Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H).
Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H).

– Repetisjon er ikke løsningen for alle elevene som sliter med overgangen til videregående

Mathilde Tybring-Gjedde (H) roser Opplæringslovutvalget for å sette søkelys på overgangen mellom ungdomsskolen og videregående.
– Men i et 11. skoleår må opplegget tilpasses den enkelte elev, sier hun.

Publisert   Sist oppdatert

– Det er mye spennende i utredningen fra Opplæringslovutvalget. Og interessant å se at mange av temaene fra andre utvalg dukker opp også her, sier stortingsrepresentant for Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde.

Fredag leverte Opplæringslovutvalget ved leder Jon Christian Fløysvik Nordrum, førsteamanuensis i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, sin utredning til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Der heter det at det bør stilles krav om et visst omfang grunnskoleopplæring for at en elev kan sies å ha fullført grunnskolen og dermed få rett til videregående opplæring. Utvalget foreslår at ungdom som ikke har fullført grunnskolen, får rett til ett år med grunnskoleopplæring ved en videregående skole.

– Det er flott at Opplæringsutvalget også trekker frem problemstillingen om overgangen mellom ungdomsskole og videregående, og hvordan vi kan følge opp elevene med svake karakterer, sier Tybring-Gjedde.

Men understreker at hun ikke tror mer grunnskolestoff er løsningen for alle.

Alternativt opplegg

– Tilbudet må tilpasses den enkelte elev. Noen trenger mer undervisning i grunnskolestoff, andre trenger språkopplæring, kanskje kombinert med noe fag fra videregående, sier hun.

I fjor tok Tybring-Gjedde, som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen til orde for et 11. skoleår. I en kronikk i Aftenposten fra januar 2018 skriver hun og Høyres ordførerkandidat i Oslo, Saida Begum at "det er ingen tvil om at det er svært krevende for lærere i videregående skole å løfte alle elever med store kunnskapshull, og redusere bagasjen de har med seg etter 10 sviktende år i grunnskolen. Noen elever er ikke modne nok til å begynne rett på videregående skole. De har et sårt behov for et alternativt pedagogisk opplegg, for å styrke motivasjonen, selvfølelsen og grunnleggende ferdighetene."

– Blant ungdomsskoleelevene som har under tre i snitt, faller halvparten fra i videregående. Det er et samfunnsproblem. Vi må gjøre mer for å hjelpe ungdommer i gruppen 16-24 år å fullføre, sier Tybring-Gjedde.

Fullføring handler ikke om inntaksordning

– Det pågår en diskusjon for tiden om inntaksordninger i videregående. Kritikerne av karakterbasert inntak, eller "fritt skolevalg", mener at det nettopp vil ramme dem med dårligst karakterer, og at det kan gjøre faren for at de faller fra enda større. Har de et poeng?

– Det regjeringen vil er å vrake nærskoleprinsippet, som er vraket i de aller fleste fylker allerede. Og der ser det ikke til å ha gått utover fullføringsprosenten. Det er ikke inntaksordningen som avgjør om noen fullfører videregående, det er oppfølgingen. Det er der vi må bli bedre.

Tybring-Gjedde mener det er på høy tid at man ser nærmere på videregående skole.

– Og det er mye på gang nå. Vi har en vårrengjøring av yrkesfagstrukturen, om en uke får vi Lied-utvalgets rapport om strukturen i videregående skole og i dag fikk vi Opplæringslovutvalgets utredning. Videregående skole trenger et løft for å bli en spennende og innovativt sted, der flere elever opplever mestring og finner ut hva de vil gjøre i livet.