Minister for høyere utdanning er bekymret over at antall privatister øker. Nå kan det komme endringer i systemet.

20 prosent flere privatister

I år var det nær 50 000 privatister, og det er 8000 flere enn i fjor. Forskningsministeren mener privatistordningen presser poenggrensene til universitetsstudier kunstig høyt, og varsler at det kan komme endringer.

Publisert

Mange unge og voksne som ønsker å komme inn på høyskole- og universitet, tar opp igjen videregående fag. I år var det flere enn noen gang som tok privatisteksamen, viser en rapport fra Utdanningsdirektoratet. Nesten 50 000 privatister tok eksamen våren 2021. Det er over 8 000 flere enn i 2020. Det er flest som tar privatisteksamen i norsk og matematikk.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) er bekymret over at så mange bruker tid og penger på å ta opp privatisteksamen.

– Det er ingen tvil om at privatistordningen er moden for endring. Den er dyr både for elevene og for samfunnet, og bidrar til økt snitt inn i inntaket til høyere utdanning, sier Asheim.

Et utvalg ser nå på ordningen, og ministeren røper at det kan komme endringer.

– Vi har satt ned et eget utvalg som skal se på hele opptakssystemet vårt til høyere utdanning og kommer til å vurdere innstramminger i privatisteksamen i lys av dette, sier Asheim.

Koronakull med høyt snitt

I 2020 og 2021 ble eksamen for elever i videregående opplæring avlyst på grunn av koronasituasjonen.

Karaktersnittet for elever som avsluttet videregående i 2020 var rekordhøyt. Karakterstatistikken fra Utdanningsdirektoratet viser at snittet i norsk skriftlig økte fra 3,9 i 2019 til 4,2 året etter. I sidemål gikk snittet fra 3,65 til 4,0. Det høye snittet skyldes både at elevene fikk høyere standpunktkarakterer og at de ikke hadde eksamen.

Les også: – 2019-kullet burde også få søke uten eksamenskarakterer

Kunnskapsdepartementet vet ikke om det er en overvekt av elever fra 2019-kullet som tar opp igjen fag som privatister.

– Vi har ingen foreløpige planer om å undersøke spesielt i år hvem det er som tar opp fag som privatister, sier Asheim.

Ministeren opplyser at økt antall søkere til høyere utdanning driver poengsnittet opp.

Må har mer enn 6 i snitt fra videregående

Karakterkravene til de vanskeligste studiene å komme inn på, har steget unormalt mye siden 2019. De som søker med førstegangsvitnemål måtte i år har 62,8 poeng for å komme inn på honours-program i realfag ved Universitetet i Oslo. Kravet var 61,1 poeng i 2019. Medisinstudiet i Trondheim krevde 61,0 i 2019, mens elevene i år måtte ha 62,0 poeng. Kravet for å komme inn på medisin fra høsten i år i Oslo gikk fra 60,7 til 62,0 poeng. Vanlig økning i poenggrensene ved disse studiene fra år til år har vært 0,3 de siste årene, viser statistikk fra Samordna opptak.

– Det var en stor prosentvis økning i antall søkere fra 2019 til 2020, og økningen fortsatte i 2021. Det kan naturlig nok ha ført til økt konkurranse, sier Åshild Berg-Tesdal, kommunikasjonssjef i direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning.

– Om økning i antall søkere og økning i poenggrenser på enkelte studier vil fortsette videre eller snu, er vanskelig å si noe sikkert om, da det er mange faktorer som spiller inn, sier Berg-Tesdal.

Powered by Labrador CMS