Ole Hamre og kona Sissel Saue har holdt på med Fargespill i tolv år. De brenner for elevene sine, og engasjementet smitter. Foto: Silje Katrine Robinson
Ole Hamre og kona Sissel Saue har holdt på med Fargespill i tolv år. De brenner for elevene sine, og engasjementet smitter. Foto: Silje Katrine Robinson

Forsøker nye veier til integrering

I Bergen viser det seg at bruk av musikk, sang og dans fungerer godt som integreringsmetode.

Publisert

Da tankesmien Agenda i august presenterte sine «10 bud for bedre integrering», fikk forslaget om å regulere muslimske jenters klesbruk størst oppmerksomhet i media.

Dette er hovedsaken i Utdanning nr. 17 / 2016. Hele utgaven av Utdanning kan du lese elektronisk her.

 

Agendas «Ti bud for bedre integrering»

1. Integrering fra dag én

2. Rask og spredt bosetting av flyktninger 

3. Felles verdier for alle 

4. Alle må delta 

5. Bedre kvalifisering for innpass og utvikling i arbeidslivet 

6. Arbeidslinjen skal styrkes 

7. Bruk skolen, vår viktigste integreringsarena 

8. Bedre tilbud og tydeligere forventninger til religiøse trossamfunn 

9. Nulltoleranse for rasisme, diskriminering og hatkriminalitet 

10. Aldri parallellsamfunn

De hardeste frontene skapte forslaget om at «skoleledere skal arbeide systematisk for at barn ikke bruker hijab», samt at nikab og burka ikke skal tillates i skolen.

Rektorer og lærere Utdanning har vært i kontakt med, har imidlertid aldri sett heldekkende ansiktsplagg i grunnskolen.

 

Våre regler handler mer om å ta hensyn til hverandre i et fellesskap
- Ole Hamre

 

«Fargespill» begynte som en flerkulturell musikk- og danseforestilling. Etter hvert har metoden også blitt en måte å drive integreringsarbeid på i skolen. Elevene Laura Honsova og Ajsa Durakovic våger å delta aktivt i sangleken, selv om dette er første gang de møtes.  Foto: Silje Katrine Robinson

«Fargespill» begynte som en flerkulturell musikk- og danseforestilling. Etter hvert har metoden også blitt en måte å drive integreringsarbeid på i skolen. Elevene Laura Honsova og Ajsa Durakovic våger å delta aktivt i sangleken, selv om dette er første gang de møtes.  Foto: Silje Katrine Robinson

 

Egen integreringsmetode 

I Bergen finnes en stiftelse som har arbeidet med innvandrere og flyktninger i 12 år.

– I «Fargespill» spør vi barna og ungdommene hva de har med seg, ikke hva de mangler, sier musiker og grunnlegger Ole Hamre.

Sammen med kona, Sissel Saue, har Hamre skapt sin egen integreringsmetode. Nå er metoden på vei inn i kommuner over hele Norge.

– Har dere regler for bruk av hijab, nikab og burka?

– Nei, vi har ingen klesregler. Våre regler handler mer om å ta hensyn til hverandre i et fellesskap. Vi har jenter med hijab, men vi har aldri sett barn med heldekkende ansiktsplagg, sier Hamre.

(Artikkelen fortsetter under videoen).

 

 

 

Samler sanger og sprer dem

– Til grunn for alt vi gjør, ligger en overbevisning om at vi kan møtes som likeverdige mennesker, selv om vi kommer fra forskjellige kulturer, sier Hamre når Utdanning møter ham i Oslo i september, der han innleder på «Musikklærernes dag».

For to år siden fikk «Fargespill» sitt eget hus i Bergen sentrum. Her øves det på sang, dans og musikk året rundt. De første ti årene var det øving i skoletiden. Alle nyankomne flyktninger og asylsøkere på mottaksskolen, Nygård skole, deltok. Noen av deltakerne har vært med i mange år, andre er ferske. Med på forestillingene er nå rundt 100 barn og unge fra 35 land, inkludert Norge.

Da Utdanning besøker «Fargespill»-huset, møter Ole Hamre og Sissel Saue en gruppe nyankomne innvandrere og flyktninger fra Møhlenpris skole i Bergen for første gang.

 

Norske sanger blandes med sanger og dansetrinn fra deltakernes hjemland. Her ser vi fra venstre Leskie Mariam, musikalsk konsulent Anna Egholm Pedersen, Boza Peña, Laura Honsova, Alaa Muctar Hassan, Joudi Chaar og lærerassistent Taume Deri. Foto: Silje Kathrine Robinson

Norske sanger blandes med sanger og dansetrinn fra deltakernes hjemland. Her ser vi fra venstre Leskie Mariam, musikalsk konsulent Anna Egholm Pedersen, Boza Peña, Laura Honsova, Alaa Muctar Hassan, Joudi Chaar og lærerassistent Taume Deri. Foto: Silje Kathrine Robinson

 

Frivillig deltakelse

De siste to årene har deltakelse i «Fargespill» vært frivillig. Øving skjer når elevene er på skolefritidsordningen.

– Noen lærere var negative til bruk av skoletiden. Nå er det skepsis til at ikke alle er med, sier Saue.

Barna denne dagen kommer fra Syria, Somalia, Cuba, Bosnia og Canada.

Saue og Hamre åpner med en samtale der barna, som sitter i en ring, forteller litt om seg selv. Så synger Saue et stev for dem; «Ola, Ola, kua di er dau». Barna lærer seg noen norske sanger samtidig som de beveger føttene ut og inn av ringen og klapper rytmen.

Saue spør om barna husker noen sanger fra hjemlandet, for eksempel en vuggesang. Til å begynne med er barna forsiktige, men så husker en jente en sang på morsmålet. Hun synger for de andre på bosnisk. Hamre lytter og trommer til sangen. Litt etter litt husker barna sanger fra sitt hjemland. Noen kan ulike klappeleker. Barna som åpnet med å se sjenert ned i fanget, har i løpet av timen fått blikkontakt med både Hamre, Saue og de andre barna. Nå deltar alle aktivt i sang og dans.

Når Saue synger «Lille Petter edderkopp», ser jenta fra Cuba opp: – Den kan jeg på spansk.

 

Ikke et hjelpetiltak

Sissel Saue er utdannet barnehagelærer og i dag kunstnerisk leder for «Fargespill» på heltid. I tillegg har huset fem andre ansatte. I mai 2016 ble «Fargespill» en egen post på statsbudsjettet, med to millioner kroner.

– Vi driver ikke et hjelpetiltak. «Fargespill» er et kunstnerisk prosjekt, sier Saue.

«Fargespill» setter nå opp forestillinger i 15 kommuner, tre av dem i Sverige. Forestillingene er sett av rundt 150.000. 

Ideen til «Fargespill» kom da Ole Hamre i 2003 fikk i oppdrag å sy sammen forestillingen Mosaikk, som Bergen Kulturskole skulle vise fram under Festspillene. Utgangspunktet for Fargespills forestillinger er norsk folkemusikk, folketoner og dans blandet med tilsvarende tradisjonell musikk, sang og dans fra landene deltakerne kommer fra. På scenen blandes norske bunader med afrikanske og asiatiske folkedrakter, samt klær i hip-hop-stil.

 

«Et glansbilde av norsk integrering»

«Fargespill» vekker nesten utelukkende begeistring. Det har gjort dem ganske uangripelige, mener professor Thomas Solomon ved Grieg-akademiet. I en artikkel i tidsskriftet Ballade kritiserer han «Fargespill» for å være et glansbilde av hvordan vi ønsker at norsk integrering skal se ut.

Koreograf og danser Thomas Prestø ser også faren for at forestillingene til «Fargespill» kan bli en litt gammeldags «barn av regnbuen»-oppsetning. Prestø har lang erfaring med å ta i bruk dans og musikk i sitt ungdomsarbeid. Men med dansegruppa Tabanka Dance Ensemble satser han profesjonelt og har forestillinger både på Dansens hus og i Operaen i Oslo.

– Selv om vi jobber forskjellig, mener jeg det er behov for oss begge, sier Prestø.

 

Fargespillmetoden forløser ressurser hos deltakerne. Mange av dem vet ikke at de kan synge eller danse før de står på scenen
- Ole Hamre

 

Blir forsket på

– Tenker noen at dere har et litt naivt forhold til integrering ved å ta i bruk musikk og dans?

– Vi bruker ikke lenger så mange ord på å forklare hvorfor vår metode virker. I stedet inviterer vi folk til å se «Fargespills» forestillinger, møte deltakerne og høre deres historier. Vi har en kjerne av erfarne deltakere og tar hvert år inn nye. De forteller selv hva «Fargespill» har betydd for dem og om hvordan de har klart seg på skolen og i samfunnet. Vår metode blir nå forsket på, sier Hamre.

– Fargespillmetoden forløser ressurser hos deltakerne. Mange av dem vet ikke at de kan synge eller danse før de står på scenen, sier Saue.

– De estetiske fagene har vært nedprioritert i skolen de siste årene, til fordel for fag som lesing, skriving og regning. Hva tenker du om det?

– Lesing, skriving og regning er viktige fag, men hvor ble det av hjertet? spør Saue.

En av dem som flere ganger er blitt intervjuet om deltakelsen i «Fargespill», er Ali Al-Badri fra Irak.

– I kraft av sin arabiske kvarttonesang gikk han fra å være en av «Fargespills» mest utagerende og vanskelige tenåringer til å bli en av prosjektets viktigste ressurspersoner. Han har nå god utdanning, jobb i oljesektoren, kone og to barn og er en etterspurt sanger, også internasjonalt, foreller Hamre.

– «Fargespill» tar i bruk det emosjonelle språket, det viktigste språket vi har i dag, i tillegg til relasjonskompetanse.

– Bør de estetiske fagene få større plass i skolen?

– Helt opplagt. Skoleeiere og politikere ser på dem som mindre viktige fordi de ikke er direkte koblet til resultater og bunnlinje. Vi som jobber med estetiske fag, har ikke klart å gjøre oss viktige nok. Vi må bli mer strategiske og finne fram til arenaer der kunst og kultur betyr noe, sier Hamre.

Ved Høgskolen i Bergen arrangeres det nå et ettårig etterutdanningskurs for lærere i «Fargespillmetoden». Målet er å utvikle interkulturell kompetanse rettet mot barn og unge. Studiet tilbys barnehagelærere, lærere i grunn- og videregående skole og kulturskoler. 

 

Vi har nærmest havnet i en slags hijab- og nikab-psykose i Norge
- Bård Vegar Solhjell (SV)

 

Fra kreative partnerskap til hijabregler

Da SV-politiker Bård Vegar Solhjell var kunnskapsminister, hadde han som mål å satse på de estetiske fagene i skolen. I 2009 var han i London for å se på britenes to prosjekter; «Finn ditt talent» og «Kreative partnerskap». Målet var å få flere gjennom videregående skole ved at de fikk bruke sine kreative evner. Solhjell besøkte blant annet en videregående skole i Øst-London med høy andel innvandrere. Skolen viste til lavere frafall og bedre integrering med deltakelse i de to prosjektene.

– Har du glemt betydningen av estetiske fag i integreringsarbeidet?

– Jeg må innrømme at estetiske fag som metode for bedre integrering er noe Agenda-utvalget ikke diskuterte, sier stortingspolitiker og utvalgsleder Bård Vegar Solhjell til Utdanning.

Skuespiller Johannes Joner, professor Anne Bamford, utvalgsleder og tidligere kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og tidligere SV-politiker Lena Jensen på besøk i London for å se hvordan kunst- og kultur-fagene kan hindre at elever dropper ut fra skolen. Solhjell innrømmer at bruk av estetiske fag for å bedre integreringen ikke har vært tema da Agenda lagde sine «10 bud for bedre integering». Arkivbilde fra 2009. Foto: Marianne Ruud

 

Skuespiller Johannes Joner, professor Anne Bamford, utvalgsleder og tidligere kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og tidligere SV-politiker Lena Jensen på besøk i London for å se hvordan kunst- og kulturfagene kan hindre at elever dropper ut fra skolen. Solhjell innrømmer at bruk av estetiske fag for å bedre integreringen ikke har vært tema da Agenda lagde sine «10 bud for bedre integering». Arkivbilde fra 2009. Foto: Marianne Ruud

 

 

– Mediedebatten om Agendas «ti bud» har stort sett dreid seg om muslimske jenters klesdrakt. Hva tenker du om det?

– Vi har nærmest havnet i en slags hijab- og nikab-psykose i Norge. Jeg skjønte at temaet ville få oppmerksomhet i media, men jeg var uforberedt på at dette ene forslaget skulle overskygge alt det andre vi tar opp, sier Solhjell.

 

Vil styrke barnehage og fellesskole

Utvalget foreslår også å styrke barnehagetilbudet og fellesskolen, styrke deltakelsen i sivilsamfunnet helt fra mottaksfasen, samt hindre segregering av elever på bakgrunn av religion.

Solhjell hevder venstresiden har vært for lite islamkritiske.

– Religion er ikke en skjør plante vi skal verne om. Religion og religiøse ledere representerer en maktfaktor i mange samfunn. Norge og våre nærmeste naboland er blitt stadig mer sekulære. En sekulær stat er den eneste fungerende modellen i et flerreligiøst samfunn. Skolen må være livssynsnøytral og fri for forkynnelse og religiøst press, sier han.

– Hvorfor er det bare muslimske jenters hodeplagg utvalget vil til livs? Hva med andre religiøse plagg og symboler?

– Vi mener ansiktsdekkende plagg hindrer kommunikasjon og at barnehijab er seksualisering av jenter. Dessuten kan det være elementer av tvang i dette. Derfor ønsker vi ikke barnehijab. Men temaet er vanskelig. Derfor foreslår vi ikke lovforbud, men nasjonale føringer slik at rektorer slipper å ta avgjørelser helt alene.

 

– Felles verdier vi kan enes om

Agenda-utvalget har også bestått av Jette F. Christensen fra Arbeiderpartiet, Dagrun Eriksen fra Kristelig Folkeparti, Sveinung Rotevatn fra Venstre og Anne Beathe Kristiansen fra Senterpartiet.

– Utvalgets mål var å finne fram til noen felles verdier vi kan enes om og noen felles retningslinjer og verdier å bygge videre på, sier Solhjell.

Forbud mot ansiktsdekkende klesplagg er innført i Belgia og Frankrike. Frankrikes forbud ble godtatt av menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2014.

– Så langt har ingen sett heldekkende ansiktsplagg i norsk grunnskole. Har dere brukt masse tid på et ikke-eksisterende problem?

Solhjell velger å ikke svare på spørsmålet, men sier: – Grunnen til at dette er så vanskelig, er at det er religiøse symboler. Ingen ville reagert hvis vi hadde foreslått et forbud mot finlandshette, sier Solhjell.

– Kan nye regler som kun retter seg mot muslimske jenter føre til ytterligere stigmatisering av en allerede utsatt barnegruppe og er dette et forsøk på assimilering?

– Vi mener at vi har hatt barnets beste i tankene, sier Solhjell.

 

For de aller yngste barna kan hijab av og til være litt begrensende i lek
- Rektor Arild Lillehagen

 

Vil ikke ha nye hijabregler

Ved Bjølsen skole i Oslo finnes både ansatte og elever som bruker hijab. Rektor Arild Lillehagen ser ikke hodeplagget som noe stort problem for integreringen.

– For de aller yngste barna kan hijab av og til være litt begrensende i lek. Fra 4. trinn og oppover er dette ikke noe problem, sier han.

 

Rektor Arild Lillehagen mener det å få til en god opplæring er et viktigere tema for integrering enn hodeplagg. Foto: Marianne Ruud

 

– Er det mye debatt rundt bruken av hijab på skolen?

– Vi har av og til sett at barna diskuterer bruken av hijab seg imellom og at de kan påvirke hverandre til å bruke eller ikke bruke det. Men i undervisningssituasjoner er hijab ikke noe problem.

– Hva tenker du om Agenda-utvalgets forslag om at du som rektor skal arbeide systematisk for at barn ikke bruker hijab?

– Etter min mening er det regelverket vi har per i dag, godt nok.

– Trengs det nye nasjonale retningslinjer for å regulere bruken av heldekkende ansiktsplagg?

– Jeg har jobbet åtte år ved Bjølsen skole og har ennå ikke sett et barn med nikab eller burka. Her har omtrent halvparten av barna foreldre som ikke er født i Norge. Før jeg kom hit, var jeg i ti år lærer og skoleleder ved Gran skole i Groruddalen. Ved skolen var det nesten ingen elever med to norskfødte foreldre. Likevel så jeg aldri muslimske jenter med heldekkende ansiktsplagg.

– Skal vi få til bedre integrering, handler det om god språkopplæring, god opplæring i andre fag og å delta på aktivitetsskolen. En aktivitetsskole som er sterkere knyttet til skolen, ville vært et mye bedre tiltak, sier Lillehagen.

– Mange er kanskje lei av å høre oss nevne tiltak som flere lærere, men de trengs, sier rektor.

Lærer Qaman Musse har somalisk bakgrunn, kom til Stavanger som åtteåring og jobber nå som lærer ved Bjølsen skole. Han er helt på linje med rektor.

– Konen min bruker ikke hijab. Vi har en datter på fem år som heller ikke bruker hijab. Men jeg ønsker ikke å ta hijaben av elevene mine av den grunn. Det blir bare symbolpolitikk. Jeg har langt mer tro på en dialog mellom rektor, lærere, elever og foreldre ved den enkelte skole enn på nasjonale retningslinjer, sier Musse til Utdanning.

Lærer Qaman Musse på Bjølsen skole har aldri sett en elev med heldekkende ansiktsplagg. Han ser ikke behovet for nasjonale retningslinjer. Foto: Marianne Ruud

 

Qaman Musse på Bjølsen skole har aldri sett en elev med heldekkende ansiktsplagg. Han ser ikke behovet for nasjonale retningslinjer. Foto: Marianne Ruud

 

– Hva synes du om nasjonale retningslinjer mot nikab og burka?

– For meg som lærer har slike nasjonale retningslinjer ingen praktisk innvirkning på skole-dagen. Vi har ikke elever med heldekkende ansiktsplagg. Derimot tror jeg slike restriktive tiltak fra politikernes side kan bidra til økt marginalisering og mer stigmatisering av muslimske jenter.

 

Nasjonalt regelverk kommer

Likestillings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) slo i midten av september fast at regjeringen ikke går inn for nasjonalt forbud mot nikab og burka i skoler og utdanningsinstitusjoner.

Men under trontaledebatten onsdag 5. oktober annonserte statsråd Torbjørn Røe Isaksen at Kunnskapsdepartementet vil lage nasjonale regler mot heldekkende ansiktsplagg på skoler, høgskoler og universiteter, slik Agenda-utvalget og Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre har foreslått. Sylvi Listhaug sier at forslaget vil få Fremskrittspartiets støtte. Dermed er det flertall i Stortinget for nasjonale regler.

4. oktober fremmet Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre forslag i Stortinget om nasjonale regler som sier at elever, studenter og lærere skal ha ansiktet fullt synlig på norske skoler, universiteter og høyskoler.

Da Støre i 2010 ledet Arbeiderpartiets integreringsutvalg, advarte han mot å gjøre et nikabforbud til en sentral del av integreringsdebatten. I et intervju med VG viste Støre til at bruken berører en svært liten del av innvandrerbefolkningen. 

 

Etter at Agenda leverte sine «10 bud for bedre integrering», er det heldekkende ansiktsplagg politikerne diskuterer. Nå varsler kunnskapsministeren nasjonale regler mot heldekkende ansiktsplagg. Bildet viser en kvinne i nikab. Ill.foto Steve Evans/Wikimedia Commons

 

Lederen for tankesmien Civita, tidligere utdanningsminister Kristin Clemet, er imidlertid imot et generelt lovforbud mot ansiktsdekkende plagg. Siden skoler og universiteter allerede i dag har mulighet til å forby plaggene, mener hun det holder. I Aftenposten skriver Clemet: «Vi bør tenke over om et forbud kan virke mot sin hensikt og skape større motsetninger enn vi allerede har.»

 

– Gjør skolen til slagmark

– Det er utrolig trist at politikere er i ferd med å gjøre grunnskolen til en slagmark for de voksnes holdninger til muslimske jenters hodeplagg, sier Akhenaton de Leon, leder for Organisasjonen mot offentlig diskriminering.

– Nikab og burka er et ikke-eksisterende problem i norske grunnskoler. Hvis skoleledere pålegges å arbeide systematisk for at muslimske jenter ikke skal bruke hijab, fører dette bare til ytterligere stigmatisering og stempling av en allerede sårbar gruppe barn, sier de Leon til Utdanning.

Nestleder i Antirasistisk Senter, Ervin Kohn, er enig. I et svar til Solhjell skriver Kohn at Norge har en lite ærerik fortid når det gjelder å forby religiøse uttrykk. Innlegget er også signert Ingrid Rosenborg Joys, katolikk og leder for Samarbeidsrådet, samt Bente Sandvig i Human-etisk forbund.

– Retten til å uttrykke sin religion, også sammen med andre i det offentlige rom, er en sentral del av trosfriheten, sier Kohn til Utdanning. – Vi må klare å både ta vare på felles verdier og ivareta et uenighetsfellesskap, mener han.

– Agendas «ti bud» preges av frykt og fobier for «de andre». «De andre» er ikke integrert, i hvert fall ikke slik «vi» ønsker at de skal integreres. Det vi nå ser over hele Europa, er innskrenkninger av borgerrettigheter og tvang mot minoriteter for at de skal tilpasse seg samfunnet på majoritetens premisser. Ekstreme krefter utnytter skepsisen til folk og dyrker hatet. Når minoriteter betraktes som et fremmedelement i samfunnet, skaper det grobunn for diskriminering, sier Fakhra Salimi, leder for Mirasenteret.

 

Utdanningsforbundet vil ha dialog

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet mener dagens regelverk er godt nok. I Utdanning skriver han at han ikke ønsker nye regler, men at lærere i stedet bør diskutere med dem det gjelder.

Om skolens ordensreglement skriver Utdanningsdirektoratet: «Det er ikke hjemmel for å forby bruk av religiøse hodeplagg der ansiktet synes, som hijab og turban, i ordensreglementet.» «Det kan på den annen side være adgang til å fastsette regler i ordensreglementet for bruk av, eller forbud mot, hodeplagg som dekker hele eller deler av ansiktet i undervisningen, eksempelvis nikab eller burka.»