Utdanningsnytt.no  /  Utdanning  /  Reportasjer  /  2018  /  Minst 28 overgrepssaker i skole og barnehage i 2017
Utdanningsnytt.no  /  Utdanning  /  Reportasjer  /  2018  /  Minst 28 overgrepssaker i skole og barnehage i 2017

Minst 28 overgrepssaker i skole og barnehage i 2017

Folk som jobber i skole og barnehage er innblandet i mange overgrepssaker. I fjor ble 28 ansatte siktet, tiltalt eller dømt.

Minst 28 overgrepssaker i skole og barnehage i 2017

Folk som jobber i skole og barnehage er innblandet i mange overgrepssaker. I fjor ble 28 ansatte siktet, tiltalt eller dømt.

Del side


Innholdsfortegnelse

Det er en kraftig økning sammenliknet med sjuårsperioden 2010 til 2016 da tallet var 76 for alle sju årene, ifølge en omfattende kartlegging gjort av Utdanning i 2016.

De 28 sakene i fjor er dermed en svært markant økning fra snittet på cirka 11 saker per år i de sju årene fra 2010 til 2016. (Med "saker" menes: der ansatte i skole og barnehage er under etterforskning, står tiltalt eller er dømt i overgrepssaker).

Antall dommer mot ansatte i barnehage og skole i fjor endte på 16. Snittet for de sju foregående årene er 9 dommer per år.

– Mer åpenhet og lavere terskel

– Overgrep mot barn begås hver eneste dag på de stedene barn oppholder seg, også i barnehager og på skoler. Det er grunn til å tro at det fremdeles er store mørketall på området, sier leder for seksjon for seksuallovbrudd i Kripos, Laila Søndrol.

I 2017 ble 18 ansatte i skole og 10 barnehageansatte siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep eller for å ha hatt befatning med overgrepsmateriale.   

 

 

Søndrol sier omfanget av anmeldte seksuelle overgrep mot barn har hatt en kraftig økning de siste årene. Økningen i registrerte saker med overgrep mot barn kan ha flere årsaker, forklarer hun. 

– Mer åpenhet rundt seksuelle overgrep og lavere terskel for å anmelde kan være en årsak. De internettrelaterte overgrepssakene, hvor en enkelt gjerningsperson kan nå ut til flere hundre fornærmede, tilskrives en del av økningen, sier hun, og fortsetter: 

Frykter at overgripere ikke anmeldes

– Hver sak er en sak for mye og helt ødeleggende for dem som utsettes for overgrep, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

– Lærere som er overgripere stikker seg ikke nødvendigvis negativt ut. De kan være svært vanskelige å avsløre. Ingen skoler eller barnehager har noen garanti for at dette ikke kan skje hos dem. Derfor er forebygging så viktig. Vi må ha høy oppmerksomhet og hele tiden opptre slik at vi støtter barn og elever til å si fra, sier Handal.

Kripos frykter at mange overgrep i skole og barnehage ikke oppdages eller blir anmeldt. 

– Barnehager og skoler har meldeplikt, og skal ikke avvente situasjonen ved mistanke om vold eller overgrep. Dersom man unnlater å melde fra om mistanker om pågående overgrep, kan det være straffbart, sier Søndrol til Utdanning. 

Utdanning har laget en oversikt over seksuelle overgrep og befatning med overgrepsmateriale begått av ansatte i skole og barnehage siden 2010. Det har vært en økning i antall siktelser, tiltaler og dommer. I 2017 var det 28 saker, og 16 dømte, mens det i 2010 var det 5 dømte.

To typer overgripere

– Den ene gruppen er ofte tillitsskapende mennesker som blir venner med ledelsen og de uformelle lederne. Slik skaper de beskyttelse innad i lærerkollegiet. Den andre gruppen er vikarer som kommer og går, og kan flytte mellom skoler. De er ofte bare til stede ett år før de flytter på seg, sier forsker Anne Lie Kaarstad.

Lie er førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Sørøst Norge. Sammen med forsker Abdul-Razak K. Alhassan har hun intervjuet og samlet data fra elever og foreldre om seksuelle overgrep mot elever i skolen.

Forskerne fant to «hovedgruppene» av ansatte som begår overgrep mot elever.

Kripos mener det er flere tiltak som kan gjøres for å forebygge overgrep utført av ansatte i barnehage og skoler. Det kan være helt konkrete, fysisk forebyggende tiltak som for eksempel å installere vinduer på dørene til stellerom, eller legge til rette for at bleieskift utføres av flere voksne samtidig.

Krav om politiattest for å bli ansatt i barnehage eller skole er også et forebyggende tiltak, selv om det kun fanger opp de som er tidligere domfelt.

– Vi mener økt bevissthet og kunnskap om seksuelle overgrep mot barn blant de ansatte, herunder kjennskap til hvordan man skal gå fram ved mistanke om overgrep, kan være forebyggende i seg selv, sier Søndrol. Hun mener alle ansatte bør få opplæring i hvordan regelverket skal forstås, og hva man skal foreta seg ved mistanker om overgrep.  

Antall dømte for overgrep eller overgrepsmateriale siden 2010:

2010     5 dommer

2011     7 dommer

2012     3 dommer

2013    10 dommer

2014    12 dommer

2015     8 dommer

2016     17 dommer

2017     16 dommer

Fakta

Her er dommene fra 2017 (klikk på pila for mer)

 

JANUAR:

*En musikklærer fra Gjøvik ble dømt i lagmannsretten. Læreren anket dommen fra tingretten, men anken ble forkastet. Musikklæreren ble dømt for nettovergrep mot minst 100 barn. Han ble til 12 års fengsel.

*En rektor i Namdal i Trøndelag ble i Frostating lagmannsrett dømt for overgrep. Mannen ble dømt til ett års fengsel for overgrep mot en jente på 8 år. Rektoren anket dommen fra Namdal tingrett, men ble også dømt i lagmannsretten.

*En barnehageansatt i Bergen ble pågrepet og siktet for seksuelt krenkende adferd. Mannen er mistenkt for å ha oppført seg krenkende mot to barn i barnehagen. Saken er ferdig etterforsket og venter på å komme for retten.

 

FEBRUAR:

*En morsmålslærer fra Haugaland ble dømt i Gulating lagmannsrett for overgrep mot en elev. Læreren misbrukte jenta i tre år. Mannen anket dommen fra tingretten, men dommen fra Haugaland tingrett ble stående.

*En lærer i Nordland ble siktet for seksuell handling mot to elever. Politiet har etterforsket saken ferdig. Læreren er permittert fra jobben som lærer. Han nekter straffskyld.​

 

 

MARS:

*En skoleansatt ble i Jæren tingrett dømt for overgrep mot en jente. Læreren ble dømt for seksuell omgang en elev på skolen der han jobbet. Han begikk overgrep mot jenta både på skolen og hjemme hos seg selv.

*En barnehageeier ble i Nord-Troms tingrett dømt for nettovergrep mot en jente. Mannen i 40-årene ble også i fjor dømt for overgrep og oppbevaring av overgrepsmateriale i en annen sak. Den gangen ble han dømt til 10 måneders fengsel.  

*En barnehageansatt i Bergen ble siktet for seksuell krenkende adferd mot to barn, men saken ble henlagt av statsadvokaten. Politiet i Bergen har påklagd henleggelsen og venter nå på svar.

 

APRIL:

*En vikar i en barnehage i Follo ble dømt for å ha produsert og oppbevart seksualiserte bilder av barn. Mannen tok seksualiserte bilder av barn på fire- fem år. Bildene ble tatt i barnehagen. Mannen erkjente alt og ble dømt til fengsel i seks måneder. 

 

MAI:

*En barneskolelærer i Nøtterøy kommune ble pågrepet og siktet for befatning med overgrepsmateriale. I mai fikk avsnittet for seksualforbrytelser i Vestfold tips om at mannen var en del av overgrepsnettverket Dark-Room.

*En skoleassistent i Tromsø ble dømt til fengsel i 8.5 år for seksuelle overgrep mot 75 barn. Mannen jobbet på en barneskole, og forgrep seg på fem gutter på skolen hvor han jobbet. Mannen arbeidet på en barneskole i tre år. De fleste overgrepene skjedde ved at han lurte unge gutter til å tro at han var en jente på 15 år. Ofrene var fra 12 år. Skoleassistenten ble også dømt for fysiske overgrep mot flere gutter.

*En kvinnelig barnehageansatt ble dømt for å ha produsert og oppbevart overgrepsmateriale. Kvinnen tok fire bilder av to barn i barnehagen. Hun ble dømt for dette og for å ha oppbevart disse bildene. Kvinnen fikk fem måneders fengsel

*En barnehageansatt i Aurskog-Høland i Akershus ble siktet for overgrep mot to barn i barnehagen der han jobbet. I tillegg er mannen siktet for besittelse av overgrepsmateriale. Mannen er i 40-årene.

*En vaktmester ved en barneskole på Romerike dømt til seks års fengsel for gjentatte og alvorlige seksuelle overgrep mot en jente på 12-13 år. Overgrepene skjedde på skolen, og jenta skal ha fortalt rektor at vaktmesteren oppførte seg ubehagelig mot henne. Rektor skal ikke ha tatt beskyldningene alvorlig, og sa senere at han ikke oppfattet at jenta varslet om seksuelle handlinger. Dommen ble anket.

 

JULI:

*Lærer på Helgeland dømt for overgrep mot et barn under 14 år. Lærere ble dømt for å ha forgrepet seg på stedatteren. Alstahaug tingrett dømte ham til åtte måneders fengsel, mens lagmannsretten høynet straffen til 10 måneders fengsel. 

 

 

SEPTEMBER:

*En vaktmesterassistent på en skole i Romsdal ble dømt for overgrep mot en jente på skolen. Jenta var 14 år, og ble gravid som følge av overgrepet. Mannen er i 20-årene, og ble dømt til fengsel i seks måneder.

*En ansatt på Skolefritidsordningen i Oslo ble dømt for nettovergrep mot 74 barn. Overgrepene var alvorlige, ydmykende og særdeles grove. Den 27 år gamle mannen ble dømt for overgrep mot jenter mellom 12 og 18 år. Han ble dømt til fengsel i 15 år.  

 

OKTOBER:

*I oktober ble en ansatt ved en skole i Tromsø tiltalt for å ha forgrepet seg på en elev ved skolen. Mannen er tiltalt for seksuelle overgrep mot barn under 14 år. Han er også tiltalt for å ha lastet ned overgrepsmateriale. Den skoleansatte mannen er i 60-årene. Saken mot ham skal opp for Nord-Troms tingrett i starten av 2018. 

*I oktober ble en barnehageansatt i Bergen dømt til ti års forvaring for overgrep mot sju gutter. Flere av overgrepene betegnes som voldtekt og skjedde i de to barnehagene hvor han jobbet. Mannen som er i 30-årene har jobbet i skolefritidsordningen i flere år før han begynte å jobbe i barnehage. Dommen er anket.

*En assistent ved en skole i Fredrikstad ble siktet for å ha hatt seksualiserte samtaler med ungdommer på et nettforum. Mannen er i 40-årene og skal ha brukt en bærbar datamaskin som han fikk på skolen til å chatte med. Ungdommene han skal ha chattet med er i tenårene. Mannen nekter straffeskyld.

 

NOVEMBER:

*En ansatt i en barnehage i Sunnfjord ble dømt til seks måneders fengsel for befatning med overgrepsmateriale. Mannen er i 30-årene og jobbet i en barnehage i en kommune på Vestlandet. Lensmannen i kommunen der mannen bor ble tipset av Kripos, og pågrep mannen sommeren 2016. Den barnehage-ansatte ble avslørt i forbindelse med overgrepsnettverket Dark-Room. Mannen oppbevarte mer enn 2000 bilder og flere filmer som viste overgrep mot barn.

*En lærer i Østerdalen ble dømt for overgrepsbilder. Læreren er i 50-årene. Han jobbet på en ungdomsskole i en kommune i Østerdalen. Han ble dømt for å ha oppbevart overgrepsbilder av barn på en minnepenn som han hadde på skolen. Læreren ble i Nord-Østerdal tingrett dømt til fengsel i 75 dager.

*En ansatt ved SFO i Asker ble dømt for å ha forgrepet seg på en 7 år gammel elev. Overgrepene skjedde på skolen i forbindelse med aktiviteter i gymsalen. Jenta ble misbrukt flere ganger mens hun gikk i 2.klasse, og fikk psykiske reaksjoner i etterkant av overgrepene. Mannen som er i 30-årene har tidligere jobbet i flere barnehager på Østlandet. Han ble anmeldt for overgrep mot en fire år gammel jente omkring 2010, men saken ble henlagt. I 2013 ble han igjen anmeldt, denne gangen for overgrep mot en ni år gammel elev ved skolen han jobbet ved på den tiden. Den saken kom opp for retten, men mannen ble frikjent. Den tredje anmeldelsen mot ham kom i 2016, og denne gangen ble han dømt. Mannen ble dømt til 1 år og 6 måneders fengsel.

*En ansatt på en skole i Ringsaker i Akershus ble siktet for seksuelle handlinger mot to elever. Mannen har i politiavhør innrømmet at han har gjort det han er siktet for. Han skal ha hatt utøvd seksuelt krenkende handlinger mot elevene.

 

DESEMBER:

*En førskolelærer i Bergen venter på at saken mot ham skal opp for retten. Mannen er i 20-årene, og har jobbet i flere barnehager og skoler i Bergen. Han har både vært vikar og fast ansatt. Mannen var i besittelse av overgrepsbilder og ble fanget opp av politiet i forbindelse med etterforskningen av Dark-Room saken.

*En barnehageansatt i Bergen er tiltalt for seksuelt krenkende adferd mot barn. Han er i 20-årene og har jobbet i flere barnehager og skoler i Bergen.

*En barneskolelærer på Romerike er under etterforskning for oppbevaring, deling og produksjon av overgrepsmateriale. Læreren har tilstått deler av det han er mistenkt for. Læreren var en del av overgrepsnettverket Dark-Room som ble avslørt av politiet i Bergen. 

*En lærerstudent i Østfold ble siktet for uanstendig atferd overfor barn. Den mannlige lærerstudenten er mistenkt for seksuelt krenkende atferd.

Rektor for en overgriper

– Jeg angrer litt på at jeg sa ja til å prate med deg, sier rektor til Utdannings journalist og lener seg bakover i stolen. Han trekker pusten dypt. – Jeg vet ikke hva jeg kan si. Hva jeg har lov til å si, sier han og blar i papirene som ligger foran ham.

Det er dommen han kikker i. Dommen som representerer det tøffeste han har opplevd i sin lange karrière som skoleleder. Dommen som førte til overskriften i lokalavisen:

«Lærer dømt for seksuelt overgrep mot elev»

Det var hans lærer, hans elev, og kanskje kunne han hindret det. Rektoren har brukt mye tid på å tenke på akkurat det; kunne han hindret overgrepet?

– Kanskje jeg kunne det, sier han og legger til:

– Det er lett å være etterpåklok, men når jeg tenker tilbake på det som hendte, det jeg fikk høre og det jeg gjorde, så kan jeg selvfølgelig ikke la være å tenke at jeg kanskje kunne hindret det.

Historien til denne rektoren, om denne læreren, er ikke enestående. Den er altfor vanlig, og et eksempel på hvordan det kan skje. Og hvordan det kan skjules.

FOTO: Erik M. Sundt

Tipset

Utdanning møter rektor på hans kontor i en liten kommune et sted i Norge. For snart ti år siden hadde rektor en prat med en lærer på dette kontoret. Læreren var litt oppgitt. Hun hadde sett at en kollega fikk tekstmelding fra en elev. 

– Jeg har problemer med å huske nøyaktig hva hun sa, men slik jeg husker det, gikk det ut på at en lærer var blitt vennskapelig med en elev. Jeg oppfattet at eleven hadde sendt en tekstmelding til læreren, sier rektor.

Rektor vender blikket ned mot kontorpulten, mot dommen. Der står det at rektor ble varslet, at han fikk tips om at læreren hadde begått overgrep mot en elev.

– Jeg får jo ikke endret det som står her, sier han og dunker en pekefinger mot dommen.

I dommen står det at rektor ble varslet, og at han deretter hadde et møte med den anklagede læreren. Rektoren sier til Utdanning at dette var en misforståelse.

– Jeg pratet aldri med læreren om det jeg hadde fått høre. Jeg spurte i stedet kollegaen som tok dette opp, om ikke hun kunne ta en prat med læreren. Prate med ham om det å være venn med elever, sier rektor og fortsetter: – Dette skal hun ha gjort, og senere sa hun til meg at praten hadde gått bra. Sånn jeg oppfattet det, var hun fornøyd med utfallet av samtalen, og det var ikke lenger noe som opptok henne, sier rektor.

 

 

I dag er det akkurat dette som plager rektoren. Den samtalen som han verken oppfattet som en bekymringsmelding eller et tips. Hvorfor gjorde han ikke det?

– Nei, akkurat det har jeg spurt meg selv om. Jeg oppfattet ikke at dette var noe, sier han.

Rektoren spurte ikke hvilken elev læreren hadde kontakt med, om det var en jente eller gutt eller hva som sto i meldingen kollegaen hadde sett.

– Jeg sjekket det ikke, sier han.

Han har ingen god forklaring på hvorfor han ikke pratet med læreren det gjaldt, hvorfor han ikke spurte hvem eleven var og tok en prat med henne også. Kan det ha vært en uvilje mot å gå inn i det, i tilfelle det skulle dreie seg om et overgrep?

– Seksuelle overgrep begått av lærere er jo noe man egentlig ikke vil tro at er mulig, men jeg vet med meg selv at dersom jeg hadde mistenkt noe sånt, ville jeg gjort noe. Da ville jeg ha undersøkt det nærmere, sier han.

FOTO: Erik M. Sundt

«Det er ekkelt»

En tidlig formiddag for vel ett år siden kom ei jente gående bortover gangen. Hun stanset foran rektors dør og banket på.

– Jenta fortalte at det var en lærer på skolen som tok på elevene. På jentene. Han hadde aldri tatt på henne, men hun visste om ei som han tok mye på, forteller rektor.

Jenta ga ham navnet på to elever, jenter i 14–15 års alderen, som hadde fortalt henne om denne læreren.

– Samme dag kalte jeg jentene inn på kontoret. Én og én. De var flaue, syntes dette var ubehagelig å prate om, og det kan jeg jo forstå, sier rektor.

Han trekker pusten dypt. Han husker hver time, hver samtale og telefon han tok.

– Det var ikke snakk om alvorlige seksuelle overgrep, men historiene var likevel alvorlige nok. Jeg måtte ta affære, sier rektor.

Jentene fortale om en lærer som var nærgående. Han la hånda, liksom tilfeldig, på ryggen deres, eller på rumpa. Han masserte dem, ga dem en klem og var mer oppmerksom enn andre lærere.

– Det var den samme læreren som jeg hadde hatt en samtale om noen år tidligere. Jeg kom ikke på den gamle samtalen med en gang, men etter hvert som saken utviklet seg kom jeg til å tenke på det, sier han.

Etter samtalen med jentene fulgte rektor boka. Det første han gjorde, var å kalle læreren opp til kontoret.

– Jeg fortalte ham at det var kommet beskyldninger om fysiske tilnærminger fra hans side. Han nektet, men jeg ba ham likevel om å avspasere noen dager, sier rektor og fortsetter: – Det var ubehagelig, klart det, men jeg hadde ingen grunn til å mistro jentene. Det var ingenting ved oppførselen deres eller historien de fortalte som ga meg grunn til å tvile på dem. Jeg måtte ta dette alvorlig, sier rektor.

Læreren ble opprørt, han ønsket ikke å avspasere.

– Da han marsjerte ut av kontoret, sa han bare: «Vi ses i morgen», sier rektor.

Men læreren holdt seg hjemme. Han måtte det.

Etter dette møtet tok rektor runden. Han måtte informere foreldrene, sine ledere, politi, barnevern og kollegiet på skolen. Elevene måtte også få informasjon.

– Kommunen hadde nettopp hatt en overgrepssak ved en annen skole, og det gjorde at retningslinjene var klare. Skolesjefen og rådmannen visste hva som måtte gjøres, og i hvilken rekkefølge. Det hjalp, sier rektor.

Situasjonen var under kontroll. Men den var fortsatt utfordrende.

– Det kom sterke reaksjoner, både fra elever og kolleger av læreren. Noen mente at jeg ikke burde ha anmeldt forholdet, forteller rektor. – Læreren som ble anklaget, var populær, både blant elevene og i lærerkollegiet, og jeg tror det var grunnen til at såpass mange reagerte så sterkt, sier han.

I den andre overgrepssaken som rammet kommunen, kom det ingen slike reaksjoner.

– Der var tonen en annen, og det skyldtes kanskje at mannen det der var snakk om, ikke hadde samme gode rykte, sier rektor.

Kommunen er liten, ryktene løp og alle hadde meninger om saken. Det fikk rektoren erfare.

– Jeg fikk kommentarer fra folk. Det var mange som mente at jeg hadde gått for langt da jeg anmeldte læreren. Noen mente at jeg ikke tok nok ansvar for en ansatt som hadde det vanskelig, sier rektor og rister på hodet: – Men mitt ansvar er først og fremst elevene. Jeg gikk på besøk til læreren, men det var ikke enkelt og føltes ikke helt riktig. Skulle jeg trøste ham, en lærer som hadde begått overgrep mot en av mine elever?

FOTO: Erik M. Sundt

Navnga læreren

Politiet var heller ikke helt fornøyd med jobben rektoren gjorde. Etterforskerne mente rektoren skulle ringt dem med en gang. Allerede etter den første samtalen.

– Skulle jeg koblet inn politiet på bakgrunn av ryktene som den første eleven viderebrakte til meg? Ikke engang pratet med jentene det gjaldt? Nei, det går ikke, sier han og forklarer: – Det går rykter på en skole, blant elevene og blant lærere. Man kan ikke koble inn politiet hver eneste gang, sier rektor.

Han skjønner likevel at politiet ønsker det sånn. Politiet forklarte at de fryktet at bevis skulle bli ødelagt, slettet, og at jentenes historier skulle bli endret etter hvilke reaksjoner de fikk av dem de har fortalt dem til.

– Men jeg står for det jeg gjorde. Jeg kunne ikke anmelde læreren etter den første samtalen med den første eleven. Jeg måtte undersøke litt selv før jeg gikk til det skrittet, sier rektoren.

Politiet tok saken alvorlig. De hentet læreren, beslagla telefon og datamaskin og foretok avhør.

En annen beslutning som rektoren tok, ble også omdiskutert. Etter råd fra kommuneledelsen samlet han elever og lærere ved skolen til et fellesmøte.

– Vi fikk råd om å være åpne. Også når det gjaldt hvilken lærer det var snakk om. Ryktene gikk, og det å informere åpent var en måte å stagge dem på. I tillegg unngikk vi jo da å mistenkeliggjøre andre mannlige lærere ved skolen, sier han.

Skolen sendte også med elevene et skriv hjem. Her sto det at en lærer ved skolen var anmeldt, mistenkt for å ha befølt to jenter ved skolen.

– Vi skrev ikke navnet hans i det skrivet, men elevene fortalte jo foreldrene sine hvem det her var snakk om, sier rektor.

Etter hvert kom rektor på samtalen fra noen år tidligere. Den han hadde hatt med en kvinnelig lærer.

– Jeg ante ikke om det var relevant, men for sikkerhets skyld informerte jeg politiet om det. Jeg visste jo ikke engang om det var snakk om en jente, og jeg trodde jo heller ikke at det var noe sånt det dreide seg om den gangen, sier han.

Politiet pratet med kollegaen som hadde vært vitne til dialogen med eleven den gangen. Omtrent samtidig ble politiet kontaktet av foreldrene til en tidligere elev. Da datteren deres var 15 år, hadde hun kontakt med en gutt foreldrene ikke kjente. De visste bare navnet hans. Når ryktene om den mistenkte læreren kom ut, kjente de det igjen. Det var den samme gutten, eller det de trodde var en gutt, som datteren kjente.

– Da jeg fikk høre om denne jenta og hva som hadde skjedd den gangen, ble jeg fortvila. Jeg koblet ikke at det var denne eleven læreren hadde hatt kontakt med på mobilen, men det var det, sier rektoren.

Læreren og jenta hadde hatt kontakt over en lang periode. Det rektor trodde var en litt ivrig lærer som ikke så grensen mellom det å være venn og lærer, viste seg å være noe langt mer. De sendte hverandre meldinger, flørtet og avtalte hemmelige møter på skolen.

– Jeg lurer jo på hvor langt det hadde gått den gangen jeg hadde den samtalen med kollegaen hans. Var det før overgrepet? Og hvis jeg hadde gravd i det, kunne jeg da hindret at det ble så galt som det gjorde? Det har jeg spurt meg om mange ganger. Men jeg får nok aldri svar, sier rektor.

Læreren ble senere dømt for å ha forgrepet seg seksuelt på jenta. Han ble dømt til fengsel for å ha gjennomført samleie med et barn under 16 år. Han ble ikke dømt for beføling av jentene, men i dommen slås det fast at det festes lit til jentenes forklaring, og at læreren har hatt en kritikkverdig adferd overfor jentene.

Rektor, skolen og de involverte er anonymisert av hensyn til ofrene i saken.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!