Kommentaren - en sjanger i endring

Meningsbærende journalistikk er i vekst. To forskere ved Nord Universitet har foretatt et dypdykk i sjangeren, og resultatet er blitt en høyst leseverdig bok.

Publisert

Birgit Røe Mathisen og Lisbeth Morlandstø, begge førsteamanuenser ved Nord Universitet, har utgitt bok om kommentarjournalistikken. Boka er forskningsbasert og skrevet fra et teoretisk perspektiv, så man kunne kanskje frykte at innholdet ville være vanskelig tilgjengelig, gjennomsyret av begreper fra medieforskernes fagsjargong. Ingen fare – boka er ført i et språk som gjør den tilgjengelig for alle som måtte ha interesse for meningsjournalistikk, enten de selv bedriver meningsjournalistikk (kommentarartikler, kronikker, anmeldelser med mer) eller har ambisjoner om å gjøre det.

Meningsjournalistikken, og herunder kommentarsjangeren, utgjør stadig mer av det journalistiske innholdet. Etter avviklingen av partipressen fra 1970-tallet har personlige kommentarer gradvis erstattet de tradisjonelle lederartiklene som speilet partienes holdninger.

Utgangspunktet for forskningsarbeidet har vært analyser av kommentarjournalistikken i seks regionsaviser: Avisa Nordland, Nordlys, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen og Bergens Tidende. I tillegg har forfatterne intervjuet redaktører i de samme avisene. Utvalget av aviser er ikke tilfeldig, forfatterne skriver at de er særlig opptatt av de regionale medienes plass i den nasjonale offentligheten og deres evne til å påvirke den nasjonale debattarenaen.

I innledningskapitlet forklarer forfatterne hvordan de definerer kommentarsjangeren. Et av trekkene som skiller den fra de to andre hovedsjangrene (nyhetsjournalistikk og reportasjejournalistikk) er at den er preget av analyse, uavhengighet og kontrovers, og at den har et tydelig personlig preg.

Bokas del II, «Å skrive kommentar», er ført i pennen av Stein Sneve fra avisa Nordland. Han er en erfaren kommentator og har skrevet en innføring i det å skrive meningsbærende journalistikk. Han trekker trådene tilbake til Aristoteles’ bok «Retorikken» fra år 350 f.Kr. og grunnbegrepene som fremdeles står sentralt i argumentasjonsteori; logos, etos og patos. Sneve ser på sjangerens kjennetegn når det gjelder både form, innhold og funksjon, og kommer med konkrete tips enten det gjelder å finne tema, drive kildearbeid, bygge opp argumentasjonen og finpusse språket.

Bokas målgruppe er hovedsakelig medievitere, journalister og journaliststudenter. Sysler man med tanken på å produsere kommentarartikler, enten det er for aviser, tidsskrifter, blogger eller andre plattformer, vil man finne mye, både til gagn og glede.

 

En av bokens forfattere, Birgit Røe Mathisen, arbeider som frilansjournalist, også for Utdanning.