Mobilforbud i skolehverdagen er et riktig steg på en lang vei

Debatten om et mobilforbud er ikke ny: Digitale duppedingser og teknologiens rolle i skolen er stadig i mediene. Det er lett å kontrastere de få – om noen – fysiske bøkene elevene bruker, mot den skjermtida de har. Mobilen er limt fast i hendene våre, som en forlengelse av oss selv. Teknologiens plass i livene våre er på et vis noe konkret og håndfast, noe som er lett å ta tak i.

Den nye kunnskapsministeren Kari Nessa Nordtun har uttrykt seg klart: Hun ser ingen gode argumenter for at mobiltelefonene skal ha en naturlig plass i skolehverdagen. Hun mener videre at bruk av mobil i skoletida kan påvirke elevenes læringsmiljø i negativ retning. Utdanningsdirektoratet skal nå lage en veileder for å avgrense bruk av mobil og smartklokker i skoletida.

Dette er nye toner: Tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna mente skolene burde få bestemme selv. Hun pekte på at mange skoler allerede hadde mobilforbud.

Brenna hadde utvilsomt et poeng. Hele 4 av 5 skoler har et slags mobilforbud, viser NRK. Tallene er fra 2019, men det er ingen grunn til å tro at antallet har sunket. Tvert imot. Noen vil nok si at Nessa Nordtun slik sparker inn åpne dører. Men mange er nok likevel takknemlig over symboleffekten dette forslaget kan ha.

Vi lærere bruker mye tid på å minne elevene om at mobilens plass ikke er i undervisninga. Den kan fort bli en konstant distraksjon, lett tilgjengelig. Vi ser den endeløse strømmen av videoer på TikTok. Vi hører stillheten i friminuttet, hvor 25 elever sitter låst til hver sin skjerm. Vi må stadig få elevene til å se opp fra mobilen, slik at de kan registrere undervisninga som foregår foran dem.

Å bekjempe mobiltelefonen kan føles som å slåss mot et mangehodet troll. Den er overalt, hele tiden. Et mobilforbud er et viktig signal fra den nye ministeren: Mobilen har faktisk ikke en plass på skolen. Hun har bred støtte: Unesco foreslår for eksempel at mobilen bør forbys på skoler. De viser til at dette vil styrke elevenes læring. Stadig flere land ser mot reguleringer.

Et forbud viser i tillegg hvordan mobilens rolle i våre liv stadig endrer seg, som et resultat av folkelig engasjement, oppdatert forskning og politiske initiativer. Nå skal unge beskyttes mot den konstante informasjonsstrømmen som truer konsentrasjon og læring. Slik ser vi kanskje et skifte, også fra statlig hold. Politikerne ser det som en del av sitt ansvarsområde å regulere en del av elevenes digitale hverdag. Synet på mobilens plass er i endring. Eller som Kjell Ingolf Ropstad sa det: – Mobiltelefoner ødelegger for oppmerksomhet, læring, relasjoner og aktivitet.

Spørsmålet er hva Nessa Nordtun vil ta tak i neste gang. Vi har opplagt flere områder hvor det statlige bør komme med anbefalinger og felles regler. Et omdiskutert og presserende problem er bruken (og feilbruken) av KI i skolen. ChatGPT ble lansert for et år siden. Jeg tror mange lærere har følt seg litt hjelpeløse siden da. Det er vanskelig å skulle vurdere reell kompetanse når en robot kan produsere helt greie tekster. Oppmerksomheten KI har fått, viser at teknologi, unge og skole er et område som engasjerer.

Vi vet at mobilbruk potensielt forstyrrer læring. Vi vet ikke helt hva konsekvensene av utstrakt bruk av KI-verktøy blir enda. Her ligger det en utfordring lærerne ikke kan løse alene.

DEBATT Kunstig intelligens

Språkmodellene trenger regulering, ikke heiagjeng

DEBATT Mobilforbud i skolen

Mobiltelefoner i klasserommet svekker den mentale kondisen