I alt 1421 elever gikk forrige skoleår første klasse om igjen i Danmark: Foto: Kristian Ridder-Nielsen

Politisk enighet i Danmark: – Ved å gå året om igjen er de mer på nivå med resten av klassen

Elever skal ha mulighet til å gå en klasse om igjen, mener danske politikere. Men de er uenige om hvem som skal bestemme om et barn får utsette skolestarten.

Publisert

– I Danmark er politisk enighet om at ban skal kunne gå en klasse om igjen, sier Carolina Magdalene Maier i  partiet Alternativet, som tilsvarer Miljøpartiet de grønne.

– Årsaken er at noen av barna har vansker med å følge med, enten boklig eller sosialt. Ved å gå året om igjen er de mer på nivå med resten av klassen rent modenhetsmessig, forteller hun.

Utdanning har møtt danske Luka (7 år) og foreldrene hans. Luka er en av flere hundre elever som går første klasse om igjen - og det er både han og foreldrene hans glad for. I 2017 gjorde 1421 danske barn det samme. 

Selv om det i Norge ikke er noe i loven som hindrer at noen går om igjen, finnes det ingen oversikt over hvor mange barn det gjelder, og de er trolig få. I Oslo kjenner ikke Utdanningsetaten til noen tilfeller.

Tiltaket vekker også motstand. Den norske skoleforskeren Terje Ogden kaller det "ren idioti". Mens leder for Utdanningsforbundet, Steffen Handal, uttaler at han ikke forstår hvordan det kan gjennomføres uten at det blir stigmatiserende. 

I Danmark er det derimot bred politisk enighet om repetisjon av skoleår. Men Maier forstår den norske skepsisen. 

Vil at foreldrene skal bestemme

– Det kan være vanskelig for et barn å gå en klasse om igjen, fordi det kan oppfattes som et tegn på at man ikke er flink nok. Men jeg vet at skolene gjør mye. De snakker med barnet det gjelder, foreldrene og de som ansvaret for klassen der barnet skal gå, når et barn må gå om igjen, forteller hun. 

– Dere har også mange barn som har utsatt skolestart. Er det bra?

– En av grunne til at det er nødvendig for noen barn å gå om igjen er at det nå er kommune som bestemmer om barn får utsatt skolestarten sin, ikke foreldrene. Noen foreldre mener selv at barna deres ikke er modne nok til å begynne på skolen, ofte er det foreldre til gutter. Før kunne foreldre velge, men beslutningen ligger hos kommunen. Sier de nei, lar det seg ikke gjøre. Og ofte sier kommunen nei, fordi det er billigere å ha et barn på skolen, enn i barnehagen, sier Carolina Magdalene Maier.

– Har det vært strid om hvem som skal bestemme om et barn får utsatt skolestart?

– Der er det politisk uenighet. Vi i mitt parti Alternativet, mener at det bør være foreldrene som skal bestemme om deres barn skal begynne når det er seks eller sju år. Vi tror nemlig det vil bety at færre må gå en klasse om igjen, sier Maier.

 Les også om hvordan det er å gå en klasse om igjen.

Nedgang i omgjengere

Kultur- og skoleordfører i Dansk Folkeparti Alex Ahrendtsen vil at barn skal begynne på skolen når de er seks år.

– Det er en fallende tendens at det er barn som må gå en klasse om igjen.

I skoleåret 2014/15 gikk 2,9 prosent det første skoleåret om igjen. I 2017/18 var det 2,3 prosent som måtte gå om igjen.

– Hvorfor bør noen gå en klasse om igjen?

– Det kan være mange forklaringer på det og det behøver ikke være en dårlig ting. Modenhet kan for eksempel spille inn. Det er også mulig å utsette skolestart for de elevene som ikke er klare til å begynne på skolen.

– Er dere for at alle barn skal begynne når de er seks år?

– Enkelte partier har foreslått å utsette skolestart. I Dansk Folkeparti fastholder vi at skolestart skal være ved seks år, sier Alex Ahrendtsen.

Den danske kunnskapsministeren ønsker ikke å besvare Utdanning sine spørsmål.

 

 

Powered by Labrador CMS