Foto: Mirosław Joanna Bucholc
Den kulturelle skolesekken har liten forankring i skolen
Samarbeidet mellom kultursektoren og utdanningssektoren om Den kulturelle skolesekken (DKS) må bli bedre.
Det er en
av konklusjonene i ei utredning og kartlegging av Den kulturelle skolesekken og
Kulturtanken, som har ansvaret for Den kulturelle skolesekken.
Forholdet har riktignok vist tegn på forbedring. Men det må fortsatt bli betydelig bedre, skal
vi tro utredninga, som er utført av Høgskolen på Vestlandet og Oxford Research.
Den kulturelle skolesekken
har liten forankring i skolen. DKS er relevant for
elevers danning, men mindre relevant for elevers utdanning, skriver de.
Utredninga viser for eksempel til at få rektorer interesserer
seg for eller engasjerer seg i Den kulturelle skolesekken. For lærerne er det særlig
tre roller som gjør seg gjeldende i møte med DKS: De er voktere for elevenes
oppførsel, de er praktiske hjelpere for kunstnerne, og de kan havne som meglere
mellom kunstnerne og elevene. Noen lærere var dessuten kritiske til tidsbruken
knytta til besøk fra Den kulturelle skolesekken.
Lærernes og skolenes manglende engasjement i DKS kan i vesentlig
grad føres tilbake til i manglende medbestemmelse og deltakelse i ordningen, slås
det fast i utredninga.
Dårlig elevmedvirkning
Elevene som er intervjua forteller at de opplever DKS som
noe som kommer på besøk utafra, ikke som en naturlig del av skolehverdagen. Kunstmøtene
er relevante for dem som individer, men ikke som elever.
Trass i at ordninga er til for elevene er ikke deres stemme
retningsgivende for praksis, Den tradisjonelle voksenstyrte kunstformidlinga
der barn er mottakere dominerer, slår utredninga fast.
Elevene etterlyser flere muligheter til å påvirke ulike
stadier i ordninga. Særlig etterlyser de flere uttrykk for digital kunst. At elevene
har så liten medvirkning på Den kulturelle skolesekken harmonerer dårlig med betydninga
elevmedvirkning har ellers i undervisninga, kommenteres det.
Færre kunstmøter
Antallet kulturmøter elevene får igjennom skoletida har gått
ned etter at ordninga starta opp i 2016, En grunn til dette er koronapandemien,
men den forklarer ikke alt.
Dette gapet må tettes, slår gjennomgangen fast. Det er dessuten sterke oppfordringer om å utvide ordninga til
å gjelde også barnehagebarn. Det støttes fullt ut i utredninga.
Les også: – Manglande interesse og generelt respektlaus oppførsel av lærarar under Den kulturelle skolesekken