Kristen formålsparagraf hindrer ikke religiøst mangfold

Til sammen er de to styrere for de tre menighetsbarnehagene i Drammen. Vi treffes i Amicus barnehage, som holder til i en krok av Konnerud kirke.

– At barnehagen har utvida formålsparagraf, skal stå i vedtektene. Da denne regelen kom, ville ikke den daværende styreren i en av menighetsbarnehagene ha slik utvida formålsparagraf. Hun var redd vi med det skulle miste barna fra andre religioner. Slik er det heldigvis ikke gått, sier Beate Lippert.

Det varierer fra år til år hvor mange barn fra andre religioner som går i barnehagene. Men det er ikke uvanlig at de relativt sett er mange, ifølge de to styrerne.

– Hvorfor søker foreldre fra andre religioner barna sine inn hos dere?

– En viktig grunn er at vi oppfattes som åpne og tydelige. Dermed blir vi også greie å forholde oss til. Livssynsnøytrale barnehager kan framstå som mer diffuse. Det kan være vanskelig for foreldre med annen religiøs bakgrunn å skjønne hva de egentlig står for, sier Tonje Kleverud.

– Ei mor oppsummerte det slik: I barnehagen lærer han om Jesus, hjemme lærer han om Mohammed. Begge deler er verdifullt, sier Beate Lippert.

At menighetsbarnehagene er små barnehager, er det også mange som finner attraktivt, meiner de.

- Ingen evangelisering

– Er formålet med utvida kristen formålsparagraf at barna skal bli kristne?

De to styrerne svarer med intens hoderysting.

– Barnehagen er ikke et sted for evangelisering eller misjonering, slår Tonje Kleverud fast.

– Men jeg synger de sangene jeg vil, sier Beate Lippert.

– Da jeg arbeida i kommunal barnehage, var det en evig diskusjon om hva vi kunne synge og ikke. Var det noe i sangen som kunne tolkes religiøst, så kunne den ikke brukes. Vi synger både «Å du som metter liten fugl» og «Gud har skapt alle blomstene». Men vi presenterer dem ikke på noe anna vis enn de ikkereligiøse sangene vi også synger. Det er sanger, alt sammen, sier hun.

Alle med på julegudstjeneste

– Julegudstjenester er den del av pakka du aksepterer når barnet begynner hos oss. Vi har aldri noe alternativt opplegg, fortsetter Tonje Kleverud Hansen.

– Men vi har heller ikke diskusjoner om nisseluer og nissefest i adventstida er innafor eller utafor. Nisser har jo ikke noe med religion å gjøre, men kan likevel skape debatt i livssynsnøytrale barnehager, supplerer Beate Lippert.

– På samme måte er det med historiene vi forteller. Vi bruker bibelfortellinger, men presenterer dem ikke på annen måte enn andre fortellinger eller eventyr, sier Tonje, og Beate supplerer igjen:

– Vi har holdt på med historien om Adam og Eva nå, og har både fortalt og lagd bilder. Barna er fascinert, og at Adam og Eva ikke har klær, er en naturlig del av den fascinasjonen, sier hun.

– Er det mest kinkige påskefortellinga med oppstandelsen?

– Vi forteller om det. Da er det svært viktig at alle barna forstår at det bare er Jesus som kan stå opp fra de døde. Barn som har mista noen nære, må ikke villedes til å tro at de også kan komme tilbake. Men vi dveler ikke ved det religiøse ved oppstandelsen, sier Tonje Kleverud.

– Det vi bør bli flinkere til, er å inkludere for eksempel viktige fester og ritualer i andre religioner i slikt vi snakker om og arbeider med i barnehagen, fortsetter hun.

– Vi ønsker de muslimske barna og familiene deres god id-feiring. Men vi kan gjøre mer, slår hun fast.

– Avmystifiserer religiøse forskjeller

Hvordan barna opplever og eventuelt bruker de religiøse elementene i barnehagedagen, må være opp til dem, oppsummerer de to.

– Men hva blir da poenget med en utvida kristen formålsparagraf?

– Når vi synliggjør religion, er vi med på å avmystifisere religiøse forskjeller. Vi håper og tror at slik åpenhet tar bort mye av det skumle ved andres tro. Hvis vi hadde hatt mer av slik åpenhet, hadde vi trolig hatt færre kriger, sier Beate Lippert.

Og så kommer de til det viktigste, som blir deres tips til å håndtere ulike religioner:

– Det essensielle, uansett religion, det er nestekjærlighet, respekt og toleranse. Hvis dette er de overordna måla vi arbeider etter, spiller det liten rolle om barna kommer fra kristne eller muslimske familier, sier Tonje Kleverud.

-Hvis jeg skulle ønske noe på vegen av kirken, så måtte det være at om barna som har gått hos oss møter vansker seinere i livet, så veit de at de kan søke seg til kirkens folk. Jeg håper erfaringene herfra er med på å gjøre dem trygge på at de kan få trøst og støtte der, uansett egen tro og livssyn, sier Tonje Kleverud.