Foto: Marius Nyheim Kristoffersen
Foto: Marius Nyheim Kristoffersen

SV lover å oppfylle lærernormen i Oslo

På tross av en usikker økonomisk situasjon under pandemien, skal Oslo oppfylle lærernormen, lover skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV).

Publisert Sist oppdatert

Oslo har ligget dårlig an, men opptrappingsarbeidet er i trygge hender, sier Thorkildsen.

Sist onsdag la Oslo byråd, besående av Ap, SV og MDG, fram budsjettet for 2021.

I et debattinnlegg i Vårt Oslo skriver Høyres bystyrerepresentant Afshan Rafaiq at byrådet legger opp til det største kuttbudsjettet i Oslos historie.

Hun viser til at i 2021 er det beregnet 146,8 millioner kroner i kutt i rammene til bydelene. Kuttet økes til 370 millioner kroner året etter, og 672 millioner kroner i 2023.

Rafiq mener dette vil gjøre det umulig å skjerme blant annet barnehagene. Byråd for oppvekst og kunnskap Inga Marte Thorkildsen (SV) er helt uenig.

– I 2021 er det ikke lagt opp til kutt i budsjettene til barnehage, barnevern og skolehelsetjenesten. Men det skal kuttes 60 millioner i budsjettet til Utdanningsetaten sentralt. Byrådet har instruert UDE om at disse midlene ikke skal tas av skolenes driftsbudsjett. Det har vi full anledning til å gjøre, sier hun.

Skjermer skoler og barnehager

– Så dere legger altså ikke opp til det største kuttbudsjettet i Oslos historie?

– Nei, vi har tvert imot styrket bydelsbudsjettene og skolebudsjettene betydelig siden vi overtok. Og til tross for en vanskelig økonomisk situasjon med korona, klarer vi å skjerme skoler og barnehager. I tillegg har vi satt av flere milliarder til å dekke utgifter som vi enda ikke har oversikt over, og som kommer som følge av pandemien, sier hun.

Thorkildsen legger samtidig til at Høyre selv kuttet i utdanningsbudsjettet med 146 millioner i 2012 og 59 millioner i 2014, uten å skjerme skolene.

– Vårt byråd har gitt skolene økt grunnfinansiering, så de stiller sterkere i møte med krisen enn de ville gjort hvis Høyres regime hadde fortsatt. Samtidig skal vi jobbe for at regjeringen styrker kommunebudsjettene og dekker koronautgifter, slik de har lovet.

Skal oppfylle lærernormen

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en oversikt over oppfyllelse av lærernormen for elever på 1.-10. trinn, de tre siste årene, i de 10 største kommunene i Norge. Beregningen er basert på tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI).

Udirs oversikt viser at i alle ti kommuner er det blitt færre elever per lærer for hvert år de siste tre årene. I 2019 ligger Bærum kommune dårligst an med 18,1 elever per lærer i snitt. På nest siste plass ligger Oslo og Stavanger med 17,4 elever per lærer i snitt.

Men beregningsmåten er omstridt. Utdanningsforbundet Oslo mener at det reelle tallet på elever i en Osloklasse er langt høyere. Først og fremst skyldes det at elever med særskilt norskopplæring ikke lenger skilles ut i egne grupper.

Men det å oppfylle lærernormen er uansett et viktig satsingsområde for byrådet.

– Byrådet brukte i fjor 180 millioner kroner på å oppfylle lærernormen. I tillegg ble det satt av 200 lærerstillinger, først og fremst til områder med store levekårsutfordringer. Både midlene til å dekke lærernormen og ekstra lærerstillinger ut over normen skal videreføres , sier hun.

Var dårligst i landet

– Hvorfor tar det så lang tid å oppfylle lærernormen?

– Da de rødgrønne partiene vant valget i 2015, arvet vi en Osloskole som var kutta til beinet økonomisk. Gjennom 18 år med ulike borgerlige byråd, ble skolebudsjettene systematisk redusert. På fem år kuttet Høyre 350 millioner i skolen. Det tilsvarer rundt 500 lærerstillinger og er direkte årsak til at Oslo var blant de aller dårligste i landet på lærertetthet, sier Thorkildsen og legger til:

– Denne utviklingen har vi snudd. Der de blå kuttet, har vi nå økt skolebudsjettene med over 400 millioner kroner i perioden. Det handler om vilje til å prioritere det viktigste – barn og unges utdanning og oppvekst. Så når Høyres Eirik Lae Solberg sier i Utdanningsnytt 26. august at han vil ha Osloskolen på rett kjøl, så kan jeg forsikre ham om at skuta er i de tryggeste hender, sier hun.

I budsjettet er det også lagt inn 74 millioner kroner til å oppfylle pedagognormen i barnehagene. I tillegg er 50 millioner satt av til et forsøk med økt grunnbemanning i noen barnehager i levekårsutsatte bydeler.

Ny finansiering av videregående

I desember 2019 vedtok byrådet en ny ressursfordelingsmodell for de videregående skolene i Oslo. Modellen ble innført allerede ved starten av 2020. Det gjorde slutt på ren stykkprisfinansiering der pengene følger eleven.

– Konsekvensen er en omfordeling mellom skolene og mindre økonomiske forskjeller mellom de mest og minst populære skolene i Oslo, sier Thorkildsen.

Byrådet styrker også grunnfinansieringen av de videregående skolene med 5,8 millioner kroner, til totalt 10 millioner i 2021.

– Dette forventer vi vil bidra til tettere oppfølging, mer læring og at flere fullfører og består videregående skole, sier Thorkildsen.

Støtter utvalgte skoler

Byrådet skal fra 2021 bruke 10 millioner årlig til å støtte utvalgte grunnskoler med særlig store utfordringer, som følge av forhold som dårlige levekår, frasøking og flytting.

– Målet er å gi skolene et varig løft, ikke bare kortsiktige prosjektmidler, sier byråden.

Thorkildsen forteller at det også legges opp til at Mortensrudområdet, som har hatt spesielt store utfordringer, skal få en ekstratildeling på 5 millioner kroner.

– For å gi alle barn et likeverdig tilbud må vi tørre å skjevfordele og bruke ressurser der de trengs mest, sier hun.

Byråden legger til at pengene kan brukes til ekstra miljøarbeidere eller såkalte SaLTo-koordinatorer. SaLTo er samarbeidsmodellen til Oslo kommune og Oslo politidistrikt for å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge.

– I tillegg er det aktuelt å bruke pengene på miljøarbeidere som kan jobbe både i bydel og på skolene, slik skolene har ytret ønske om, sier byråden.

Viderefører Oslohjelpa

Byrådet viderefører også Barnehjernevernet, Oslo kommunes satsing på å forebygge, oppdage og hjelpe barn som opplever omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep.

I tillegg videreføres Oslohjelpa rettet mot barn fra 0 til 6 år.

Oslohjelpa skal være der innbyggerne er og gi rask og riktig hjelp når de har behov for det. Tjenesten er etablert i alle bydeler og vil bli videreutviklet ut fra innbyggernes behov i hver enkelt bydel. Oslohjelpa skal gi et helhetlig tilbud til innbyggerne slik at de som har behov for hjelp, slipper å forholde seg til mange ulike hjelpetilbud.