– En tillitsreform kan være et av de viktigste grepene for å øke interessen og respekten for læreryrket. Dessverre stemmer Frp, Høyre, Venstre og KrF i dag mot vårt forslag. Men vi vil fortsette kampen for en bedre skole, sa Torstein Tvedt Solberg (Ap). Foto: Arbeiderpartiet
– En tillitsreform kan være et av de viktigste grepene for å øke interessen og respekten for læreryrket. Dessverre stemmer Frp, Høyre, Venstre og KrF i dag mot vårt forslag. Men vi vil fortsette kampen for en bedre skole, sa Torstein Tvedt Solberg (Ap). Foto: Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet hardt ut mot regjeringens nei til tillitsreform

Opposisjonen ville gi lærerne mer handlingsrom og mindre rapporteringsplikt. Mandag parkerte regjeringspartiene forslaget til tillitsreform med hjelp av Kristelig Folkeparti.

Publisert

11. juni debatterte Stortinget tillitsreformen som er foreslått av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Regjeringen fikk hard medfart av forslagsstillerne for å si nei.

Forslaget til tillitsreform fra Ap, SV og Sp

Fem grunnleggende prinsipper:

  1. Færre, men tydeligere mål.
  2. Mål og kvalitetsindikatorer som speiler skolens brede samfunnsmandat og kunnskapssyn.
  3. Reell medbestemmelse og tillit i samarbeidet mellom skoleeier, skoleledelsen og lærerprofesjonen, det vil si på alle nivåer.
  4. Sterke profesjonsfellesskap som skal være bærebjelken i skolens faglige arbeid og utvikling,
  5. Lærere som gis et stort faglig handlingsrom, og med det følger et like et stort ansvar.

Torstein Tvedt Solberg (Ap) sa at forslagsstillerne vil ha en tillitsreform som handler om en reduksjon i rapportering og byråkrati. Hensikten er mer tid til læring og mer tillit til lærerne.

– Derfor er det avgjørende at tillitsreformen handler om lærerprofesjonen. Men regjeringen snur nå dette på hodet. Regjeringen er ikke lenger opptatt av lærernes handlingsrom, men skoleeiers.

Lederen i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, kommenterte innstillingen slik: «Dette ligner mer på en tillitsreform rettet mot skoleeier enn mot lærerprofesjonen.»

 

Sanner mener Arbeiderpartiet vil detaljstyre

Solberg spurte statsråd Jan Tore Sanner (H) hvorfor regjeringen mener det er viktigere med en tillitsreform rettet mot skoleeier.

Statsråd Jan Tore Sanner svarte: – I mitt innlegg la jeg vekt på at vi må vise tillit til hele systemet. Vi ønsker ikke passive skoleeiere. Vi ønsker aktive skoleeiere som engasjerer seg i å bidra til et godt læringsmiljø og som støtter opp under skolen og lærerne. Vi mener at det skal vises stor tillit til lærerne, slik også overordnet del av læreplanen legger opp til.

Sanner fortsatte med å si at det overrasker ham at Arbeiderpartiet snakker om tillit til læreren, men fortsatt vil detaljstyre fra staten. Han viste til at Ap nylig har fremmet flere forslag i Stortinget som bidrar til mer detaljstyring, for eksempel forslaget om en time fysisk aktivitet hver dag.

Solberg repliserte at han var fristet til å spørre statsråd Sanner hva forslaget om «mannfolkprat» betydde i den settingen. Han viste til at barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helland denne uken uttalte at hun vil gi unge gutter krav på en «mannfolkprat», blant annet for å motvirke frafall i videregående skole.

 

Sanners beslutninger er ikke et svar på venstresidens forslag

Solberg spurte også Sanner hvorfor regjeringen ikke støtter en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet før etter at nye læreplaner er på plass i fagfornyelsen. Han ville i tillegg vite hvorfor statsråden bare ønsker det Utdanningsforbundet kaller «kosmetiske endringer».

Sanner svarte: – Mine beslutninger er ikke en respons på venstresidens forslag her i Stortinget. De er en konsekvens av grundige, faglige vurderinger i Utdanningsdirektoratet, hvor formålet er at vi skal få laget bedre kartleggingsverktøy, slik at vi kan hjelpe de barna som ikke knekker lesekoden.

Statsråden la til at hans bekymring er at barn og unge skal gå gjennom grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig.

– Derfor foretar vi omleggingene. Derfor er vi i gang med fagfornyelsen og nye læreplaner. Vi skal også følge opp det som vedtas i Stortinget i dag. Men vi tar det i tur og orden. Vi skal bygge gode lag rundt elevene og løfte dem som henger etter, sa Jan Tore Sanner.

 

Solberg viste til at lærerrollerapporten sier at lærerne er overlessa

– Når vi ikke får flertall, er det ekstra viktig å minne om hvorfor dette forslaget kom. Det politiske Norge har gjennom en årrekke skråsikkert lansert ulike initiativ for å fikse skolen – med de beste intensjoner – men resultatet har heller blitt det motsatte. Rapporten om lærerrollen bekrefter dette, sa Solberg og fortsatte:

– Lærerne er overlessa med forventninger. Samtidig peker rapporten på at lærernes kompetanse, og hva de oppnår i klasserommet, ofte omtales ensidig negativt og snevert. Høyre og Erna Solberg har i en årrekke ment at norsk skole er for dårlig og at vi trenger bedre lærere. Den etterfølgende debatten har vi alle deltatt i. Derfor er det vårt felles ansvar å rydde opp, sa Ap-representanten.

– Vi ser nå en manglende tillit mellom lærerprofesjonen og utdanningsmyndighetene. Derfor fremmer vi forslaget om en tillitsreform. Vi mener test- og rapporteringsregimet tar for mye tid vekk fra det gode pedagogiske arbeidet. Det jeg tror lærerne i skolen kjenner seg igjen i, er at tida spises opp av altfor mange administrative og byråkratiske oppgaver.


Solberg viste til Sandefjord-saken

Som eksempler på overstyring av lærere viste Solberg til at politikerne i Vefsn kommune ville innføre et gammelt atferdsprogram fra USA uten å rådføre seg med lærerne. Sandefjord kommune påla lærere å gjennomføre en vurdering av elever i barneskolen som lå tett opptil karakterer.

– Det finnes mange slike historier. Vi vil i stedet ha en fellesskole som ser hele eleven, der barna lærer godt og trives, der vi har lærere som har tid og tillit.

Solberg understreket at det er en faglig oppgave, ikke en politisk oppgave å velge pedagogisk verktøy: – Stortinget skal styre skolene gjennom tydelige mål, ikke gjennom overstyring, men gjennom å ha tillit til at fagfolkene gjør jobben. Disse prinsippene er det tydelig at Høyre-partiene ikke forstår. De går jo imot de fem prinsippene og jeg skulle likt å vite hvorfor.


– Ingen motsetning mellom tillitsreformen og en nasjonal skolepolitikk

Solberg hevdet at tillitsreformen ikke står i motsetning til å drive skolepolitikk: – Reformen krever bare mer av oss politikere, som må konsentrere skolepolitikken mer om struktur og en god nok finansiering. Vi skal sørge for nok ressurser, ikke drive med politisk detaljstyring.

Skolebygg må fortsatt pusses opp, prestasjonsangsten blant elever krever en mer praktisk og skapende skole og passivitet og fedme krever mer aktivitet og sunn skolemat, slo Solberg fast.

– Rektorer og lærere er superhelter som hver skoledag står på for barna. Men vi kan ikke forvente at de på egenhånd fikser ting som flere lærere, intensivopplæring til de som trenger det, en mer praktisk skole og fysisk aktivitet. Stortinget må og skal sette rammene for en nasjonal skolepolitikk og bevilge nødvendige midler. Kun sånn sikrer vi at alle skoler er med og at det ikke blir store forskjeller på strukturen på de skolene barna våre møter. Og så må vi ha tillit til at fagfolkene både kan jobben sin og gjør de beste faglige vurderingene.

Solberg hevdet at regjeringen nå styrer blindt mot en enorm lærermangel: – Jeg tror at en tillitsreform kan være et av de viktigste grepene for å øke interessen og respekten for læreryrket. Dessverre stemmer i dag Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mot vårt forslag om tillitsreform. Men vi gir oss ikke. Vi vil fortsette kampen for en bedre skole, la læreren være lærer, så enkelt, men likevel så vanskelig, avsluttet han.

 

 

Mona Fagerås (SV): mener gjennomgangen av kvalitetsvurderingssystemet går for tregt

Mona Fagerås (SV) sa at evalueringen av Kunnskapsløftet viser at skolen er for teoritung, undervisningen for ensrettet, kunnskapssynet for smalt, leger og forskere rapporterer om stressrelaterte sykdommer på bakgrunn av prestasjonskravene og all testingen i skolen.

– Når lærere, som er de som besitter fagkompetansen og kjenner elevene, ikke får undervise elevene slik de mener er til elevenes beste, når byråkrati og rapportskriving stjeler tid fra skolens primæroppgave, som er elevenes læring, kan ikke Stortinget sitte stille i båten og håpe at stormen går over. Jeg hadde i likhet med elever, lærere og skoleledere høye forventninger til at en tillitsreform skulle bli vedtatt, sa hun.

Fagerås la til at lærerne ønsker å være gode fagutøvere. Da må de få tillit og handlingsrom til å utføre lærergjerningen med bruk av god og variert metodikk, i stedet for stadig nye pålegg.

– Det har tidligere blitt gitt tydelige signaler fra Stortinget om en grundig gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet og eksamen. Dette kan ikke vente til etter fagfornyelsen, slik regjeringspartiene og KrF nå går inn for. Måten disse systemene er innrettet på i dag legger svært sterke føringer på hva det skal undervises i og hva man skal prioritere, sa Fagerås.