Annonse

– Tar man høyde for at det finnes mørketall på dette området, er det hjerteskjærende, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) om tallene fra Utdanning: I 2017 var det minst 28 saker der ansatte i barnehage og skole var enten siktet, tiltalt eller dømt for overgrep mot barn. Arkivfoto: Utdanning

Røe Isaksen: – Omfanget av overgrepssaker er helt forferdelig

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier omfanget av overgrepene Utdanning avdekker, er forferdelig.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

 

En ny, omfattende kartlegging gjort av Utdanning viser at det i fjor var minst 28 saker der ansatte i barnehage og skole er siktet, titalt eller dømt for overgrep mot barn. Gjennomsnittet i de sju foregående årene er 11 saker per år, viser en kartlegging Utdanning gjorde i 2016.

I fjor ble 16 personer dømt i slike saker. Snittet for de sju foregående årene er 9 dommer per år.

– Tar man høyde for at det finnes mørketall på dette området, er det hjerteskjærende. Det er veldig bra at Utdanning løfter disse sakene og får frem det totale bildet. Det viser med all tydelighet at overgrep skjer ofte, og at både ansatte i skole og barnehage og vi foreldre må være oppmerksomme, sier Isaksen til Utdanning.

 

Overgrepsdømte får jobbe i videregående

Han sier en gjennomgang Kripos har gjort, viser at i én av fem dommer har barn blitt utsatt for overgrep i mer enn tre år.

– Det viser at det tar for lang tid før noen ser hva som skjer og melder fra til politiet. Vi må tørre å tro at overgrep skjer og melde fra til politiet så raskt vi har mistanke. Enhver mistanke skal følges opp, sier han.

– Hva tenker statsråden om å innføre standardiserte retningslinjer og handlingsplaner for hvordan skoler og barnehager bør behandle overgrepssaker?

– Jeg mener det viktigste er at alle skoler og barnehager har egne retningslinjer for å forebygge, avdekke og håndtere mistanke. De ansatte må læres opp og dette må være med dem i hverdagen. Det finnes allerede en rekke veiledere for arbeidet med å avdekke seksuelle overgrep mot barn, sier han.

– I desember 2016 skrev Utdanning om lovverket som tillater overgrepsdømte lærere å jobbe i videregående skole. Flere partier tok til orde for en skjerping av dette regelverket. Burde disse lærerne få jobbe i videregående skoler?

– Det har ikke kommet noe initiativ fra Stortinget om å endre loven på dette punktet. Vi vil vurdere om det er behov for ytterligere skjerpelser i forbindelse med en forestående høring av andre sider ved regelverket for politiattester. Samtidig er dagens lovverk strengt. Alle som skal tilsettes i skolen, skal framlegge politiattest, sier han.

Han sier at selv om det ikke er et yrkesforbud for overgrepsdømte lærere i videregående skoler, vil opplysninger i politiattesten veie tungt for skolene.

 

Les også: Dette kjennetegner overgriperne i skolen

 

Handal: – Dypt urovekkende

– Hver sak er en sak for mye og helt ødeleggende for dem som utsettes for overgrep, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

Handal forstår at det er vanskelig å være leder når en overgrepssak rammer skole eller barnehage.

– Det er forståelig at mange kan kjenne på en usikkerhet. Den kommer gjerne når det foreligger mistanke, men hvor fakta ikke er avklart. Å være leder i barnehage og skole innebærer at man har et tungt ansvar for å opptre i barns og elevers interesse, også når det er heftet med usikkerhet og tung belastning, sier Handal.

Han mener ledere må stille spørsmål dersom en ansatt blir privat overfor barna.

 – Ingen lærer skal kunne involvere barn eller elever i aktiviteter som ligger i grenseland mellom jobb og privatliv uten at dette straks utfordres. Ledere i barnehage og skole har et spesielt ansvar for at dette sikres, sier Handal.

Fakta

Denne artikkelen finner du også i Utdanning nr.1/2018

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________