Annonse
Debatt

Studier viser at den eller de som direkte utfører mobbing (…) har senere i livet en økt risiko for kriminalitet og alkohol-misbruk, og særlig gjelder dette ungdom, skriver kronikkforfatterne. Ill.: Tone Lileng | post@tonelileng.no

«Den eller de som direkte utfører mobbing, står i fare for å få en negativ sosial utvikling, og økt risiko for kriminalitet og alkoholmisbruk»

Konsekvensene for dem som blir utsatt for mobbing, og for dem som mobber, kan være store. Derfor er tiltak i skolen som faktisk fungerer, viktig.

Del side


Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

I Elevundersøkelsen 2016 kommer det frem at 6,3 prosent av elever i skolen blir mobbet to til tre ganger i måneden (Wendelborg, 2017). Det er ingen tegn til at mobbing i de norske skolene går ned, tvert imot. Siden ulike mobbeprogrammer kom på banen rundt år 2002, er det ingen nedgang i mobbesaker, og problemet er like stort i skolene i dag.

På bakgrunn av dette ønsker vi å belyse hvilken betydning læreren har i kampen mot mobbing i skolen.

 

"Vi ønsker å belyse de mellommenneskelige faktorer som kan spille inn for forebygging av mobbing, og med læreren som en viktig bidragsyter."

 

Vi mener å ha grunnlag for å hevde at mobbing ikke bare er et problem i skolen og for de nærmeste det angår, som elevene selv, men også et stort og økende samfunnsproblem. Konsekvensene for dem som blir utsatt for mobbing, og for dem som mobber, kan være store. Derfor er det viktig med tiltak i skolen som faktisk fungerer.

Vi vil kort definere begrepet mobbing og se på de ulike konsekvensene for dem som blir utsatt for mobbing. Deretter ser vi på skolens ansvar og noen av de nye endringene i opplæringsloven. Vi ser på lærerrollen, forebyggende tiltak og dilemmaer omkring dette. Vi ønsker å belyse de mellommenneskelige faktorer som kan spille inn for forebygging av mobbing, og med læreren som en viktig bidragsyter.

 

Hva mobbing er 

Mobbing defineres som negative handlinger som utøves mot en part som så ikke så lett kan forsvare seg. Det vil si at styrkeforholdet mellom den som mobbes og den som mobber, er ulikt. Denne ubalansen kan være enten fysisk eller psykisk.

En annen definisjon er når en person over tid blir utsatt for gjentatte negative handlinger av en eller flere personer, og har vanskelig for å forsvare seg (Bru, Idsøe, Øverland s. 110).

Mobbing kan også være skjult og taus, såkalt nonverbal kommunikasjon. Nonverbal kommunikasjon skjer via kroppsholdning, bevegelser, ansiktsuttrykk, stemme og berøring. Dette kan for eksempel vise seg som utfrysing og ekskludering av en gruppe.

Mobbing omfatter både direkte og indirekte former for mobbing. Direkte mobbing omfatter for eksempel trusler og vold, mens indirekte mobbing omfatter ryktespredning og isolering (Flack, 2010).

I de senere år er sosiale og digitale medier blitt en ny arena for mobbing. Ofte skjer dette utenom skoletid, men det griper allikevel inn i skolehverdagen (Midthassel, Bru, Ertesvåg, Roland, 2016, s. 113).

Mobbing på sosiale medier kan være svært krenkende, som uønsket bildedeling, trakassering og sjikane. Det når ut til mange i tillegg til den det gjelder.

 

"15 prosent av unge i 9–16 årsalderen har opplevd at noen har vært slemme mot dem eller de er blitt mobbet på internett, spill eller mobil."

 

Medietilsynets undersøkelse i 2016 viser til at 15 prosent av unge i 9–16 årsalderen har opplevd at noen har vært slemme mot dem eller de er blitt mobbet på internett, spill eller mobil (Woldsdal, 2016).

Det alvorlige med sosiale medier er at digitale spor kan leve lenge og utover den aktuelle tiden det pågår. Opplysninger som legges ut på nett, er vanskelig å bli kvitt.

Dette er sårbart og gjør mobbing komplekst når det gjelder  både den som er utsatt og den som utøver. Digitale medier er også uoversiktlige og vanskelig for voksne å gripe inn i og være til stede og følge med på.

I Elevundersøkelsen fra 2016 er elevene også blitt spurt om de er blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene.

De som svarer at de er blitt det to til tre ganger i måneden eller mer, har fått følgende oppfølgingsspørsmål om hvordan de har blitt mobbet av voksne: Alternativene er 1) Den voksne sa sårende ord til meg, 2) Den voksne lo av meg på en sårende måte, 3) Den voksne fikk andre elever til å le av meg, 4) Den voksne fikk meg til å føle meg utenfor (Wendelborg, 2017).

Det kan være verdt å merke seg i denne sammenheng at alle former for mobbing, selv om det ikke nødvendigvis skjer ofte, kan være vel så smertefull og også sette varige spor (Bru, Idsøe, Øverland, 2016).

 

Konsekvenser av mobbing

Elever som blir mobbet på skolen, kan grue seg så mye til skolehverdagen at de blir fysisk og psykisk syke.

Psykosomatiske problemer som hodepine, vondt i magen, søvnproblemer og liten matlyst er også vanlig.

 

"De som blir utsatt for mobbing (...) kan bli ukonsentrerte og ha vansker med å tilegne seg ny kunnskap."

 

De som blir utsatt for mobbing, kan oppleve redsel, tretthet og tristhet. I klassetimene kan de bli stille, trekke seg tilbake og bli innesluttet. De kan bli ukonsentrerte og ha vansker med å tilegne seg ny kunnskap.

Sosial isolering og skolevegring kan også være en av følgene av mobbing. (Bru m.fl. 2016).

Elever som over tid blir mobbet uten at noen griper inn, kan etter hvert oppleve seg selv som verdiløse og utvikle en lav selvfølelse.

Vi nevner også i denne sammenheng at elever som er tilskuere til at andre blir mobbet og ingen voksen griper inn, kan miste både respekten for og tilliten til læreren.

Psykiske problemer som angst, depresjon, lavt selvbilde, symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og selvmordstanker er noe de som blir utsatt for mobbing kan streve med både mens det pågår og i lang tid etterpå (Midthassel m.fl., 2016).

I en studie av psykisk helse hos voksne fant man at om lag halvparten av de psykiatriske pasientene som ble spurt, hadde vært utsatt for mobbing tidligere (Høihilder & Lingås, 2014). Det å bli utsatt for mobbing kan altså få alvorlige følger for den som blir rammet (Bru m.fl., 2016).

Mobbing får også store konsekvenser for den som utøver mobbingen. Studier viser at den eller de som direkte utfører mobbing, står i fare for å få en negativ sosial utvikling. De har senere i livet en økt risiko for kriminalitet og alkoholmisbruk, og særlig gjelder dette ungdom (Høihilder & Lingås, 2014).

 

Skolens ansvar

Skolen har et moralsk og juridisk ansvar for å forebygge mobbing. Skoler har i dag utarbeidet egne handlingsplaner for forebygging og tiltak dersom noen blir utsatt for mobbing. 

I opplæringsloven paragraf 9A-1 står det at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer trivsel og læring. 

Opplæringsloven tar for seg elevens rett til et godt fysisk og psykososialt miljø på skolen.

Fra 1. august 2017 ble det gjort endringer i opplæringsloven paragraf 9A. I paragraf 9A-3 presiseres det nå at det er nulltoleranse for mobbing, krenkelse, vold og trakassering i skolen. Tidligere lød det at skolen skulle fremme et godt psykososialt miljø.

 

"To nye nøkkelbegreper er nulltoleranse og handlingsplikt"

 

I paragraf 9A-4 er det også endret fra at skolen skal drive forebyggende, til at skolen nå har handlingsplikt ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et godt eller trygt skolemiljø.

Så to nye nøkkelbegreper er nulltoleranse og handlingsplikt. Det er i større grad blitt elevens subjektive opplevelse som styrer hva som oppleves som mobbing.

De siste endringene gir et markant signal til skolene om at velformulerte sosiale planer og visjoner ikke lenger er tilstrekkelig, men det er handling og utøvelse i praksis som gjelder i kampen mot mobbing i skolen.

Hvis skolene ikke følger dette, er tvangsmulkt en av sanksjonene mot skolen (opplæringsloven 2017, paragraf 9A).

Utdanningsdirektoratet gir i veilederen for utvikling av sosialkompetanse ulike føringer i sosiale kompetanseområder som alle dreier seg om å utvikle prososiale handlinger, «trøste-og-hjelpe-atferd» (Utdanningsdirektoratet, 2003).

Fokus her er å utvikle elevens empati. Som en kommentar til dette tenker vi at sosial kompetanse også handler om å takle motgang og utfordringer, og hvordan dette kan møtes på en hensiktsmessig måte. Her har foresatte og skole et felles ansvar.

 

Lærerrollen og forebyggende tiltak

Alle voksne som arbeider i skolen, i tillegg til foresatte, er rollemodeller og i høy grad med på å bidra til et godt samhold og skolemiljø. Voksne har ansvar for å bry seg og være til stede, og de har et ansvar for å gi barn og unge veiledning i hvordan de skal oppføre seg (Høihilder & Lingås, 2014).

En observant lærer har elevene i søkelyset slik at læreren kan se elevenes sosiale samspill. Lærere som er tett på elevene og er engasjert, får større respekt i elevgruppa.

 

"Alle har ulike grenser for når de føler seg krenket eller mobbet, og dette må respekteres."

 

Lærerne må også være aktive og tydelige, kunne håndtere ulike episoder positivt og ha klare og forståelige grenser for hvilken oppførsel som er akseptabel på skolen. God klasseledelse er et nøkkelord her.

Å skape et godt klassemiljø, der et godt samspill med hverandre står i sentrum, både elev-elev og elev-voksen, er å påvirke i riktig retning.

Læreren bør ha elevsamtaler som handler om hvordan elevene har det, hvordan de trives på skolen og hvordan de ønsker at skolehverdagen skal være.

Det er viktig at læreren prioriterer sosialt evaluerende klassemøter der de snakker sammen om det sosiale samspillet i klassen. Lærerne har da en god mulighet til å veilede elevene slik at de blir bevisste på at det de sier og gjør, kan bli oppfattet på ulike måter.

Gjennomføring av slike samtaler kan være med på å bevisstgjøre elevene om betydningen av at alle tar ansvar for hverandres trivsel og hva de selv kan bidra med for at mobbing ikke skal forekomme.

Elevene må vite at alle har ulike grenser for når de føler seg krenket eller mobbet, og dette må respekteres (Høihilder & Lingås, 2014, s. 198).

 

"Elever som mobber, har ifølge forskning også høy risiko for å ha vært mobbet selv eller ha utfordringer knyttet til sosial kompetanse. At lærere snakker om dette til klassen, kan også være forebyggende."

 

Elever som mobber, har ifølge forskning også høy risiko for å ha vært mobbet selv eller ha utfordringer knyttet til sosial kompetanse. At lærere snakker om dette til klassen, kan også være forebyggende, fordi dette kan gjøre at medelever ikke lenger ser på mobberen som tøff, men sårbar.

Dette igjen gir mobbere lavere status i gruppen, og dersom mobberen ikke lenger oppnår det han eller hun ønsker, vil de sannsynligvis kunne endre sitt negative handlingsmønster (Høihilder & Lingås, 2014).

Man kan spørre seg hvorvidt lærere har kompetanse nok til å jobbe med dette. Vi må våge å sette spørsmålstegn ved om alle lærere er personlig egnet til å jobbe med og håndtere mobbeproblematikken.

Det er ingen tvil om at lærerens rolle har svært mye å si for det sosiale klimaet og miljøet i en klasse. En lærer bør selv være en god rollemodell og bevisst i sin profesjonelle rolle.

Lærerens egne holdninger, etikk, verdisyn og ytringer er med på å påvirke hvordan elevene er mot hverandre. Er en lærer anerkjennende og respektfull mot sine elever, vil de igjen opptre anerkjennende og respektfullt mot hverandre (Utdanningsdirektoratet, 2003).

Lærerens sosiale kompetanseferdigheter eller evnen til å utvikle og jobbe med denne, er derfor viktig.

 

Lærerens kompetanse

Lærerens kompetanse og personlige egnethet bør settes mer på dagsordenen, når det så tydelig kommer frem hva vi forventer av elever og foresatte.

Det kan være utfordrende for en ung, nyutdannet og uerfaren lærer som det forventes skal kunne nok om dette eller ha fått nok erfaring til å takle mobbeproblematikken på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Lærerjobben handler mye om modenhet og erfaring.

 

"Faglig læring og psykisk helse er gjensidig påvirket av hverandre, og en avgjørende faktor her er læreren."

 

Det er heller ingen selvfølge at eldre lærere skal kunne mestre og følge opp både teknologi (sosiale medier), sosial adferd og det sosiale samspillet som endres kontinuerlig i den yngre generasjonen.

Faglig læring og psykisk helse er gjensidig påvirket av hverandre, og en avgjørende faktor her er læreren (Bru m.fl., 2016).

Det er en sammenheng mellom relasjonen mellom elev og lærer og elevens læringsprosesser.

Særlig viktig er læreren for den sårbare eleven og for dem som sliter i sosiale relasjoner. De som sliter, vil i denne sammenheng være både mobber og mobbeoffer. Mobberen lider også, og på lik linje med mobbeofferet vil mobberen også ha behov for hjelp.

Det er sentralt at læreren fokuserer på at elevene har gode relasjoner til hverandre. Dette kan læreren bidra til ved selv å være en god rollemodell og anerkjenne alle elever i form av å vise positive holdninger og skape et godt og trygt klima i klassen.

Gjennom observasjon, modellering og trening lærer elevene relasjonsbygging. Det er viktig at læreren setter elevenes sterke sider i sentrum og kommuniserer dette til alle elevene (Utdanningsdirektoratet, 2003).

 

"Læreren må være til å stole på, en som er lærer for alle elevene."

 

Læreren må være til å stole på, en som er lærer for alle elevene, uansett om det er mobber eller mobbeoffer, og som ser både individet og gruppens behov samtidig.

En lærers anerkjennelse er ikke nødvendigvis en kommunikasjonsteknikk, men en væremåte og en grunnholdning som innebærer å bruke hele seg.

Dette krever at læreren har kompetanse i å vurdere sine egne profesjonelle refleksjoner over et samspill eller en relasjon, for å bli bevisst, eller forbedre og utvikle, sin egen relasjonskompetanse (Utdanningsdirektoratet, 2003).

 

Lærerens dilemma

Lærerrollens tradisjonelle oppgave slik vi tolker det, er å drive fagrettet undervisning. Sosialkompetanse er i dag ikke et eget fag i skolen. Dette er noe som skal bedrives av skole og lærere ved siden av den faglige undervisningen og ut fra hvordan den enkelte skole velger å prioritere sosialt arbeid.

 

"Det kan være tilfeldig om elever er sikret et godt psykososialt oppvekstmiljø i skolen."

 

Skoleeieren og skoleledelsen har et stort ansvar her for å ivareta lærere på en slik måte at de er kompetente og vil prioritere dette arbeidet. Her vil det være store variasjoner fra skole til skole, og fra kommune til kommune. Dette kan være avhengig av ressurser, økonomi, prioriteringer og lærertetthet.

Vi hevder, til tross for endringer i føringer og lovverk fra departementet, at det kan være tilfeldig om elever er sikret et godt psykososialt oppvekstmiljø i skolen.

Det er fordi mye avhenger av skolens prioriteringer og menneskelige faktorer, både blant rektorer og lærere, men også på kommunalt nivå. Skolens strev etter gode faglige resultater, samt økonomiske innstramninger på kommunalt nivå, setter skolene i et vanskelig dilemma.

Ulike planer og ønske om endring fra politisk hold gir ingen avkastning hvis ikke noen er kompetente til å gjennomføre dem. I en hektisk og krevende skolehverdag kan det være utfordrende for en lærer å hele tiden være bevisst sin rolle.

Mobbeproblematikk kan ikke stoppes alene ved hjelp av programmer og tiltak, men man må også satse på menneskene som skal utføre disse.

Blant annet er kompetanseheving i oppdatert kunnskap om mobbing og lærere med god relasjonskompetanse nødvendig for skolene i fremtiden hvis man skal få bukt med mobbeproblematikken.

Spesialpedagogens rolle kan være en viktig samarbeidspartner for læreren, og en verdifull bidragsyter i tiltak og kompetanse. Det fraskriver allikevel ikke lærerens ansvar og nøkkelrolle i kampen mot mobbing.

 

Oppsummering

Alle elever har rett til en mobbefri og trygg hverdag. Skolen har også en plikt til å ivareta og gi den enkelte elev den skolehverdagen de har krav på. I skolen anser vi læreren som en av de mest verdifulle ressursene i kampen mot mobbing. Det er ingen enkel oppgave, og det stiller store krav til lærerne og ansatte i skolen.

For å få nulltoleranse mot mobbing, må skolen konstant være i en prosess med arbeidet mot mobbing. At lærerne er oppdatert på ny kunnskap om mobbing og har en god relasjonskompetanse, hjelper både dem selv og elevene i kampen mot mobbing.

Har læreren en positiv relasjon til hver elev, vil det føre til at alle elvene føler seg sett, og at læreren bryr seg om hvordan de har det. Lærerne er med på å påvirke klassemiljøet med både sitt kroppsspråk og måten de snakker på.

 

"Det er viktig at lærere er bevisst på å være gode rollemodeller og forstår sin egen rolle i forebygging av mobbing i skolen."

 

Det er da viktig at lærere er bevisst på å være gode rollemodeller og forstår sin egen rolle i forebygging av mobbing i skolen. Det er også viktig at skoleledere og skoleeiere tar sitt ansvar og gir den enkelte lærer mulighet for veiledning og kompetanseheving, og støtter læreren i det forebyggende arbeidet.

 

Nina Jensen, Veronica Morken Hjetland og Annette Barslund er masterstudenter i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Østfold.

 

Litteraturliste:

Bru E., Idsøe E.C., Øverland, K. (red) (2017, 3. opplag.): Psykisk helse i skolen. Oslo.   Universitetsforlaget.

Ertzeid, H. (2017): Dette er de beste tiltakene mot mobbing. Hentet fra https://www.hioa.no/vitenogpraksis/Barn-og-unge/Dette-er-de-beste-tiltakene-mot-mobbing Publisert 10.10.2017.

Flack, T. (2010): Innblikk – et sosial-analytisk verktøy for å forebygge og avdekke skult mobbing. Statlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Universitetet i Stavanger. Hentet fra https://laringsmiljosenteret.uis.no/getfile.php/13131383/L%C3%A6ringsmilj%C3%B8senteret/Pdf/Om%20senteret/Innblikk_PDF.pdf

Høihilder, E.K. og Lingås, L. G. (2014): Pedagogikk 8.–13. trinn: Oslo: Gyldendal akademisk

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Sist endret: LOV-2017-06-09-37 fra 01.08.2017, LOV-2017-06-09-38 fra 01.08.2017

Midthassel, U.V., Bru, E., Ertesvåg, Roland, E. (red) (2016, 2. opplag.): Sosiale og emosjonelle vansker. Oslo. Universitetsforlaget

Utdanningsdirektoratet. (2003): Utvikling av sosial kompetanse – Veileder for skolen. Hentet fra https://www.udir.no/Upload/Satsningsomraader/LOM/5/Veil_Sos_kompetanse.pdf

Wendelborg, C. (2017): Mobbing og arbeidsro i skolen: Analyse av elevundersøkelsen skoleåret 2016/17. Mangfold og inkludering. Rapport fra NTNU Samfunnsforskning AS.

Woldsdal, N. (2016): Digital mobbing er et økende problem. Hentet fra https://www.nrk.no/kultur/digital-mobbing-er-et-okende-problem-1.12793525 Publisert 09.02.2016.

 

 

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!