– Glimt fra sosiale medier viser ofte produkter eller kopier av samiske klesplagg. Vi ønsker å foreslå en forskyvning fra «å lage» til «å erfare», skriver forfatterne av dette innspillet.

Å synliggjøre samisk språk og kultur i barnehagen

Innspill: – Hvordan kan vi ivareta samisk språk og kultur uten å forsterke stereotypier?

Ansatte ved barnehagelærerutdanningen på Høgskolen i Innlandet Åse Wedø Tronvoll, høgskolelektor
Trine Kampmann-Jensen, førsteamanuensis
Hanne Høglind, høgskolelektor
Anja Maria Pesch, førsteamanuensis
Christina Niemi Mølstad, professor
Publisert

Den samiske nasjonaldagen er rett rundt hjørnet. Vårt inntrykk er at mange legger ned en uvurderlig innsats i en hektisk og presset barnehagehverdag for å synliggjøre samisk kultur og språk. Samtidig er vår opplevelse at det fortsatt er en vei å gå når det kommer til å vektlegge og arbeide med samiske perspektiver. Vårt innlegg er en oppmuntring til alle oss som deltar i barnehagefeltet med ulike posisjoner til å diskutere og vurdere hvordan det samiske kan få plass og betydning, og utgangspunktet aktualiseres i sosiale medier.

Glimt fra sosiale medier

I Facebook-gruppen «Idébroen til barn» deles det jevnlig bilder fra barnehageansattes aktiviteter med barnehagebarn. Bildene henger ofte sammen med årstidene og høytider. Nå i januar er bildestrømmen fylt med fotografier fra aktiviteter som er inspirert av snø og is. Og snart males bildestrømmen i de samiske fargene.

Det er tydelig at barnehageansatte engasjerer seg i sitt arbeid med barn gjennom dette glimtet fra sosiale medier. Engasjementet er viktig, og vi ønsker ikke å stoppe det. Samtidig kan noen idéer, når de blir stående uten spørsmål, få rotfeste som en god idé, uten at den utelukkende er det. En dorullhylse med koftelignende antrekk i filt kan være et forsøk på å la barn få erfaringer med det samiske. Idéen kan grunne i gode intensjoner, men er også en idé som bør diskuteres. 

Barnehager er både fysiske og kulturelle, politiske og sosiale steder, og barnehagens visuelle landskap er ikke nøytralt, men sier noe om hvem sitt sted den konkrete barnehagen er (Pesch m.fl., 2021). Bilder og tekster som henges opp, hvilke språk som er synlig, ting som settes frem og lages sammen med barna vil ha en innflytelse på hvem som føler tilhørighet til barnehagen. Om og hvilke samiske språk som er synlig på barnehagens vegger, og hvilke aktiviteter man gjennomfører for å oppfylle rammeplanens føringer, er et politisk, kulturelt og sosialt uttrykk fra barnehagens side (Olsen & Olsen, 2023).

Fra «å lage» til «å erfare»

Glimtet fra sosiale medier viser ofte produkter, som den nevnte dorullhylsen eller kopier av den samiske kofta fargelagt av barn. Og vel vitende om dette kun er glimt, så ønsker vi like fullt å foreslå en forskyvning fra «å lage» til «å erfare».

Personalet i barnehagen skal gjøre barna kjent med samisk kultur og levesett og arbeidet. Det krever at vi som ikke har en samisk identitet må lytte og forsøke å forstå, og vi må sette oss inn i samiske metoder og praksiser. En måte å bringe det samiske inn i barnehagehverdagen kan være å gå fra at barna skal lære om det samiske, til å tenke at barna skal lære av samiske tenkesett.

Den samiske tankemåten, erkjenner at mennesker og land lever i gjensidig avhengighet: "When we walk the land, we learn to know her and be with her in harmony” (Finbog & Sunna u.å). Kan vi gi barna erfaringer med å leve med landet? Å la de møte naturen ved å appellere til sansene? En vei inn kan være å la barna oppleve hva naturen har å by på, fra å oppdage, sanke og bære med oss hjem for å bearbeide, med respekt for de gaver vi får fra naturen. Å få et forhold til land er med på å definere vår væren i verden, «as ways of being, ways of doing, and ways of knowing» (Finbog & Sunna u.å).

Fra merkedag til hverdag – samiske stemmers betydning

Samisk språk, kultur og levesett skal ikke bare knyttes til merkedager, men også være en del av hverdagslivet (KD, 2017, s. 57). I sosiale medier er merkedagen det som trer tydeligst fram. Hvordan kan det samiske få plass og verdi i barnehagens hverdag?

Vi foreslår at det å lytte godt til samiske stemmer kan være vesentlig og verdifullt når vi vil forsøke å forstå hvordan vi kan ivareta Nuttis (2021) presisering: Alle barn i Norge har rett til et samisk innhold i barnehagen (s. 20). En stemme vi kan lytte til er barnehagelæreren Birgit Å. Andersen (2024), som nylig har skrevet et innlegg om kultursensitivitet. Boka “Samiske stemmer i barnehagen” og andre samiske nettressurser og bøker er andre muligheter. Flere av rådene til Andersen (2024) kan bli en helt naturlig del av barnehagehverdagen og bygger på verdier som ivaretakelse av naturen, en interesse for musikk og historieformidling, tradisjonelt håndverk som fletting med mer.

Kunnskap og kritisk refleksjon – en felles (ut)fordring i møte det samiske

Kunnskap er viktig for å forhindre at negative holdninger og fordommer mot samer (Nutti, 2021, s. 27). Når inspirasjon til å markere den samiske nasjonaldagen bygger på fortidens stereotypiske fremstillinger av samer, mener vi det avspeiler et behov for økt kunnskap. Her hviler det største ansvaret på universitetenes og høgskolenes skuldre som må prioritere økt kunnskap om samiske perspektiver.

I tillegg til økt kunnskap ser vi behovet for kritisk refleksjon. Kritisk refleksjon er mer enn refleksjon, og Askeland (2006) skriver at «kritisk refleksjon skal synliggjøre uakseptable forhold, både de vi selv bidrar til og de som ligger innbakt i samfunnsstrukturer og -institusjoner» (s.128). Kritiske spørsmål kan bidra til at vi kan kaste et nytt lys over egne praksiser.

I en presset barnehagehverdag er det mange som ser til sosiale medier for inspirasjon. Det er dermed en felles utfordring og fordring vi står ovenfor, både universiteter, høgskoler og praksisfeltet: Vi må alle våge å stille spørsmål om hvordan ivareta samiske språk og kultur uten å forsterke stereotyper og åpne opp for opplevelser og erfaringer for barna. Det krever økt kunnskap og kritisk refleksjon. En idé er ikke nødvendigvis en god idé.

Litteratur

samisk språk samenes nasjonaldag samisk kultur barnehage debatt

Ledige stillinger:

Powered by Labrador CMS