisning, og det var interessant å se. Så håper jeg vi fortsetter å bygge på den kompetansen vi nå har fått for å tilpasse undervisningen mer til tiden vi lever i. Elevene skal ut i en verden som er mye mer digital enn for bare fem år siden, sier Fossli.

Hun har selv engasjert seg i initiativet Pålogga, hvor de ønsker å samle Skole-Norge og forsøker å systematisere digitale tips og ressurser for lærere. Initiativet sprang ut av den populære Facebook-gruppa «Korona-dugnad for digitale lærere», som har fått over 60.000 medlemmer.

– Vi må ta vare på det som er bra fra begge verdener, både den analoge og den digitale, sier Monica Beckstrøm, forelder.
– Vi må ta vare på det som er bra fra begge verdener, både den analoge og den digitale, sier Monica Beckstrøm, forelder.

– Savner å være sammen

Forelder Monica Beckstrøm har også engasjert seg i Pålogga. Hun har hjulpet til med nettsidene og var med i kjerneteamet den første tiden etter nedstengningen.

– I Facebook-gruppa har vi sett hva som er mulig å få til på skolene, og det blir luftet både frustrasjoner og engasjement. Vi har også sett hvor store forskjellene er fra skole til skole i hvordan de løser de digitale utfordringene. Det er ikke tvil om at noen skoler har vært mye flinkere enn andre.

Samtidig understreker hun at det alle foreldre og lærere savner mest akkurat nå, er at barna skal få være sammen med hverandre som normalt på skolene.

– Mye læring skjer i det man gjør sammen. Det er derfor viktig at digitale verktøy ikke fører til at elevene sitter isolert og jobber med egne ting hver for seg. Vi må ta vare på det som er bra fra begge verdener, både den analoge og den digitale.