Utdanningsforbundet er hver enkelt av oss

Først vil jeg takke for forsøket på redegjørelse under overskriften: «Hensikten er ikke å angripe lærere, men å utfordre Utdanningsforbundets syn på blant annet nasjonale prøver».

Dernest vil jeg påpeke at ledelsen i Utdanningsforbundet er våre trofaste tjenere og representanter. Når vi synes de er kommet ut av kurs, sier vi i fra, og som regel endrer de kursen i tråd med ønskene til flertallet av medlemmene, slik det er vanlig i demokratiske sammenhenger. En utfordring til ledelsen i forbundet er dermed samtidig en utfordring til hvert medlem og til medlemsfellesskapet.

Jeg mener imidlertid at det ikke er rett å debattere de nasjonale prøvene og skolebidragsrapportene uten å berøre grunnlagsspørsmålene til hele denne problematikken. Som Danielsen og ledergruppa sikkert har fått med seg, er både medisinsk forskning og skoleforskning havnet i en tillitskrise fordi store deler av forskningsfunnene på disse feltene ikke blir kvalitetssikret gjennom nye, uavhengige replikasjonsstudier (Utdanning nr. 7/2017). Det er flinke, men feilbarlige mennesker av kjøtt og blod som både designer og gjennomfører disse forskningsstudiene og undersøkelsene, og som også tolker funnene og resultatene av dem og presenterer dem for forskerkolleger og allmennheten. Gode, ærlige og redelige forskere, politikere, byråkrater, skolefolk og journalister tar derfor en rekke forbehold både når det gjelder design, datainnsamling, databehandling, tolkning av resultater og presentasjonen og den totale bruken av dem på grasrotplanet. PR-kåte og manipulerende personer i de nevnte yrkesgrupper tar ikke de samme forbeholdene i sitt arbeid og er ikke så glad for å bli nærmere gått etter i sømmene av andre. Jeg har forstått det slik at Utdanningsforbundet ikke har reagert på undersøkelsene i og for seg, men på (mis)bruken av dem.

Så til påstandene, spørsmålene og svarene. Danielsen og ledergruppa må huske på at det var de som kom med påstandene som jeg stilte spørsmål ved. Det er også dere som vil ha det til at jeg mener dere kritiserer lærernes daglige arbeid og angriper dem. Men jeg stilte noen spørsmål, hvorav flere fortsatt mangler svar. Jeg etterlyste «objektive data» som kan underbygge påstanden om at elevenes læringsutbytte og skoleutvikling har basert seg mye på tro og antagelser. Jeg henviste til og med til Statistisk sentralbyrå og deres database over mange års eksamensresultater fra ungdomsskolen og videregående skole, som hver og en lett kan benytte seg av. Elevsamtaler, observasjoner, faglig oppdatering, planlegging, undervisning, prøver, retting, vurdering og loggføring var ikke ment som «objektive data», men som eksempler på kunnskapskilder i lærernes eget profesjonelle, praktisk-pedagogiske arbeid. Er dette likevel bare «tro og antagelser»?

På samme måte ber jeg dere definere hva dere legger i begrepet «objektive data» og dokumentere påstanden om at det er en allmenn oppfatning i skolen at «verdien av den enkelte lærers antagelser og tidligere erfaringer trumfer alle objektive data». Jeg kan ikke se at dere har svart fyllestgjørende på disse to punktene heller. Hvis ekspertene innen faget kaller statistiske undersøkelser for den beste måten å drive kvalifisert gjetning på, hva kaller dere dem da? Objektive data?