Frp-leder Sylvi Listhaug var glad i samfunnsfag da hun gikk på videregående.
Frp-leder Sylvi Listhaug var glad i samfunnsfag da hun gikk på videregående.

Fremskrittspartileder Sylvi Listhaug:
Skal vi få tak i nok lærere, må det bli attraktivt å jobbe i skolen

Hun er enig med Siv Jensen i at lærere og sykepleiere fortjener et lønnsløft. Likevel stemte Frp for tvungen lønnsnemd i Stortinget. Listhaug er klar på at politikere ikke kan blande seg inn i lønnsoppgjørene.

Publisert Sist oppdatert

Partileder i Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug, er på kontoret og gjør de siste forberedelsene før hun legger ut på en kombinert valgkampturné og sommerferie med ektemannen Espen og de tre barna.

Partilederintervjuet

Partilederintervjuet

Sylvi Listhaug (43), født i Ålesund.

Partileder i Frp fra mai 2021

Listhaug har hatt fem statsrådsposter i Erna Solbergs regjering. Hun var landbruks- og matminister 2013-2015, innvandrings- og integreringsminister 2015–2018, justis- og beredskapsminister fra januar til mars i 2018, eldre-folkehelseminister fra mai til desember 2019 og olje- og energiminister fra desember 2019 til januar 2020.

Medlem av Frps sentralstyre siden 2005. Listhaug var byråd i Oslo med ansvar for pleie- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten, rusomsorgen og barnevernet i Oslo 2006–2011. I årene 2009–2011 fungerte hun også som byrådets nestleder. Førstekandidat for Frp i Møre og Romsdal og ble valgt inn på Stortinget i 2017. Medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité.

Dersom Listhaug ikke hadde vært politiker, kunne hun jobbet i skolen.

– Jeg er utdannet adjunkt og dermed blant dem som snart blir avskiltet, sier hun og ler.

– Jeg tok også ti vekttall med spesialpedagogikk. Det synes jeg var nyttig og interessant. Jeg tenkte at det faget burde inn i den ordinære lærerutdanningen.

Etter fullført lærerutdanning underviste hun i ett år.

– Jeg var lærer på skolen jeg selv gikk på, Sjøholt skule i den gang Ørskog kommune. Den gangen var det en barne- og ungdomsskole. Jeg hadde 5. klasse og underviste litt i 6. klasse. I dag er det bygget en ny skole, og elevene jeg hadde er voksne. Av og til treffer jeg noen av dem når jeg er hjemme.

På spørsmål om hva slags lærer hun var, sier hun:

– Jeg var nok ganske streng. Men vi hadde det veldig kjekt, legger hun til.

– Kunne du kommet tilbake til læreryrket?

– Det vet jeg ikke. Men jeg likte å være lærer. I partiet har jeg holdt mange kurs, men det er jo noe annet å undervise voksne.

– Er pedagogisk utdanning nyttig i politikken?

– Ja, det vil jeg absolutt si. Det er veldig logisk for meg hvordan man bygger opp en undervisningstime eller en tale. Rekkefølgen jeg vil ha ting i faller lett på plass.

Mener private barnehager er under press

– Hva har du og din partikollega Roy Steffensen, leder av Utdannings- og forskningskomiteen, snakket om i det siste?

Partilederen gjør siste foreberedelser til kombinert valgkamp og Norges-ferie.
Partilederen gjør siste foreberedelser til kombinert valgkamp og Norges-ferie.

– Vi har snakket mye om fullføringsreformen. Vi er helt enige om at det å fjerne historie- og naturfaget er gal vei å gå, for noen basisfag må alle igjennom, sier hun.

– Er det en utdanningspolitisk sak du brenner spesielt for?

– De private barnehagene er nå under angrep fra flere partier som gjør sitt ytterste for å strupe rammebetingelsene deres. Det kan føre til nedleggelser, noe som er synd for både ansatte, barna og foreldrene. De private barnehagene kommer jo godt ut i foreldreundersøkelser og jeg mener foreldre bør ha valgmuligheter, sier Listhaug.

Listhaug gikk selv i barnehage i ett år.

– Jeg var ikke særlig begeistret for det. Jeg vokste opp på gård, der det var mye aktivitet, så jeg syntes det var morsommere å være hjemme. Men da jeg skulle begynne på skolen var jeg «overklar», sier hun.

– Hva er en god barnehage for deg?

– Ikke all lek bør være organisert og voksenstyrt. Barn må også få styre leken selv. Organiserte skogsturer, slik sønnen min på fire år er med på i dag, er fint. Et varmt måltid, som vi foreldre betaler for, er en god ordning. Og dyktige ansatte selvsagt. Vi har hatt barn i to ulike barnehager og er veldig fornøyde.

Vil at flere velger fagutdanning

Og så brenner hun for yrkesfagene.

– Vi må legge til rette for at flere velger en fagutdanning som både næringslivet og offentlig sektor trenger. Det er på tide med en bedre match mellom den utdanningen de unge ønsker seg og det samfunnet har behov for av arbeidskraft, sier hun.

Listhaug mener det trengs flere praktikere.

Listhaug er stolt over at Frp har jobbet for å øke statusen til yrkesfagene.
Listhaug er stolt over at Frp har jobbet for å øke statusen til yrkesfagene.

– Mange elever er ikke så teoretisk anlagt, og det er jaggu meg bra at det er sånn. Alle må ikke bli som meg; bare jeg ser et skap som skal skrus sammen, så roper jeg på mannen min, Espen, sier hun og ler.

Det å løfte de praktiske yrkesfagenes status er en hjertesak for henne.

– Skal vi få flere unge til å velge yrkesfag, må de skjønne at det ikke er et nederlag, slik en del nok har følt på. Var du flink på skolen i min tid, så skulle du velge studiespesialiserende. Valgte du yrkesfag, så skjønte ingen hva som foregikk. Jeg frykter at det fortsatt er litt sånn, sier hun.

Det at yrkesfagelever nå kan ta høyere utdanning, mener hun vil kunne være med på å snu trenden. Endringen var noe Frp bidro til i regjering. Det er Listhaug stolt over.

Vil ha Barnas verneombud

Hun er også opptatt av hva skolen kan gjøre for barn som ikke har det bra.

– Jeg mener det er et stort behov for å hjelpe sårbare barn. Og skal de ansatte makte det, trenger de skolering. På barnehagefeltet har Frp kjempet for «Barnas verneombud». Ordningen har fungert godt der den er blitt testet ut.

Frp vil også ha mobbeombud i alle kommuner. Listhaug mener mobbing fortsatt er et stort problem i skolen, og at det kan være vanskelig for skoler å ta tak i det.

– Mobbing fører til at barn og unge sliter. I de verste tilfellene har noen tatt sitt eget liv fordi de har hatt det så forferdelig på skolen. Det er hjerteskjærende, og vi må gjøre mer for å unngå at det skjer.

– Stress og press blant unge har vært et tema over flere år. Hva bør gjøres?

Med dagens sosiale medier, er det ingen plass å gjemme seg, sier Listhaug.
Med dagens sosiale medier, er det ingen plass å gjemme seg, sier Listhaug.

– Vi støttet at det ble satt av mer penger til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) i statsbudsjettet. Vi har også jobbet for at flere skal få hjelp med spiseforstyrrelser. Jeg mener vi som samfunn må gjøre det vi kan for disse unge, ikke bare nå under pandemien, men også framover, sier hun og legger til:

– Det er tøft å vokse opp i dag, særlig med tanke på de sosiale mediene. Før kunne du gå hjem og få fred. I dag er sosiale medier med deg hele døgnet. Det er ingen plass å gjemme seg, med mindre du skrur av telefonen, og det gjør jo ikke barn og unge.

Mener lærere fortjener lønnsløft

– Siv Jensen sa på Frps landsmøte at lærere og sykepleiere fortjener et lønnsløft nå. Er du enig?

For barn og unge er det avgjørende å ha gode lærere, og skal vi få tak i dem, må det være attraktivt å jobbe i skolen.

Sylvi Listhaug

– Jeg er enig. For barn og unge er det avgjørende å ha gode lærere, og skal vi få tak i dem, må det være attraktivt å jobbe i skolen. I dag er det litt tilfeldig om du får en god lærer eller ikke, og det er urettferdig. Derfor må det faglige nivået på alle lærere løftes.

– Men vi politikere skal selvsagt ikke blande oss inn i lønnsforhandlingene. Og Frp stemte nettopp for tvungen lønnsnemnd. Men det jeg kan si, er at jeg mener lærere er en viktig yrkesgruppe i samfunnet som fortjener gode rammebetingelser.

– Hva mener du om lærerkompetansen i fag?

– Jeg mener det er viktig at regjeringen har satset på etter– og videreutdanning. Det støtter vi. I dag må vi alle oppdatere oss hele tiden for å kunne gjøre en god jobb.

– Barnehagelærere og lærere er kalt frontsoldater under pandemien. Hva synes du om innsatsen?

– Innsatsen har vært fenomenal. Jeg har selv vært vitne til hvordan lærere måtte kaste seg rundt og undervise på nett, noen helt uten erfaring med det, da pandemien traff. I barnehagene har de stått på pinne, så barn i alle fall har fått være til stede deler av dagen, selv i områder med høy smitte. Ansatte har gjort sitt ytterste for familiene. Under nedstengingen formidlet de at de savnet barna og håpet at de snart kom tilbake.

Les også:

Høyre-leder Erna Solberg: Vil videreutdanne lærere i flere fag

Ap-leder Jonas Gahr Støre: – Vi er på vei mot en alvorlig situasjon i skolen

Listhaug er også opptatt av at ansatte har måttet leve med frykt for smitte.

– Noen skoler og barnehager har hatt utbrudd, ansatte er blitt smittet på jobb og noen er blitt syke. I barnehagen der mine barn går, har vi vært heldige og sluppet karantene, men i naboavdelingen til sønnen var det karantene. Jeg har tenkt mye på dem som har stått midt i det. Det står stor respekt av innsatsen de har lagt ned, sier hun.

Ekstra lærere viktigere enn skolemat

Om skolemat sier Listhaug at hvis skoler vil tilby det, og kommuner finansiere det, så er det et godt tiltak. Men en statlig ordning som tvinger alle skoler til å innføre det, vil hun ikke ha. Det blir for dyrt.

– Skal skolen avbyråkratiseres må politikere lytte til dem som har skoa på.
– Skal skolen avbyråkratiseres må politikere lytte til dem som har skoa på.

– Noe annet du heller ville brukt pengene til?

– Muligheten til å sette inn ekstra lærere er et mye viktigere tiltak. Lærere har veldig mange elever de skal følge opp, og elever på forskjellige nivåer. Det gjør det vanskelig å strekke til som lærer.

– Det er tverrpolitisk enighet om å avbyråkratisere skolen. Hvordan kan det gjøres?

– Fra tiden jeg selv var lærer, husker jeg at det var alt for mange planer for ditt og datt, som jeg er usikker på om ga bedre undervisning. Skolene skal følge rammeplan og læreplaner. Det bør lærerne få konsentrere seg om. Og så må vi lytte til dem som har skoa på. Lærernes fortellinger må være utgangspunkt, ikke stadig nye arbeidsgrupper. Det kommer jo ingenting ut av alle disse rapportene.

Men måling av elevresultater vil hun ha, blant annet nasjonale prøver. Frp har også vedtatt på sitt landsmøte at de vil ha forsøk med fleksibel skolestart.

– Noen barn utvikler seg senere enn andre. Det betyr ikke at de er dummere, de kan nå like langt, men modnes senere. For de barna, og for deres lærere og medelever, er det bedre å vente ett år.

Må også la barn styre leken selv

Om seksårsreformen sier hun: – I begynnelsen var det altfor mye lek. Det tror jeg mange barn ble skuffet over. Det lekes selvsagt fortsatt, men nå er det blitt mer skole. Det er bra.

– Frp vil likebehandle private og offentlige skoler?

– Mange nedlagte grendeskoler er blitt til Steinerskoler eller Montessoriskoler. Da er det det blodig urettferdig at foreldre må betale en egenandel. Utdanning skal finansieres av fellesskapet. Og hvis noen vil velge noe annet enn den kommunale skolen, så skal de ikke straffes for det. Det blir uansett ingen massiv etablering av private skoler i Norge.

– Hva er en god skole for deg?

– En god skole er der barna trives og har god faglig utvikling. Og dersom noe ikke er som det skal, må det gripes i fatt tidlig. Et godt skolemiljø har betydning for barn også senere i livet.

Et annet regjeringsvedtak hun støtter, er karakterbasert inntak over hele landet.

– Valgfrihet er kjempeviktig. Det å få velge skole øker elevenes motivasjon. Samtidig må næringslivet få den arbeidskraften de trenger. Teknologi skifter raskt og maskiner blir fort utrangert. Det gjør det vanskelig for det offentlige å holde tritt. Derfor trengs et godt samarbeid mellom skole og næringsliv.

SV er hovedmotstander i utdanningspolitikken

– Hvilket parti er Frps hovedmotstander i utdanningspolitikken?

– Det må bli SV. Det blir for mye Kardemomme by, for mange gode ønsker, for kosete. Vi må også ha disiplin og det må stilles krav. Da fraværsgrensa ble innført, ble det et voldsomt rabalder, men den har jo vist seg å fungere. Flere er på skolen, færre dropper ut og flere fullfører. Fra min egen skolehverdag husker jeg at de lærerne vi likte best, var de som var litt strenge.

Etter at Frp gikk ut av regjering, har Listhaug uttalt seg kritisk om samarbeidet med Krf og Venstre.

– Vi ønsker en ikke-sosialistisk regjering. Men vi støtter ikke en regjering vi ikke er en del av. Vi hadde god erfaring med å samarbeide med Høyre. De fire årene vi satt i regjering sammen, var regjeringen populær og den ble gjenvalgt i 2017 med omtrent samme oppslutning. Jeg mener en regjering med Høyre og Frp vil være best for landet.

– Er det en lærer du husker spesielt godt?

– Jeg elsket samfunnsfag og historie og på videregående hadde jeg en samfunnsfaglærer som ikke bare fulgte læreboka, men som tok opp dagsaktuelle temaer og brukte artikler fra for eksempel Aftenposten. De andre elevene sa ofte; «Å nei, nå begynner de to å diskutere igjen», minnes hun.

– Dere var ikke alltid enige?

– Nei, hun var for eksempel veldig for norsk EU–medlemskap og jeg var veldig imot. Men da det ble nei i folkeavstemningen i 1994, kom hun og gratulerte meg, sier hun.

Vil gi jenter samme muligheter som gutter

– I Solberg–regjeringen har du hatt fem ulike statsrådsposter, men du har ikke vært kunnskapsminister. Hva ville du tatt fatt på hvis du fikk Guri Melbyes jobb?

– Det måtte være å få på plass en forsterket innsats mot mobbing.

Sylvi Listhaug er opptatt av at alle barn lærer seg norsk. Her med pressesjef i Frp, Espen Teigen.
Sylvi Listhaug er opptatt av at alle barn lærer seg norsk. Her med pressesjef i Frp, Espen Teigen.

– Du har vært integreringsminister. Hva ville du prioritert hvis du hadde jobben nå?

– Sørge for at alle barn lærer norsk. Hvis ikke starter de hundre meter bak de andre. Jeg er for språkvurdering i barnehagen. Og så må vi kartlegge årsaken, dersom barn ikke møter på skolen. Vi må bekjempe tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Noen lærere står midt i dette. Det er krevende, sier hun.

Listhaug er også opptatt av at jenter skal få samme mulighet som gutter.

– Det handler om likestilling som en viktig norsk verdi. Lærere har en unik mulighet til å følge med og påvirke. Noen lærere har, gjennom god dialog med foreldrene, for eksempel fått barn med på leirskole.

– Går ikke integreringen ganske bra i Norge?

– Mange jenter gjør det bra. Men mange gutter faller utenfor. I noen bydeler i Oslo flytter norske familier ut og innvandrere inn, og til slutt er det så få norske igjen at det går utover språkopplæringen. Men å tvangsflytte elever rundt i byen er ikke løsningen.

– Hvorfor bør lærere og barnehagelærere stemme på Frp?

– Fordi vi vil satse på barnehage og skole. Vi vil legge til rette for gode arbeidsvilkår i sektoren, gi lærere etter– og videreutdanning og tilby gode verktøy for å ta tak i mobbing. Vi kommer også til å stå på for de private barnehagenes rammevilkår.

Powered by Labrador CMS