Årets nyttårsforsett: Stopp gratisarbeidet!

Godt nytt år! Starten på et nytt år markerer for mange en ny start, og mange av oss velger å spise sunnere, trene og gjøre ulike grep for å endre oss selv eller bli en bedre utgave av oss selv. Nyttårsforsettene er ofte individuelle, men kommer ofte til uttrykk i kollektive handlinger når treningssentrene fylles opp i januar. I år foreslår jeg at vi medlemmer i Utdanningsforbundet blir enige om et kollektivt nyttårsforsett: Stopp med gratisarbeidet!

Å streike for et generelt lærertillegg på rundt 10.000 kroner neste år eller økt pensjon i barnehagene for så å ikke kreve overtid, delt dagsverk, vikartimebetaling, kveldstillegg, forskjøvet arbeidstid eller annen kompensasjon etter avtaleverket, gir for meg ingen mening. Derfor bør vi gå sammen om å gjøre slutt på gratisarbeidet. Vi må bli enige om å minne hverandre på at vi har tariffavtaler som sørger for at vi blir lønnet for det vi gjør, og at ingen skal måtte arbeide gratis.

I skoleåret 2020/2021 var det 69.361 lærere i grunnskolen ifølge Utdanningsdirektoratet. Om vi tar utgangspunkt i at en gjennomsnittslærer i grunnskolen tjener ca. 610.000 og jobber en time overtid gratis hver uke så sier hver enkelt av oss nei takk til nesten 7000 kroner årlig. Om alle 69.361 grunnskolelærerne gjør det, sier vi kollektivt nei takk til totalt 480 millioner kroner!

Gratisarbeidet skjuler behovet for flere lærere

Gratisarbeidet skjuler også behovet for flere lærere og barnehagelærere. Hver gang en lærer møter på det møtet med foresatte utenfor planfestet arbeidstid eller drar på den klasseturen som overstiger arbeidstiden uten korrekt kompensasjon, skjuler vi at vi egentlig trenger flere kolleger for å gjøre det vi er forventet å gjøre.

I barnehagen skjuler vi også at bemanningen er for lav. Plantiden tas på kveldstid, som oftest uten ei krone ekstra og etter at de 37,5 timene den uken alt er brukt på avdeling fordi det nok en gang var for få på jobb og det manglet vikar for å dekke opp fraværet. Hvordan skal politikerne da se at vi trenger flere kolleger? Vi gjør det for elevene og barna, men vi skjuler at rammene ikke er gode nok.

En time gratisarbeid annenhver uke for hver lærer i grunnskolen skjuler behovet for kanskje så mange som 500 lærerårsverk! Nå vet vi ikke om alle jobber en time gratis annenhver uke eller hvor mange pedagogiske ledere som tar plantiden sin uten kompensasjon. Vi er vant til at dette er noe hver enkelt må føle på. Mange av oss, meg selv inkludert, er ikke vant til å telle timer. Vi tenker at jobben må gjøres, og at vi skal gi barna og elevene det beste opplæringstilbudet.

Jeg er ikke lenger sikker på om individualiseringen av utfordringene er veien å gå. Jeg tror elevene og barna der og da kanskje får en kontaktlærer eller en pedagogisk leder som strekker seg litt ekstra, men er det best i det lange løp?

Er det best for barn og ungdom at lærere i barnehage sliter seg ut og opplever å ikke bli verdsatt for innsatsen? At vi skjuler at vi egentlig mangler både kolleger og utstyr ved å jobbe ekstra uten betaling, og hvem har vel ikke kjøpt inn noe for egen lommebok til klassen eller barnegruppa? At flere av oss slutter og blir erstattet av ufaglærte?

2023 håper jeg kan være året vi ser at vi må stå sammen. Ikke bare på barrikadene når det er streik, men også i hverdagen. I år håper jeg vi er mange som kan si høyt og tydelig sammen med kollegene våre at i år blir året hvor vi går sammen og slutter med gratisarbeidet!