SVs Mona Fagerås vil ha bedre kontroll med barnehagepengene.
SVs Mona Fagerås vil ha bedre kontroll med barnehagepengene.

SV vil ha omkamp om profitt i barnehagene

– Endringene i barnehageloven setter ingen stopper for at eierne kan ta ut fellesskapets penger i profitt. Derfor fremmer SV nå et nytt forslag i stortinget, sier Mona Fagerås (SV).

Publisert Sist oppdatert

Den 8. juni vedtok stortinget, med støtte fra Fremskrittspartiet, å endre barnehageloven slik at private barnehager kan «disponere et eventuelt overskudd fritt».

– Formuleringen forhindrer ikke at foreldrepenger og offentlige tilskudd kan tas ut som profitt. Dessuten er vi bekymra for manglende offentlig innsyn i det økonomiske, sier Mona Fagerås som er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen for SV,

Stortinget vedtok også at kommunene ikke lenger skal ha økonomisk tilsyn med barnehagene. I stedet opprettes det et statlig tilsyn i Molde som får i oppdrag å føre tilsyn med alle landets 3000 private barnehager.

Dette vil SV:

Representantforslag fra Mona Fagerås, Audun Lysbakken, Arne Nævra, Lars Haltbrekken og Freddy André Øvstegård om profittfri barnehagen.

  1. Endre lovverket for barnehagene slik at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode og slik at pengene ikke går til profitt.
  2. Sikre at ansatte i private barnehager har lønns– og arbeidsvilkår og pensjonsavtale som tilsvarer det ansatte i kommunale barnehager har. Dette skal være en forutsetning for offentlig støtte.
  3. Sikre at offentligheten får innsyn i regnskapene for virksomheter som mottar offentlige overføringer til barnehagedrift.
  4. At regjeringen utarbeider en plan for opptrapping av offentlig og ideelt eierskap i barnehager.
  5. Meldeplikt og forkjøpsrett for kommunen ved salg av barnehager.
  6. Krav om at når en barnehage selges, så må ny eier søke om tilskudd på nytt.
  7. Sikre kommunens råderett over fordelingen av antall plasser mellom private og kommunale barnehager ved reduksjon i barnetallet.
  8. Ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan regjeringen skal sikre tilstrekkelig tilsyn med en stadig mer kommersiell barnehagesektor.

Høyres Kent Gudmundsen mener lovendringen rydder opp i og strammer inn dagens barnehagelov. Stortingsrepresentant for SV Mona Fagerås er rykende uenig i det.

SV får støtte fra Ap

Heller ikke Arbeiderpartiet mener at endringene i barnehageloven i tilstrekkelig grad vil sikre at foreldrepenger og offentlige tilskudd kommer barnehagene til gode.

– Vi stemte samlet imot de endringene regjeringen og Fremskrittspartiet foreslo. Det vi krevde var en helhetlig gjennomgang av hele barnehageloven. Det fikk vi ikke gjennomslag for, på tross av at tre statsråder har lovet at dette skal gjøres, sier Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Torstein Tvedt Solberg.

Rødt forsøkte å få inn et eget punkt i loven for å sikre at foreldrebetaling og offentlige tilskudd kommer barnehagene til gode. Heller ikke det forslaget ble det flertall for.

Tvedt Solberg sier at de tre opposisjonspartiene er enige om at lovendringen ikke er til hinder for at de private barnehageeierne kan ta ut utbytte.

Åtte forslag fra SV

I SV-forslaget på åtte punkter blir regjeringen bedt om å ta inn en formulering som sikrer at foreldrebetaling og offentlige tilskudd går til barnehagene.

Forslagsstillerne vil også ha en forsikring om at ansattes lønns– og arbeidsvilkår og pensjonsrettigheter i private barnehager tilsvarer de kommunale.

Bak representantforslaget står Mona Fagerås, Audun Lysbakken, Arne Nævra, Lars Haltbrekken og Freddy André Øvstegård.

Høyres Kent Gudmundsen blir saksordfører. Tid for stortingsbehandling er ikke fastsatt.

– Hva er bakgrunnen for at SV nå vil ha omkamp?

– SV mener at det fortsatt er fritt fram for eiere som ønsker å investere i barnehagesektoren med et mål om å kunne ta ut profitt. Dessuten er vi kritiske til at foreldre, kommunene og pressen ikke får innsyn i hva de private barnehagene bruker fellesskapets penger på, sier Fagerås og legger til:

– Etter min mening er det forkastelig at barnehager skal være åpne for finansspekulasjon. Avsløringer media har gjort, og rapporter stortinget sitter på, viser at oppkjøp og drift av barnehager er blitt «big business». Gjennom kreative selskapsstrukturer er det mulig å skjule pengestrømmenes vei ut av barnehagene og over til private formuer. Slik kan vi rett og slett ikke ha det, sier hun.

Svekker tilliten

Fagerås mener kommersialiseringen av de private barnehagene svekker tilliten til at fellesskapets penger blir brukt til det beste for barna.

– Vi må sikre at pengene går til gode og trygge barnehager med høy kvalitet på lek og læring.

SV–representanten er også kritisk til at kommunene ikke lenger får innsyn i økonomien.

– Det er hårreisende at regjeringen fratar kommunene muligheten til å drive økonomisk tilsyn med bedrifter og konserner i privat sektor som er så viktige for barns oppvekst og utvikling. Det at kommunene mister retten til økonomisk tilsyn, er rett og slett et hån mot lokaldemokratiet, sier hun.

Et viktig argument for opprettelsen av det statlige tilsynet, har vært at de store kjedene driver barnehager i flere kommuner og at pengestrømmen dermed går på tvers av kommunegrensene.

Inntil 30 barn

Men for Fagerås er det slett ikke noe argument for å frata kommunene innsyn i det økonomiske.

– Kommunene kjenner best til lokale forhold og hvordan barnehageeier driver barnehager i deres kommune. Derfor mener vi at det å frata kommunene innsyn vil svekke kontrollen, sier hun.

Regjeringspartiene viser til at rammeplaner, pedagog– og bemanningsnorm er på plass og mener dermed at det vil begrense eieres mulighet til å ta utbytte.

Det beroliger ikke Fagerås. For i familiebarnehager stilles det ikke samme bemanningskrav. Der kan det være inntil 30 barn per pedagog.

– Dette viser med all tydelighet at regelverket slett ikke er blitt klarere med de endringene regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er blitt enige om nå, fastslår SV-representanten.

Kontroll på pengestrømmer

Torstien Tvedt Solberg mener de nye lovformuleringene er for vage.

– Vi har flere rapporter som viser at penger som skulle gått til barnehagene, i stedet har gått til å betale utbytte til eierne. Noen av pengene har til og med forsvunnet ut av landet. I tillegg fikk regjeringen en rapport i 2018 som viste at egenkapitalen har fått bygge seg opp noe helt enormt, sier Tvedt Solberg.

Han mener barnehagesektoren er blitt et interessant marked for private investorer fordi investeringen har lav risiko og muligheter for høy avkastning.

Tvedt Solberg innser at det er behov for et statlig tilsyn som kan overvåke pengestrømmer på tvers av kommunegrensene. Men han sier at Arbeiderpartiet er imot å frata kommunene ansvaret for tilsyn med det økonomiske.

– Med den bemanningen det er lagt opp til at det statlige tilsynet skal ha, kan de umulig klare å føre kontroll med 3000 private barnehager. Derfor mener vi at kommunene fortsatt bør ha innsyn i, og føre tilsyn med, det økonomiske.

– Får kommunene det?

– Under stortingsdebatten sa statsråd Guri Melby at kommunene fortsatt skal føre kontroll. Det er jo helt nødvendig. Kommunene kan jo ikke tipse det statlige tilsynet om barnehager de mistenker drives i strid med lover og regler, dersom de ikke får fullt innsyn i det økonomiske, sier han.

Uoversiktlig økonomi

– Høyres Kent Gudmundsen sier at kun en liten del av foreldrebetalingen og de offentlige tilskuddene går til utbytte. I 2018, bare 33 millioner. Hva mener du om det?

– SSB rapporterer om 111 millioner i utbytte i 2018. Det tallet tar vi utgangspunkt i. Samtidig vet vi at det er vanskelig å finne ut av hvor stor andel som faktisk kommer barnehagebarna til gode. Vi har sett at det er komplisert og tidkrevende å føre tilsyn. En av grunnene til dette er at regelverket er komplisert. Nå skal det opprettes et statlig tilsyn uten at reglene er blitt klarere. Dermed er vi usikre på hvor god kontrollen blir.

– I regjeringens regnestykke er ikke familiebarnehagene med, siden de bruker noe av overskuddet til å betale ut lønn. Samtidig gjelder ikke samme bemanningskrav for familiebarnehager. De kan ha inntil 30 barn per pedagog. Hva mener du om det?

– Dette viser tydelig behovet for en gjennomgang av hele loven og en klargjøring av hva det skal føres tilsyn med.

Tvedt Solberg er også opptatt av endringen i kontrollen med barnehagetilskuddene.

– I en merknad foreslår regjeringen at kommunene skal fratas kontrollen med utbetaling av tilskudd. Den oppgaven skal det statlige tilsynet få. Det er vi helt imot. Bemanningssituasjonen i det statlige tilsynet tilsier at de umulig kan rekke over det. Dessuten har kommunene etter hvert bygd seg opp en kompetanse på kontroll som de plutselig ikke skal benytte seg av lenger. Det er lite gjennomtenkt, mener han.

Store kjeder

SSB–rapporten viser at det er blitt færre private familiebarnehager. Av de 2970 private barnehagene i Norge er det 469 familiebarnehager, noe som er 268 færre enn i 2012.

Solberg sier han er redd for at de store kjedene får for stor makt i barnehagesektoren.

Vi har sett over tid at de store kjedene er blitt mektigere på bekostning av de små barnehagene. Som politikere er vår oppgave å påse at det legges til rette for god kvalitet på tilbudet, ikke gode muligheter for utbetaling av utbytte, sier han.

Tvedt Solberg etterlyser også svar på spørsmål om tilskudd til pensjon, krav til barnehagenes organisering og meldeplikt til kommunene ved salg av private barnehager.

Kunnskapsminister Guri Melby (V) sa i Stortinget at hun ønsker å få gjennomført endringene raskt, fordi det er et krav fra sektoren, men hun lovet samtidig å lytte.PP