Kjære barnehagelærere – stå opp for den kunnskapen dere har

Store pengestrømmer går til innkjøp av manualbaserte programmer, som hevder å kunne redusere problemer og øke læringstrykk i barnehagen.

I 2020 ble 200 millioner kroner brukt til regional kompetanseutvikling (ReKomp) i norske barnehager, og pengestrømmen fortsetter. Utdanningsdirektoratet skriver på sine sider at det er tre sentrale kriterier for tildeling av ReKomp-midler: kompetansetiltak skal være forankret i lokalt definerte behov, brukes til barnehagebasert kompetanseutvikling, og gjennomføres i partnerskap mellom barnehage og universitet/høyskole.

Kunnskapsminister Tonje Brenna sier i et intervju i oktober 2022 (Barnehage.no) at det nå er satt av godt og vel en halv milliard kroner til ulike kompetansetiltak rettet mot barnehagen. Vi synes selvsagt at dette er bra! Men noen av barnehagene har valgt å bruke sine tildelte midler til å kjøpe manualbaserte opplæringsprogram, og det er dette vi vil stille spørsmål ved. Disse programmene er utarbeidet i andre kontekster, ofte for å hjelpe barn som har spesifikke utfordringer og med andre formål enn barnehagesettingen.

De fleste barn i barnehagen har mer bruke for varme og breddestimulering enn spesifikk trening på en vanske de ikke har.

Tre eksempler på programmer:

• «De utrolige årene» er utviklet i USA for å hjelpe barn med atferdsvansker og sosiale vansker, samt for å trygge og hjelpe familiene deres. Det argumenteres for bruk av programmet med at 6-25 prosent av barn mellom 1-5 år kan ha atferdsproblemer og at 70 prosent av toåringene har minst et raserianfall daglig. Vi er kritiske til disse argumentene for bruk av programmet. For det første treffer programmet ikke flesteparten av barna i barnehagen. For det andre, og dette er det som er mest bekymringsfullt, gjøres typisk atferd hos barn til problematferd! Vi kan ikke forvente at barn i alderen 1-5år alltid oppfører seg som vi voksne ønsker!

• «Småsteg» er også fra USA, og er undervisningsopplegg for barn i alderen 4-6 år som skal hjelpe barn å lære sosial kompetanse. Det handler om voldsforebygging med mestring av sinne og kognitiv problemløsning. Det finnes ikke dokumentasjon på at dette programmet har effekt i norske barnehager. Sinne hos barn er en del av utviklingen, og bør ikke forhindres, den kognitive refleksjonen som kommer etterpå bidrar til økt forståelse for verden. Og det må barnehagelærer gjøre sammen med barnet basert på den individuelle situasjon.

• Det tredje programmet er den norskutviklede «Bravo-leken». Det inneholder ordbilder som holdes opp for barna, og så klapper barnehagelærer i hendene som en form for stimulering. Det ligner et behavioristisk atferdsprogram med stimuli og respons. I en evalueringsrapport fra Vista, som bygger på kun ni intervjuer, trekkes det slutninger om at systematisk bruk av «Bravo-leken» stimulerer barnas språkutvikling. Det er imidlertid lite troverdig å trekke slike slutninger på et slikt datagrunnlag. Særlig siden rapporten er laget på oppdrag fra Ferd Sosiale entreprenører, som Intempo (som selger Bravoleken) er en del av. Testing av språkferdigheter hos barna fant at barnehager med personale som var gode språkmodeller hadde like god effekt som barnehager som brukte «Bravo-leken», (jfr. samtale med forsker Kirsten Flaten, HVL).

Fellestrekk ved disse og andre kommersielle programmer er at de fremstilles som oppskrifter som skal løse utfordringer knyttet til barns atferd og læring. De står dermed i fare for å forenkle kompleksiteten i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Barn er ikke små maskiner som blir perfekte bare vi lærer oss en måte å «programmere» dem på. Barn er tenkende små mennesker som skal sees som de individene de er! Selvregulering vil det være behov for å jobbe med hos storparten, uten at dette antyder atferdsproblem.

Hva ønsker regjering og Utdanningsdirektoratet?

Ideen med barnehagebasert kompetanseutvikling er at behovet for utvikling skal defineres i hver enkelt barnehage med hele personalet involvert. Ekspertgruppen om barnehagelærerrollen, med Børhaug i spissen, konkluderer med at barnehagelærers profesjonalitet innebærer at de er deltagere og ikke bare mottagere. Dette står etter vår mening i motsetning til innkjøp av såkalte pedagogiske program, som er basert på ferdiglagede handlingssekvenser, en slags one-size-fits-all-pedagogikk. Disse programmene tar i liten grad utgangspunkt i det helhetlige læringssynet og synet på det kompetente barnet fra Rammeplanen for barnehagen. Bruk av program, gjør at barna blir utsatt for noe de fleste ikke har behov for. Hva slags borgere skaper vi? Lydige barn? Har vi skiftet til et mangelperspektiv som grunnprinsipp i synet på barn? Vår bekymring er at kjøp av program blir oppfattet som kompetanseutvikling, men i stedet underkjennes barnehagelæreres pedagogiske interaksjoner og profesjonelle skjønn som er den egentlige nøkkelen til å skape en kvalitativt god barnehage. Fagkunnskapen til barnehagelærer er viktig for barna fordi den er knyttet til lokale forhold og situasjoner som oppstår her-og-nå som «universelle» programmer ikke kan ta høyde for. Som i eksempelet under:

Forsiktig tar barnehagelæreren hånden til toåringen bort til lyngen. Sammen knuser de røsslyngblomstene mellom fingrene og lukter. «Lyng!» sier barnehagelæreren. «Yng?» sier gutten og lyser opp.

I situasjonen sanser barnehagelæreren og barnet sammen en ekte lyng på lyngens naturlige voksested. Situasjonen, samspillet og kunnskapen gir en opplevelse som det ikke trengs et program for å skape. Dette blir noe annet enn å lære om lyng som et ordbilde på et laminert ark! Barnehagelærerens fagkunnskap bidrar til så mye mer enn raske løsninger i en programmanual. Leter man etter individuell anerkjennelse av det enkelte barn, så er det ros der barnet gjør som forventet utfra programmets standarder.

Til barnehagelærere – stol på den kompetansen dere har! Stol på samspillet dere har med barna i hverdagssituasjoner. Det er her relasjon etableres, og barn får oppleve en anerkjennelse som legger grunnlag for å kjenne seg likt og utvikle god psykisk helse. Det er dere som har svaret på utvikling av fremtidens barnehage. Forskningen på kvalitet i barnehagen viser at utvikling av personalet er superkraften. Innkjøp av programmer som kompetanseutvikling er skivebom. Det er dere som kjenner deres barnehage og barn. Dere har den nødvendige barnehagepedagogiske innsikten og erfaringen. Den kunnskapen gjør at dere kan utvikle kvaliteten i barnehagen ved å bygge på teoretisk innsikt og grunnleggende kompetanse om lek, medvirkning, vennskap, helhetlig læring i et godt og trygt barnehagemiljø. Ikke la ferdige program ta handlekraften deres!

Følgende personer ved barnehagelærerutdanning HVL har skrevet innnlegget:

Hilde Hofslundsengen (professor)

Lillian Pedersen (førsteamanuensis)

Sigrid Bøyum (førstelektor)

Hilde Alme (høgskolelektor)

Hege Fimreite (førsteamanuensis)

Astrid Bakken (høgskolelektor)

Merete Nornes-Nymark (høgskolelektor)

Jostein Sanderud (førsteamanuensis)

Anne Grethe Sønsthagen (førsteamanuensis)

Kirsten Flaten (dosent)

Kjersti Sandnes Haukedal (førstelektor)