– Jeg var inne på tanken om å slutte, forteller ungdomsskolelærer Mehrdad Taherifard om den første tiden i yrket. Foto: Hans Skjong
– Jeg var inne på tanken om å slutte, forteller ungdomsskolelærer Mehrdad Taherifard om den første tiden i yrket. Foto: Hans Skjong

– Det var mange slitsomme dager. Det var så mye jeg lurte på.

En av seks lærere slutter etter fem år i jobben. Nå vil SV lovfeste ferskingene rett til veiledning.

Publisert

– Jeg var inne på tanken om å slutte. Jeg hadde ansvar for en klasse der et par av elevene trengte ekstra oppfølging. Som fersk lærer ble det ofte mange slitsomme dager, og jeg følte jeg ikke fikk fulgt opp elevene godt nok, sier Mehrdad Taherifard.

Han hilser på noen av 8.-klasseelevene sine i det moderne inngangspartiet på Spydeberg ungdomsskole i Østfold.

– Det var mye jeg lurte på i starten. Var det noe jeg gjorde feil? Eller noe jeg burde gjort annerledes?.

Takket være godt arbeidsmiljø klarte Taherifard å motivere seg for å stå i jobben. Men aller helst skulle han hatt en egen veileder, med tid til å følge ham opp.

– Jeg spurte flere av kollegaene mine om praktiske råd i starten. De var ikke vonde å be, men etter hvert som jeg selv har fått mer erfaring, skjønner jeg hvor mye de har å gjøre selv også. Det hadde vært fint å ha én person å forholde seg til, sier han.

Les også: Spydeberg kommune svarer: - Vi tar vare på våre nyansatte 

Les også: – Praksis forbereder oss ikke nok på yrket

 

Fire av ti får ikke veiledning

En undersøkelse fra 2016 utført av firmaet Rambøll på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet viste at om lag 40 prosent av lærerne ikke får veiledning når de går ut i jobb. Allerede året etter vedtok Stortinget enstemmig at alle nytilsatte skal omfattes av en veiledningsordning, og høsten 2018 la Kunnskapsdepartementet frem en nasjonal ramme for hvordan veiledningen skulle utføres.

Men ifølge Sosialistisk Venstreparti holder ikke det.

– Ordningen er for lite forpliktende for kommunene, sier Mona Fagerås, stortingsrepresentant for SV og medlem av utdannings- og forskningskomiteen.

Partiet har foreslått i Stortinget at regjeringen skal fastsette retten til veiledning i en forskrift. 12. februar skal Stortinget behandle forslaget.

– Det haster å få dette på plass. Vi må sikre at flere lærere blir i yrket, sier Fagerås.

 

Koster å utdanne 

Nøyaktig hvor mange lærere som slutter etter kort tid i jobben, strides forskere og politikere om. Noen statistikker omhandler alle nyutdannede – men ikke alle begynner som lærere. Noen tar utgangspunkt i nyansatte, men har kun telt dem som står i samme jobb etter fem år, andre har kun tatt for seg grunnskolelærere og ikke andre grupper lærere der frafallet er større.

Men ifølge Statistisk sentralbyrå slutter mellom ti og 16 prosent av norske lærere i jobben etter fem år. Og en casestudie fra 2015 viste at fraværende ledelse, manglende veiledning og en utdanning som ikke forbereder godt nok på lærerrollen, er blant hovedårsakene.

Fagerås, som selv er utdannet lærer, mener mange opplever det såkalte «praksissjokket» når de kommer ut i jobb.

– Det koster samfunnet mye å utdanne hver lærer, og derfor er det viktig å sikre at flere blir i jobben, sier hun.

Les også: To unge læreres valg i møte med utfordrende situasjoner

 

Liker ikke forskrifter

Men veiledning er heller ikke gratis. Pedagogstudentene har anbefalt regjeringen å sette av 200 millioner kroner til veiledning av lærere og utdanning av flere veiledere. I de siste budsjettforhandlingene fikk KrF gjennomslag for en bevilgning på 60 millioner. De er øremerket nyansatte lærere i grunnskolen fra 1. august 2019.

– Det tiltaket vil være av betydning for å kunne redusere frafallet, skriver stortingsrepresentant for partiet, Hans Fredrik Grøvan, i en e-post til Utdanning.

Men noen forskriftsfesting er han ikke tilhenger av. 

– Vi må først sette i gang denne ordningen og evaluere den, sier han.

Les også: Fem tips til deg som har vært lærer i noen år nå

 

Kjenner seg ikke igjen i tallene

Heller ikke Høyre eller KS vil ha noen lovfestet rett.

– Vi er generelt lite glad i forskriftsfesting, forklarer avdelingsdirektør for utdanning i KS, Erling Barlindhaug.

– Vi har et felles ønske om å få ned rapportering og byråkrati. Enhver forskrift vil kreve at det følges opp gjennom byråkratiet, sier han og peker på at læreryrket er ett av yrkene med minst rotasjon og frafall i offentlig sektor.

– Det store frafallet i lærerstanden kjenner vi oss ikke igjen i. Mange fortsetter også for eksempel i lederstillinger i undervisningssektoren. 

Høyres Turid Kristensen sier at alle partene er blitt enige om rammen for veiledning og skal jobbe for at den gjennomføres.

– Skolene har også en egeninteresse av å bli flinkere til å holde på lærerne, sier Kristensen, som er medlem av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Les også: Forskere lager verktøy for å skape bedre lærere

 

– Flaks eller uflaks avgjør 

Frank Bræin, leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, er skuffet.

– Særlig fordi KrF har programfestet at de ønsker en lovfesting. Vi er selvfølgelig glade for at regjeringen forplikter seg til å følge opp rammene for veiledning i regjeringsplattformen, sier han, men løfter samtidig pekefingeren:

– Men vi skulle gjerne sett at veiledningen var lovfestet fordi det i dag er flaks eller uflaks som avgjør om du får en god start på yrkeslivet eller ikke. En lovfesting gjør at alle vil få rett på veiledning, som gjør at gode overganger ikke lenger beror på flaks eller uflaks, sier Bræin.

Han sier Pedagogstudentene blir kontaktet av fortvilede nyutdannede lærere.

– For eksempel av en som er kontaktlærer for en førsteklasse med mange utfordringer, og jobber fra klokken sju om morgenen til ni om kvelden, og føler seg utilstrekkelig uten å få veiledning, forteller Bræin og legger til at læreren stiller seg spørsmålet: «Er jeg ikke bra for dem?» og vurderer å slutte på grunn av dette.

Han mener skikkelig veiledning ville hjulpet flere til å stå i yrket som lærer, både i barnehager og i skoler.

– Det tar tid å komme inn i lærerrollen. I tillegg kjenner de på et enormt ansvar overfor elevene, sier han.

Les også: Astrid deler ikke ut tips og triks når hun veileder nyutdanna lærere

 

Involvere i hverdagen

Det har Mehrdad Taherifard på Spydeberg ungdomsskole fått erfare. Han trekker frem skole-hjem-samarbeidet som spesielt utfordrende.

– Mange foreldre er veldig engasjert i skolegangen til barna. Det er jo ikke negativt i seg selv, men jeg lurte mye hvor mye jeg skulle involvere meg i elevenes hverdag. Det var vanskelig for en fersking, sier han.

En del sykepleiere har mentorordninger, mens i andre yrker er det bare en fadderordning et par ukers tid.

– Hvorfor trenger lærere veiledning på denne måten?

– At sykepleiere har en mentorordning, er veldig forståelig, og jeg kan ikke egentlig se for meg hvorfor det skulle være noe annerledes for lærere. I andre yrker som i økonomifag, jobber man muligens mer selvstendig, og har færre situasjoner man trenger å prate om i etterkant, sier han.