Pernille var blant elevene som begynte igjen da Steinkjer skole åpnet opp. Foto: Privat.

Barn med kroniske sykdommer:
Pernille kan gå på skolen, mens Ida Sofie fortsatt må være mest hjemme

Myndighetene mener de fleste barn med kroniske sykdommer kan gå i barnehage og skole som vanlig, men ikke alle. Mens Pernille har begynt på skolen, må Ida Sofie fortsatt være forsiktig.

Publisert Sist oppdatert

En rekke diagnoser og tilstander gir økt risiko for alvorlig forløp ved covid-19. Blant dem diabetes og astma som rammer mange barn og unge. Men ifølge helsemyndighetene gjelder den økte risikoen først og fremst voksne.

Da barnehager og skoler åpnet opp, var vurderingen til Folkehelseinstituttet og Norsk barnelegeforening at de aller fleste barn og unge med kroniske sykdommer kan begynne som vanlig.

Pernille begynte på skolen

Pia Marie Lerseths sju år gammel datter, Pernille, har diabetes type 1. Familien fra Steinkjer var usikker på hva de skulle gjøre før skolene startet opp igjen.

– Nå sier helsemyndighetene at barn med diabetes ikke regnes innenfor risikogruppa for skolestart. Men her i huset er også far i risikogruppen, så vi har ikke bestemt oss ennå for hva vi gjør, sa Lerseth noen dager før skolestarten.

Etter samtaler med barnelege og diabetessykepleier valgte de å sende datteren på skolen.

– Disse var tydelige på at diagnosen ikke utgjør noen ekstra risiko. Så vi endte opp med å sende henne på skolen, men i samråd med rektor dropper vi SFO for å redusere smitterisikoen. Vi har samtidig innført fullt klesbytte og håndvask når hun kommer hjem for å redusere smitterisikoen for far, sier Lerseth.

Dette er vurderingen fra Folkehelseinstituttet

« I rapporter fra andre land er det så langt ingenting som tyder på at barn og ungdom med kroniske sykdommer har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 sammenlignet med friske.

I samråd med Norsk barnelegeforening vurderer Folkehelseinstituttet at de aller fleste barn og unge med kroniske sykdommer kan gå i barnehage og på skole som vanlig når disse er åpne. Dette gjelder for eksempel barn med vanlige tilstander som astma, allergi og diabetes.

Enkelte grupper av barn og ungdom kan være særlig sårbare, og for disse barna kan det ut fra et føre-var-prinsipp vurderes tilrettelagt undervisning i hjemmet ved gjenåpning av barnehager og skoler. Dette vil være de samme barna som ellers får råd om at de har risiko for alvorlig forløp av luftveisinfeksjoner, og ikke de samme risikogruppene som er observert for voksne med covid-19.

Tilretteleggingen skal være frivillig og vurdert fra et helhetsperspektiv der nytten av tilrettelagt undervisning hjemme skal være større enn ulempene ved å miste sosial og faglig utvikling.»

Les mer på nettsidene til Folkehelseinstituttet.

Vurderer fortløpende

Hun har hatt kontakt med flere foreldre i samme situasjon, og de fleste var usikre før skoleåpning.

– Vi vet at også vanlig influensa vil kunne medføre et vanskelig sykdomsforløp for datteren vår, og vi vet ikke hvordan det vil være med korona. Når vi i tillegg har en far i husstanden som risikerer alvorlig sykdom med korona, må vi bare vurdere utover våren hvordan ting forløper, sier Lerseth.

Selv om datteren har begynt på skolen, mener hun det er viktig å ta hensyn til familier som har barn og voksne og risikogruppene.

– Myndighetene har varslet at man ved å holde barn hjemme, kan miste rettigheter knyttet til undervisningen og oppfølging fra skolen. Hva synes du om det?

– Jeg synes skolemyndighetene skal utvise stor fleksibilitet i en situasjon som nå. Det må være rom for individuelle tilpasninger. Å drive en form for følelsesmessig utpressing for å tvinge barn tilbake, i familier hvor man finner det svært vanskelig, synes jeg ikke blir riktig, sier Lerseth.

Spørsmål fra både foreldre og lærere

– Vi hadde en firedobling av henvendelser til veiledningstjenesten Diabeteslinjen i mars, sier Turid Gjerde Spilling, kommunikasjonssjef i Diabetesforbundet.

Hun sier de har fått en rekke henvendelser fra foreldre med barn med diabetes som lurer på hvordan de skal forholde seg til skole- og barnehagestart. Allerede før myndighetene gikk ut med konkrete råd om risikogruppene knyttet til skolestart, samlet Diabetesforbundet inn råd fra sine fageksperter og la det ut på nett.

– De fant ganske tydelig at barn med diabetes trygt kan gå i skole og barnehage. Og det er helt i tråd med det som nå er myndighetenes vurderinger, sier Spilling.

Samtidig har de også fått en rekke henvendelser fra foreldre som selv har diabetes og lurer på om barna bør gå på skolen, og også fra lærere i skoler og barnehager som lurer på om de kan gå på jobb.

– Hvis man ellers er frisk og har en godt regulert diabetes type 1 uten tilleggskomplikasjoner, er det lite som tyder på at man har noe økt risiko for alvorlig forløp ved covid-19. Men har du andre diagnoser eller underliggende komplikasjoner, kan det være økt risiko. Da er rådet vårt at avgjørelser må tas i samråd med lege og arbeidsgiver, sier Spilling.

Hun understreker at for personer med diabetes er enhver infeksjonssykdom noe som skaper ekstra problemer med å regulere blodsukkeret.

– Så det er greit for diabetikere å holde seg unna korona uansett, som med andre infeksjonssykdommer. Samtidig ønsker vi ikke å skremme folk unødvendig, sier Spilling.

Tung dag da datteren måtte bli hjemme

Hanne Kristin Skjønberg fra Ålesund har en datter på ni år, Ida Sofie, som har cystisk fibrose. Det er en medfødt sykdom som fører til at de slimproduserende kjertlene i kroppen skiller ut et altfor seigt slim, noe som blant annet påvirker lungene. Ifølge Barnelegeforeningen er dette én av diagnosene hvor barn kan måtte fortsette med hjemmeskole.

– Den mandagen skolen startet opp igjen var en forferdelig tung dag. Jeg følte meg så alene. Jeg var selvsagt glad for at noen fikk begynne på skole igjen, men det var skikkelig vondt at Ida Sofie måtte være hjemme, sier Skjønberg.

Hanne Kristin Skjønberg. Foto: Privat.

Gjennom perioden med stengte skoler hadde datteren en fast lekekamerat, men det blir det også slutt på nå som denne lekekameraten begynner på skolen og har kontakt med flere andre. Skjønberg sier datteren håndterer situasjonen veldig fint.

– Hun er nok litt redd for korona, men hun synes perioden har gått greit. Vi har vært ganske strenge med smitteverntiltak. Jeg har gått på butikken og apoteket, men ikke noe ut over det. Vi har ikke hatt besøk av noen og ikke vært sammen med øvrig familie engang, sier Skjønberg.

Tester en dag med uteskole

Familier som lever med cystisk fibrose er vant til å forholde seg til smittevern og ekstra hygienetiltak.

– Nå får på en måte resten av verden en smakebit på hvordan det er å ha cystisk fibrose. Vi må sprite ofte med Antibac, og vi tar ikke imot besøk av noen som er syke. Så vi er litt isolerte innimellom. Også klassen til Ida Sofie er vant til å ta hensyn, og det har alltid vært en form for koronatiltak i klassen, sier Skjønberg.

Hun understreker at barn med cystisk fibrose er en kompleks pasientgruppe fordi sykdommen er progressiv, og at datteren er blant dem som ikke har noen synlige skader på lungene ennå og er veldig frisk.

I samråd med fagfolkene ved Norsk senter for cystisk fibrose har de nå bestemt seg for å teste en dag med uteskole, ettersom det foreløpig tyder på at barn som Ida Sofie ikke er særlig utsatt for komplikasjoner knyttet til koronasmitte. Det er også registrert svært lite koronasmitte i Ålesund-området.

– Men blusser smitten opp igjen og øker, vil det fortsatt bare bli hjemmeskole for oss. Veien blir til mens vi går, sier Skjønberg.

Hun roser Ellingsøy barne- og ungdomsskole og lærerne der for hvordan de har håndtert situasjonen.

– Lærerne har virkelig stått på og gjort en fantastisk jobb. Det gjelder i perioden med hjemmeskole, men også nå når læreren til Ida Sofie både har undervisning på skolen og samtidig klarer å ta seg så godt av Ida Sofie. Bare i dag har hun fått to videoer med hilsener fra klassen, sier Skjønberg.

Powered by Labrador CMS