UDF-leder Steffen Handal.
UDF-leder Steffen Handal.

Godt læringsmiljø for elevene eller rettssikkerhet for lærere – må skolen velge?

Debatt: Opplæringslovens kapittel 9A har bragt et vanskelig dilemma inn i skolen: Hvordan kan skolen ivareta elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, og samtidig ivareta lærernes rettssikkerhet.

Publisert

Nå kan det se ut som forarbeidene til ny opplæringslov legger til rette for å håndtere dette dilemmaet på en bedre måte enn i dag. Det er bra. Utdanningsforbundet har jobbet for å få til fornuftige endringer. Vi vet ikke hvordan de foreslåtte endringene vil virke og vil derfor følge nøye med på praktiseringen av det nye regelverket. Hvis det blir nødvendig, vil vi jobbe for ytterligere forbedringer.

Det omtalte kapittelet (9A) kom inn i Opplæringsloven i 2017, og rommer en rekke bestemmelser om elevenes skolemiljø. Målet med lovendringene var å oppnå bedre rettsikkerhet for elevene, og en mer effektiv håndheving av reglene. Det ble innført en skjerpet aktivitetsplikt ved mistanke om eller kjennskap til at en som arbeider på skolen, krenker en elev.

I tiden etter 2017 fikk Utdanningsforbundet en rekke tilbakemeldinger fra lærere som opplevde at deres rettsikkerhet var truet, etter anklage om å ha krenket en elev. Elevens subjektive opplevelse av å ha blitt utsatt for en krenkelse har ofte blitt lagt til grunn uten videre. Noen saker har eskalert, og anklagene har i verste fall ført til arbeidsrettslige konsekvenser for læreren. I noen slike saker mener læreren at vedkommende kun har gjort jobben sin.

Jeg er opptatt av at alle elever i skolen skal ha et trygt og godt skolemiljø, og Utdanningsforbundet mener at skolen må ta de elevene som forteller at de ikke har det bra, på alvor. Elevundersøkelsen viser at det er mange elever som svarer at de blir mobbet av en voksen på skolen. Det at voksne mobber elever er helt uakseptabelt og i strid med lærernes profesjonsetikk. Lærere skal handle ut fra elevens beste, slik det er nedfelt i Lærerprofesjonens etiske plattform.

Utdanningsforbundet er samtidig opptatt av at alle lærere i skolen skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og at lærernes rettsikkerhet må bli ivaretatt på en god måte når elever anklager lærere for krenkelser. Slik er det ikke alltid i dag. 

Vår erfaring er at elevenes subjektive erfaring i mange saker blir bestemmende for om noe er en krenkelse eller ikke, og læreren kan oppleve usikkerhet og arbeidsrettslige konsekvenser på et for tynt grunnlag. Utdanningsforbundet synes derfor at det er positivt at lovgiver i forarbeidene til den nye opplæringslov drøfter og nyanserer krenkelsesbegrepet.

Krenkelsesbegrepet

Utdanningsforbundet har i høringen til ny opplæringslov vist til at praktiseringen av krenkelsesbegrepet har vært en utfordring. 

Lærere har opplevd at uenighet om lærerens pedagogiske valg har ført til anklager om krenkelser fra elever. Anklager om krenkelser har også handlet om uenighet om karakter, vurderingsform, grensesetting og innholdet i undervisningen. 

Det er positivt at lovgiver i forarbeidene til den nye opplæringsloven nå har foretatt en grundigere drøfting av krenkelsesbegrepet enn det som var tilfellet i 2017. Det er presisert at krenkelsesbegrepet er objektivt, og at hva som er krenkende oppførsel avhenger av en konkret helhetsvurdering, ikke bare av opplevelsen til den enkelte elev. Faglig uenighet mellom en lærer og en elev, eller uenighet om hvordan en lærer har vurdert en elevprestasjon, vil heller ikke regnes som krenkelser. Det samme gjelder lærerens irettesettelse av elever.

Videre er det understreket i forarbeidene at klasserommene skal være trygge steder for å lufte og diskutere kontroversielle synspunkter, men også for å ombestemme seg og endre mening. Dette settes i sammenheng med at samfunnsmandatet til skolen er å lære elever å tenke kritisk og kunne akseptere og respektere ulike meninger og overbevisninger. Elevene må derfor kunne oppleve uenighet med lærere eller andre elever, uten at dette automatisk blir regnet som krenkende.

Kontroversielle standpunkt skal altså ikke uten videre regnes som krenkelser, selv om uttalelsen kan oppfattes fornærmende eller provoserende for enkelte elever. Elevene skal tåle uenighet, både fra andre elever og fra de som arbeider i skolen. Lovgiver mener at lærere skal ha stor frihet til å omtale kontroversielle og vanskelige synspunkter, uten at dette vil regnes som krenkelser.

Arbeidsrettslige forhold reguleres ikke i opplæringsloven

Utdanningsforbundet håper at nyansering av krenkelsesbegrepet i opplæringsloven kan bidra til bedre praktisering av saker der lærere blir anklaget for krenkelser, men der læreren mener å ha gjort jobben sin. 

Det er viktig å være klar over at opplæringslovens bestemmelser ikke innskrenker lærerens vern som ansatt etter arbeidsmiljøloven. Dersom det etter undersøkelser viser seg at læreren faktisk har krenket en elev på en slik måte at det bør reageres med en arbeidsrettslig reaksjon må saken håndteres etter arbeidsrettslige regler.

Powered by Labrador CMS