Rektor Janne K. Johansen og UDF-leder i Tromsø, Rune Bakkejord er bekymret for kuttene i Tromsø-skolen.
Rektor Janne K. Johansen og UDF-leder i Tromsø, Rune Bakkejord er bekymret for kuttene i Tromsø-skolen.

Fortviler over skole-kutt i Tromsø – ordføreren vil ha regjeringa på banen

Lærere og skoleledere er bekymret for konsekvensene av million-kutt i Tromsø-skolen. – Kommune-Norge sliter, sier ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap). – Dette er et strukturelt problem.

Publisert

– Stemningen er litt dyster, sier rektor ved Fagereng skole i Tromsø, Janne K. Johansen.

– Politikerne i kommunestyret sier at de tror det vil gå bra. Men på et eller annet tidspunkt, når vi kutter år etter år, så slutter det å gå bra. Og disse kuttene vi står overfor nå, markerer et veiskille. Rektorer er bekymret for at de ikke skal kunne gjøre jobben sin, og ivareta elevene og de ansatte.

I slutten av februar ble det klart at Tromsø-skolene får et massivt kutt i budsjettene. Etter flere uker med protester fra både elever og lærere vedtok kommunestyret et generelt rammekutt for skole på 20 millioner kroner, med en helårseffekt på 34 millioner kroner i 2021.

– Uansvarlig

En del av innsparingene skal tas ved å redusere skoleskyssordningen og antall plasser i innføringsklassene for innvandrere, samt åpningstid i sfo. Kommunen skal spare
3,8 millioner på administrative stillinger i avdelingen for Oppvekst og utdanning og halverer de sitt tilskudd til videreutdanning for lærere. Det utgjør 1,5 millioner kroner.

Samtidig vedtok de folkevalgte at 10 millioner av innspart beløp tilbakeføres til barnevernet og 5,6 millioner til skolene.

– Men dette er ikke friske midler. I virkeligheten dreier dette seg om å flytte penger internt på avdelingsbudsjettet, sier Utdanningsforbundets leder i Tromsø, Rune Bakkejord.

– Helårseffekten for skolene er fortsatt på 34 millioner, sier han.

Lokallagslederen mener kuttene kan få store følger:

– Disse kuttene er uansvarlige. De truer vårt oppdrag med å gi barn i Tromsø en god skole. Men advarslene fra fagmiljøene blir ikke tatt på alvor, sier han.

Også politiet i Tromsø har engasjert seg i saken. I et innlegg hos iTromsø omtalte de det som "galskap og hinsides all fornuft". (ekstern lenke)

Villig til å gå over budsjett

Bakkejord reagerer også på at rektorene i kommunen, som har holdt sine budsjetter, straffes med kutt, ettersom overforbruket har skjedd i helse-sektoren.

– Det oppleves urettferdig, sier han.

Det er rektor Janne Johansen enig i, men hun er beredt på å gjøre de tiltakene som er nødvendig.

– Vi er en del av et større system. Vår oppgave er å holde budsjetter, sier hun.

Men også Johansen advarer mot at kuttene kan få alvorlige konsekvenser:

– Vår jobb er også å gi elevene den utdanningen de har rett på. Men vi må gjøre det under stadig trangere rammer. Nå må vi kutte i funksjoner som handler om tilpasninger for enkeltelever. Vi er lovpålagt å gi spesialundervisning, men det vil bety færre timer til styrkning. Og det blir mindre ressurser til forebygging, trivselslederprogrammet og færre timer til bibliotekslærer og IKT.

– Kan du drive skole på den måten loven krever innenfor dette budsjettet?

– Vi må i alle fall prøve, men forsvarlighetsbegrepet er viktig her. Jeg er villig til å gå over budsjett om jeg må. Da får jeg heller melde avvik, og stole på at vi har et system som virker.

Johansen er mest urolig for hva kuttene vil bety på sikt.

– Jeg er bekymret for hva det vil si for enkeltelever at vi ikke ha ressurser til å jobbe forebyggende. Og om alle vil få den spesialundervisningen og tilpasningen de trenger. Noen skoler har også større utfordringer enn andre. Har du mange elever med behov for spesialundervisning, vil du måtte kutte mer andre steder. Det kan skape veldig synlige forskjeller mellom skolene.

Fondene er tømt

Den 25. februar la administrasjonen frem regnskapet for 2019. Driftsresultatet er på minus 140, 8 millioner kroner, mens resultatet for regnskapet er et merforbruk på 41,5 millioner. Differansen skyldes at kommunen har brukt mer penger enn de har fått inn, og tatt midler fra flere fond, i hovedsak disposisjonsfondet, for å dekke inn deler av merforbruket.

Nå står det 19 millioner igjen på driftsfondet, men disse er skjermet digitaliseringsprosjekter, skriver iTromsø. Kommunen må dermed gjøre ytterligere million-kutt på årets budsjett for å unngå å havne på Robek-lista.

Rune Bakkejord mener de folkevalgte må ta på seg ansvaret for den økonomiske situasjonen kommune er i.

– I nesten ti år har det vært kjent at Tromsø har en anstrengt økonomi, men politikerne har ikke klart å sørge for en drift som svarer til budsjettene, og brukt av disposisjonsfondet, innbyggernes felles sparekonto, for å dekke inn driftskostnader. Nå er fondene tomme. Tromsø er raka fant, sier han.

– Det handler om mangel på kontroll. Som politikerne burde hatt.

Vil be om tilsyn

Bakkejord etterlyser mer ærlighet hos politikerne på hva kuttene i skolesektoren faktisk vil bety.

– De burde tørre å si det som det er. At dette betyr at kvaliteten i Tromsø-skolen blir langt dårligere.

– Jeg er ikke sikker på at vi fortsatt kan drive i henhold til opplæringsloven. Må vi kutte i stillinger, betyr det enda mer jobb på dem som blir igjen, i en sektor som allerede sliter med et stort og økende sykefravær. Skipet er lekk i alle bauer og kanter.

Utdanningsforbundets Tromsø-leder sier de vil be fylkesmannen føre tilsyn med skolene i kommunen.

– Vi vil be om at man sjekker om elever får spesialundervisninger de har rett på, og hvilke konsekvenser kuttene vil ha å si for lærernormen.

– Kommunene sliter

Ordfører i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen (Ap), skriver i en e-post til Utdanningsnytt at han er «sikker på at skoleledere i Tromsø finner gode løsninger på hvordan det kan spares inn ute ved skolene.»

Ordfører i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen (Ap).
Ordfører i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen (Ap).

– Vi ville aldri godt med på dette hvis det var uforsvarlig, skriver Wilhelmsen.

– Driften må nedjusteres litt i forhold til budsjett. Det er noe som alle avdelingene i kommunen må gjøre. Helse og omsorg skal kutte 250 millioner, påpeker han.

På spørsmål om politikerne burde hatt bedre kontroll på økonomien svarer Ap-ordføreren at han «ikke ønsker å se så mye bakover».

– Vårt eneste fokus nå er å få oversikt og kontroll over økonomien. Det må jobbes med omstilling i hele organisasjonen, sier Wilhelmsen, og er tydelig på hva han ønsker å formidle til storting og regjering:

– Utgiftene til helse og omsorg har på ti år steget fra 500 millioner kroner til 1500 millioner kroner. Dette er ikke et partipolitisk problem, det er et strukturelt problem. Det er heller ikke bare Tromsø som får det trangere økonomisk, vi ser det i stadig flere kommuner. Vi får flere og flere oppgaver fra staten uten at de blir tilstrekkelig finansiert. Nå må vi få regjeringa på banen. De sier at kommunerammene har økt, men det holder jo ikke når antall oppgaver øker enda mer. Kommune-Norge sliter.