Regjeringa foreslår kutt i utdanningshjelp

I forhold til den borgerlige regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år foreslår den nye Ap/Sp-regjeringen 662 millioner kroner mindre på bistandsbudsjettets post om utdanning. Hoveddelen av disse kuttene omfatter det internasjonale samarbeidet Global Partnership for Education (GPE).

Før sommeren vedtok Stortinget at Norge skal forplikte seg til å bidra med inntil 3,7 milliarder kroner over fem år til dette samarbeidet.

Nå legger regjeringen til Jonas Gahr Støre opp til en halvering; 1,85 milliarder. Ifølge sekretariatet i GPE vil 1,85 milliarder kroner mindre over fem år bety blant anna over 95 000 færre utdanna lærere, vel 3400 færre klasserom vil bli bygd og nesten 2,4 millioner færre barn vil bli undervist av en kvalifisert lærer.

– Kutter midt i en utdanningskrise

Sentralstyremedlem Thom Jambak i Utdanningsforbundet synes det er uforståelig at den nye regjeringen velger å kutte i dette, særlig på et tidspunkt da covid-pandemien har skapt en utdanningskrise som rammer dem som er svakest i utgangspunktet.

– Når regjeringen velger å kutte i det som ikke er så mye penger i et norsk statsbudsjett, får det store konsekvenser for barn, spesielt de fra fattige familier i utviklingsland, og for deres muligheter til å få et bedre liv. Det berører også store spørsmål om disse landenes mulighet til å utvikle en skole som gir muligheter for alle barn. Utdanning til alle er viktig for utvikling av demokrati i disse landene, sier Jambak.

Det er særlig landene i Afrika sør for Sahara som har fått støtte fra GPE-samarbeidet.

– Ghana er eksempel på et land som har hatt veldig god utvikling i sine læreplaner, med vektlegging av blant anna et godt partssamarbeid med lærerorganisasjonen, sier han.

Fattige land kutter i utdanningsbudsjettene

Ifølge FN-organisasjonen for kultur og utdanning Unesco og Det internasjonale pengefondet har to tredjedeler av lav- og middelinntektslandene kutta i sine egne utdanningsbudsjetter etter at covid-pandemien brøt ut i fjor vår.

– Er det ikke en fare for at mottakerlandene baserer utdanningssystemet sitt på hjelp utenfra, og dermed lar være å prioritere det selv?

– I slike spørsmål må vi vel si som Bertolt Brecht: «Mat først, så moral». De grunnleggende behovene må komme først. Når gode opplegg for utdanning og læreplaner kommer på plass, vil disse landene bli mer selvstendige på sikt. Norge kan stille betingelser i utviklingshjelpen, blant anna krav til at utdanning prioriteres i budsjettene og partssamarbeid med fagorganisasjonene. Men budsjettene vil sannsynligvis være mindre, som følge av pandemien, sier Thom Jambak.

Mens bevilgningene til utdanning foreslås kuttet, dobles innsatsen på tiltak som skal motvirke klimaendringer.

– Jeg forstår utålmodigheten i klimaspørsmålet, men i den grad man kan tenke langsiktig når det gjelder dette, er det viktig å tenke på at utdanning er en forutsetning for at vi skal kunne reversere klimaendringer og få til en bærekraftig utvikling.

Håper regjeringa forstår alvoret

Etter at innholdet i regjeringas tilleggsforslag til statsbudsjettet ble kjent, sendte Utdanningsforbundet et brev til utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget med en klar advarsel om konsekvensene ved å kutte i bistanden på utdanningsfeltet. Thom Jambak sier forbundet vil fortsette å arbeide for å reversere forslaget.

– Den forrige regjeringa hadde skole som hovedsatsing i utviklingsspolitikken. Jeg håper at den nye regjeringen også ser hvor viktig dette er, og at det kommer positive nyheter etter budsjettforhandlingene i Stortinget.

Skuffelse i GPE

Alice Albright, øverste administrative leder i GPE, uttrykker i en e-post til Utdanningsnytt skuffelse for det foreslåtte kuttet, men også et håp om reversering.

«Norge har vært en trofast giver til GPE og en ledende pådriver for utdanning over hele verden. Regjeringas nylige beslutning om å redusere Norges bidrag til GPE er skuffende, siden følgene av covid-19 fortsetter å forhindre skolegang for millioner av verdens mest sårbare barn. Tilleggsbevilgninger er mer nødvendige enn noen gang. GPE oppfordrer den norske regjeringen til å omgjøre denne beslutningen og å følge opp de økonomiske forpliktelsene som landet gjorde på toppmøte på the Global Education summit i juli 2021 i London», uttaler hun.

Avgått minister krever svar fra sin etterfølger

Dag-Inge Ulstein var utviklingsminister fram til regjeringsskiftet i oktober, og i juni lovte han på vegne av den norske regjeringen de 3,7 milliardene i støtte til GPE. Nå er han KrFs representant i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Ulstein er sterkt kritisk til den nye regjeringas kuttforslag, og han har sendt skriftlig spørsmål om saken til sin etterfølger, Anne-Beathe Tvinnereim (Sp).

I spørsmålet skriver han blant annet: «I sommer gikk 19 statsledere i lav- og mellominntektsland sammen på den internasjonale GPE-konferansen og meislet ut en erklæring om at landene ville bruke 20 prosent av budsjettene sine på utdanning, i tett samarbeid med GPE. […] Statene som signerte erklæringen, gjorde det med viten om hvor stor støtte fra mange land, inkludert Norge. Nå går regjeringen ifra Norges løfte gitt til disse landene under GPE-konferansen».

– Dette forslaget er veldig alvorlig for det langsiktige arbeidet for utdanning. Det rammer på direkten flere millioner barn. Men det kan også få andre land til å trekke lovnadene sine, sier Ulstein til Utdanningsnytt.

Prioriterer klima og matsikkerhet

Statssekretær Bjørg Sandkjær (Sp) i Utenriksdepartementet poengterer at regjeringen ønsker en tydeligere dreining mot klima og matsikkerhet.

«Når vi ser at antallet mennesker som er truet av ekstrem sult øker, og blant disse er det mange barn, så mener vi dette er noe vi skal og må prioritere. Det er de samme menneskene som på grunn av ekstrem fattigdom er truet av en rekke samtidige kriser. Da må vår innsats innrettes der vi mener de har størst effekt», uttaler hun i en e-post til Utdanningsnytt.

Sandkjær understreker samtidig at det er viktig å videreføre støtten til utdanning i krise og konflikt gjennom fondet Education Cannot Wait, som jobber i overgangen mellom humanitær og langsiktig bistand.

«Utdanning er en nøkkel til fattigdomsbekjempelse, likestilling, bedre helse, klima, anstendig arbeid, økonomisk vekst og sosial utjevning. Vi vil videreføre doblingen av den totale utdanningsbistanden fra 2013-nivå. I tråd med dette skal utdanningsbistanden videreføres på om lag 3,4 milliarder kroner.»

Dersom regjeringens endringer til statsbudsjettet blir vedtatt, vil budsjettposten «utdanning» på bistandsbudsjettet stå igjen med en bevilgning på 1366,8 millioner kroner. Ifølge departementet kommer den totale bistanden til utdanning på rundt 3,4 milliarder hvis man også tar med andre budsjettposter, som blant andre støtten til bestemte regioner i verden, humanitær bistand og stabilisering av land i kriser og konflikt.

Bjørg Sandkjær understreker at Norge ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Global Partnership for Education: «Norge har lenge vært blant de største bidragsyterne til GPE. Vårt engasjement for utdanning har ikke endret seg. Dette er også årsaken til at vi videreføre utdanningsstøtten på et høyt nivå, og ønsker å jobbe for at utdanning i kriser står høyt på den politiske dagsorden», skriver hun.

Statsbudsjettet for neste år skal etter planen vedtas i Stortinget 2. desember.