musikk
korps

Den kulturelle skolesekken har liten forankring i skolen

Samarbeidet mellom kultursektoren og utdanningssektoren om Den kulturelle skolesekken (DKS) må bli bedre.

Publisert Sist oppdatert

Det er en av konklusjonene i ei utredning og kartlegging av Den kulturelle skolesekken og Kulturtanken, som har ansvaret for Den kulturelle skolesekken.

Forholdet har riktignok vist tegn på forbedring. Men det må fortsatt bli betydelig bedre, skal vi tro utredninga, som er utført av Høgskolen på Vestlandet og Oxford Research. Den kulturelle skolesekken har liten forankring i skolen. DKS er relevant for elevers danning, men mindre relevant for elevers utdanning, skriver de.

Utredninga viser for eksempel til at få rektorer interesserer seg for eller engasjerer seg i Den kulturelle skolesekken. For lærerne er det særlig tre roller som gjør seg gjeldende i møte med DKS: De er voktere for elevenes oppførsel, de er praktiske hjelpere for kunstnerne, og de kan havne som meglere mellom kunstnerne og elevene. Noen lærere var dessuten kritiske til tidsbruken knytta til besøk fra Den kulturelle skolesekken.

Lærernes og skolenes manglende engasjement i DKS kan i vesentlig grad føres tilbake til i manglende medbestemmelse og deltakelse i ordningen, slås det fast i utredninga.

Dårlig elevmedvirkning

Elevene som er intervjua forteller at de opplever DKS som noe som kommer på besøk utafra, ikke som en naturlig del av skolehverdagen. Kunstmøtene er relevante for dem som individer, men ikke som elever.

Trass i at ordninga er til for elevene er ikke deres stemme retningsgivende for praksis, Den tradisjonelle voksenstyrte kunstformidlinga der barn er mottakere dominerer, slår utredninga fast.

Elevene etterlyser flere muligheter til å påvirke ulike stadier i ordninga. Særlig etterlyser de flere uttrykk for digital kunst. At elevene har så liten medvirkning på Den kulturelle skolesekken harmonerer dårlig med betydninga elevmedvirkning har ellers i undervisninga, kommenteres det.

Færre kunstmøter

Antallet kulturmøter elevene får igjennom skoletida har gått ned etter at ordninga starta opp i 2016, En grunn til dette er koronapandemien, men den forklarer ikke alt.

Dette gapet må tettes, slår gjennomgangen fast. Det er dessuten sterke oppfordringer om å utvide ordninga til å gjelde også barnehagebarn. Det støttes fullt ut i utredninga.

Les også: – Manglande interesse og generelt respektlaus oppførsel av lærarar under Den kulturelle skolesekken

Powered by Labrador CMS