Utdanningsnytt.no  /  Utdanning  /  Reportasjer  /  2019  /  Skikkelighetstrenden har snudd. Nå øker ruspresset ved norske skoler.
Utdanningsnytt.no  /  Utdanning  /  Reportasjer  /  2019  /  Skikkelighetstrenden har snudd. Nå øker ruspresset ved norske skoler.

Skikkelighetstrenden har snudd. Nå øker ruspresset ved norske skoler.

Skoler over hele landet kaller inn til foreldremøter om rus. Ungdommer er ikke så skikkelige lenger. 14-åringer er blitt tatt med hasj, og 11-åringer har drukket.

Skikkelighetstrenden har snudd. Nå øker ruspresset ved norske skoler.

Skoler over hele landet kaller inn til foreldremøter om rus. Ungdommer er ikke så skikkelige lenger. 14-åringer er blitt tatt med hasj, og 11-åringer har drukket.

Del side


Innholdsfortegnelse
Facebook - Utdanningsnytt

– Vi visste det var noe, men ikke så mye, og så alvorlig, sier Stig Lund Johannessen, rektor ved Teigar ungdomsskole. 

Det han og de ansatte ved ungdomsskolen på Nøtterøy i Færder kommune ikke kjente til, var blant annet at så mange elever drakk alkohol, røyket hasj og avtalte slåsskamper.

Færder var ikke med i Ungdata-undersøkelsen i år, men tallene fra kommuner som var med i 2018, viser den samme trenden. Flere ungdomsskoleelever oppgir at de har vært tydelig beruset det siste året. Også når det gjelder hasjrøyking, har det vært en liten økning i bruken blant elever på ungdomsskolen. 

På videregående skole fant forskerne en markert økning i antall elever som har røykt hasj. Andelen som har blitt tilbudt hasj eller marihuana, har også økt, både på ungdomstrinnet og i videregående.

Skikkelighetstrenden har snudd

I Færder har de sett tydelig at ungdomsadferden har endret seg.

– Vi hadde sett at det rørte seg litt i vannskorpa. Men da vi begynte å undersøke, dukket det opp mer enn vi ventet oss, sier Johannessen.

Rektor kikker på elevene Malin Kjøle Tuxen (15) og Emil Johansen (14), som er invitert til rektors kontor. Ikke for å ha gjort noe galt, men for å fortelle om det som det er. Rektor bøyer seg, henter ut en stor boks med Twist fra skapet og setter den på bordet, foran elevene.

– Så det er sant, sier Emil med et smil.

– Vi trodde det bare var tull at du hadde en boks med sjokolade, sier Malin og strekker seg etter en bit.

Ingen av dem har vært på rektors kontor tidligere. Men det er det andre elever på Teigar ungdomsskole som har vært. 

– Vi kjenner til at unge helt ned i 14-årsalderen røyker hasj og barn ned i 11-årsalderen drikker alkohol, sier Stig Lund Johannessen.

Færder kommune og Teigar ungdomsskole er ikke alene om å se en negativ trend. Etter over ti år med lite, og stadig mindre, rus blant ungdommen ser det ut til at det forskerne kaller «skikkelighetstrenden», har snudd.

– Vi hadde sett at det rørte seg litt i vannskorpa. Men da vi begynte å undersøke, dukket det opp mer enn vi ventet oss, sier rektor ved Teigar ungdomsskole, Stig Lund Johannessen.
FOTO: Erik M. Sundt

Bruk av alkohol og cannabis går opp

Kommunene deltar i Ungdata-undersøkelsen hvert tredje år. Sist Færder var med, var i 2017. Dermed er den siste utviklingen ikke kartlagt i kommunen.

– Vi har ikke de siste tallene fra Færder, men vi vet at kommunen ligger høyt, både når det gjelder alkohol og hasj, sier Ingvild Vardheim, rådgiver i KoRus-Sør.

KoRus-Sør har gått gjennom svarene fra ungdommer i Telemark 2018, og ser det samme der som i resten av landet.

– Vi registrerer at det både i Telemark og i landet for øvrig har vært en liten økning i bruk av rusmidler som alkohol og cannabis siden forrige undersøkelse, sier Vardheim.

I Telemark har også andelen som snuser sunket, mens andelen som røyker hasj, er økende. Det er også flere som sier at det gir status i vennemiljøet å drikke seg full og røyke hasj.

– Rusbruken bekymrer oss, men vi hadde ungdata som fortalte oss at det var en del rus i ungdomsmiljøet vårt, så der var vi litt forberedt, sier rektor Johannesen.

Malin og Emil kjenner til det rektor Johannesen prater om.

– Vi kjenner jo til noen. Det er ikke så uvanlig. I noen miljøer får man kred om man røyker. Man er liksom litt kul, sier Malin.

Hun er leder av Ungdomsrådet i Færder kommune og har vært med på å starte prosjektet «Positiv ungdom» der. Politikerne i kommunen bevilget 250.000 kroner til prosjektet.

Og positiv ungdom er det mange av, mener Emil:

– De fleste røyker jo ikke hasj, og mange driver med idrett her.

Malin nikker.

Likevel, utviklingen med at flere røyker hasj er også hun litt bekymret over.

– De som driver med hasj, sier at det er mindre farlig enn vanlig røyk, sier Malin.

Fakta

ANDEL (PROSENT) SOM HAR BRUKT HASJ/MARIHUANA DET SISTE ÅRET: 

Ungdomsskole 2015: 

Gutter: 3,3

Jenter: 1,8 

 

Ungdomsskole 2017: 

Gutter: 4,0 

Jenter: 2,2 

 

Videregående 2015: 

Gutter: 13,0 

Jenter: 8,7 

 

Videregående 2017: 

Gutter: 16,0

Jenter: 9,3 

– Rus er inngangsbilletten

Sist gang Vestfold var med i Ungdata-undersøkelsen var i 2017. Den gangen svarte 3,41 prosent av elevene på ungdomsskolen at de hadde røykt hasj eller marihuana.

– Det som bekymret oss veldig, var at dette ikke bare gjelder i utsatte miljøer, men ser ut til å være en trend for ungdommen generelt, sier Johannesen.

Malin nikker igjen:

– Det er ikke så stor forskjell mellom dem som røyker hasj, og de som ikke gjør det, sier hun.

– De man tradisjonelt tenker driver med rus, er fortsatt utsatt, men nå er det også mange andre unge som driver med det. Også ungdom fra «godt møblerte hjem» røyker hasj, sier Johannesen.

Ungdata-undersøkelsen viser at det både på ungdomstrinnet og på videregående har vært en økning i andel ungdommer som mener at det å drikke seg full er noe som øker statusen i vennemiljøet.

På Færder er dette noe mange unge merker, mener rektor: – Vi får mange tilbakemeldinger fra ungdom som selv er bekymret for og opplever press rundt rusmiddelbruk.

Igjen handler det om å få være med.

– Å drikke eller røyke er inngangsbilletten til festen eller gjengen. De som ikke vil, får ikke komme. Derfor er mange er villige til å gå på akkord med egen etikk for å bli inkludert, sier Johannessen.

Ungdata-tallene på landsbasis viser at det er svært få ungdommer som mener at det å røyke hasj er noe som øker statusen i vennemiljøet, og de fleste mener at det bidrar til å minke statusen.

– I noen miljøer får man kred om man røyker. Man er liksom litt kul, forteller Malin Kjøle Tuxen (15), leder av Ungdomsrådet i Tønsberg kommune og elev ved Teigar ungdomsskole. Her med Emil Johansen (14).
FOTO: Erik M. Sundt

Voldssak som anmeldes

20. august 2018 er det varmt på Nøtterøy. Gradestokken har bikket 20, og elevene er tilbake på skolen etter sommerferien. På vei hjem etter skoletid oppstår en krangel. Den utarter. To elever sparker, slår og truer en tredje. Så alvorlig er det at forholdet anmeldes.

Tilbake står rektor og skjønner at noe må gjøres. Sammen med politiet og Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT), undersøkte man hva som rørte seg i ungdomsmiljøet på Nøtterøy.

– Vi har ingen god forklaring på hvorfor det er blitt mer rus og vold, sier rektor Johannesen og fortsetter: – Men vi har en teori om at både slåssingen og rusbruken henger sammen med innenfor- og utenforskap. Ungdommer har behov for å høre til, bli inkludert, og her hos oss har det ført til uheldige gjengdannelser.

De ulike grupperingene avtaler slåsskamper, såkalt beefing.

– Gjengene avtaler møter hvor de skal slåss, sier Johannesen og titter bort på elevene.

– Ja, vi kjenner til det der. Også jenter avtaler slåsskamper, sier Malin.

– Ikke bare de som skal slåss, møter opp. Mange kommer for å se på eller filme det, sier Emil.

– Noen ganger glemmer elevene at læreren er i klasserommet, og da prater de fritt. Vi hører jo en del om fester, og at man ikke blir invitert hvis man ikke drikker eller røyker hasj, sier Johannessen.

– Nøtterøy-ungdommen ruser seg mer enn andre vestfoldinger. Det er forskjeller mellom nord- og sørfylket. Ungdommen oppgir at klær, utseende og fester er viktigere, mens det lenger sør i fylket ser ut til at skolearbeid er viktigere, sier Johannessen.

– Unge bestiller hasj via nettet

Til Vestfold kommer passasjerbåter fra både Hirtshals og Strømstad. Det gir ekstra god tilgang til alkohol.

– Det er lett tilgang til smuglersprit her hos oss. Det har nok gjort sitt til at det lenge har vært alkohol blant ungdommen. Men den nye trenden nå er dette med hasj, sier Johannessen.

Ifølge Ungdata-tallene henger bruken av cannabis og alkohol tett sammen, og det er få av ungdommene som har brukt hasj eller marihuana som ikke har vært beruset på alkohol.

På landsbasis viser tallene at blant tredjetrinns-elever i videregående har 24 prosent av guttene, og 13 prosent av jentene prøvd hasj eller marihuana, i løpet av det siste året. Langt flere har blitt tilbudt stoffet enn de som selv har prøvd. Mot slutten av videregående har halvparten av guttene og hver tredje jente blitt tilbudt hasj eller marihuana.

– Vi ser det samme i Telemark som i resten av landet. Hva det skyldes, vet vi ikke, men det kan tenkes at debatten om legalisering og tv-serier har vært med på å ufarliggjøre og normalisere cannabis, sier Ingvild Vardheim i KoRus-Sør.

Rektor ved Teigar ungdomsskole har inntrykk av at det å få tak i cannabis ikke er veldig vanskelig.

– Vi har tilfeller av at unge bestiller hasj på en nettside, og så henter de det på posten. Enkelte sider opererer med en garanti om at stoffet kommer frem, sier Johannessen.

Politiet har informert skolen om at de forsøker å ta bakmennene, men at avsenderadressene skiftes hele tiden.

– Bytter avsender adresse, blir det vanskelig for tollvesenet å følge med, sier Johannessen.

Foreldremøtet

Etter en høst hvor skolen, foreldre, SLT og Politiets narkotikaforbund satte rus i ungdomsmiljøet på Nøtterøy i fokus, innkalte skolen til foreldremøte i januar i år.

– Bakgrunnen var blant annet at skolen var informert om at flere foreldre hadde oppdaget at ungdommene deres ruset seg. Vi valgte derfor å gå bredt ut. Foreldre trenger å vite hva som skjer i ungdomsmiljøet, sier Johannessen.

KoRus’ dypdykk i tallene fra Telemark viser at det fortsatt er utsatt ungdom som oftest røyker hasj.

– De begår blant annet flere regelbrudd, som å stjele og gjøre hærverk. De skulker også skolen mer og har oftere psykiske helseplager, sier Vardheim.

Flest gutter røyker hasj, men undersøkelsen viser at jentene som røyker hasj, har enda større risiko for annen problematferd enn guttene.

– Unge som har røykt hasj, har svakere relasjoner til foreldre, er mindre fornøyd med nærmiljøet og deltar sjeldnere i fritidsaktiviteter, sier Vardheim.

Vardheim mener det er spesielt viktig å forebygge bruk av hasj blant de helt yngste, ettersom forskningen har vist at cannabis kan skade hjernen til barn og unge.

Tiltak ut mot foreldre kan være minst like viktig som å snakke med ungdom selv.

– Vi vet at foreldres egne holdninger til rus har stor betydning for hvor ofte en ungdom ruser seg, sier Vardheim.

Etter møtet ble mange foreldre sittende igjen og diskutere hva som kan gjøres. Foreldreutvalget på skolen og flere andre instanser har flere ønsker. Blant annet håper de at skolen kan holde åpen på ettermiddag og kveld.

– Vi har dette store, flotte bygget, og så skal det stå tomt hele ettermiddagene. Foreldre og andre frivillige vil gjerne bidra til at det blir bordtennis, spilling, kafé og andre aktiviteter for ungdommen her, sier rektor Johannesen.

Det tror Malin og Emil hadde vært bra.

– Det hadde vært bedre å være her enn å henge på Mac’ern i Tønsberg, sier hun.

– Vi har dette store, flotte bygget, og så skal det stå tomt hele ettermiddagene. Foreldre og andre frivillige vil gjerne bidra til at det blir bordtennis, spilling, kafé og andre aktiviteter for ungdommen her, sier rektor Stig Lund Johannessen ved Teigar ungdomsskole i Færder kommune.
FOTO: Erik M. Sundt

Anbefaler natteravning

– Det har jo vært nedgang i rusbruk blant unge år etter år. At det nå har snudd, er trist, sier leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Gunn Iren Müller.

Müller mener alle skoler bør gjøre som Teigar ungdomsskole.

– Det er flott at skolene tar tak i problemene, sier hun.

Selv har hun erfaringer med en skole som har vært like åpen.

– Vi ble innkalt til foreldremøte på vår lokale ungdomsskole før jul. Da handlet det også om rus og uro i ungdomsgruppa, sier Müller.

Resultatet av møtet var at Foreldreutvalget startet en Natteravn-gruppe.

– Det er viktig med tydelige voksne som synes i nærmiljøet. I tillegg er det fint for oss voksne å bli kjent med de andre foreldrene, sier Müller.

Der mener hun ungdomsskolene har en utfordring.

– Foreldremiljøet forsvinner når barna slutter på barneskolen, men ungdommene våre trenger også voksne som bidrar til å gi dem et godt miljø, sier Müller.

Müller er kritisk til at all foreldre-energi går med til å selge doruller.

– Foreldre bruker all energi på å samle inn penger til en 10.-klassetur. Da skal jo ungdommene slutte på skolen. Bruk heller foreldrenes tid og engasjement til å skape et godt miljø i 8. klasse, sier Müller.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!