Annonse

Dagens småbarn vil trolig møte et svært annerledes arbeidsliv i fremtiden på grunn av automatisering av jobber. Yrker som for eksempel resepsjonister, skattefunksjonærer, butikkmedarbeidere, advokatsekretærer, revisorer, regnskapsførere, postbud vil trolig forsvinne, mens psykologer, lærere, kunstnere, spesialsykepleiere, farmasøyter og arkitekter fortsatt vil ha en jobb de neste tiårene. Ill.foto Tom Merton /Istockphoto

Når robotene tar over

I løpet av 20 år vil trolig én av tre jobber i Norge bli automatisert bort. Dagens skoleelever vil kanskje jobbe i et yrke som overhodet ikke eksisterer i dag. Hvordan kan skolen forberede dem på fremtidens arbeidsmarked?

Annonse

26. oktober. Bankkonsernet Nordea varsler at det skal kutte 6000 ansatte og konsulenter de neste fire årene fordi banken er blitt mer automatisert.

15. september. Fredrik Gabrielsen i konsulentselskapet PwC sier at én av tre spurte mener at førerløse skip kan ligge innenfor en rimelig nær fremtid.

15. august. Fire av ti tror maskiner kan ta over jobbene deres.

 

 

Dette er bare et knippe av det siste årets meldinger fra nyhetsbyrået NTB om roboter, automatisering og digitalisering.

Jobber som før ble gjort av mennesker, vil bli erstattet av helautomatiske arbeidstakere i fysisk eller digitalt format. De nye arbeidstakerne krever verken gode pensjonsordninger, foreldrepermisjon, sykelønn eller ferie, og de trives like godt med å jobbe kveld og natt som på dagtid.

Opp mot én av tre norske jobber vil bli utsatt for automatisering i løpet av de neste 20 årene, ifølge et notat fra Statistisk sentralbyrå, selv om en av forskerne bak notatet sier det er knyttet en del usikkerhet og metodiske utfordringer til tallet (mer om det senere i saken).

Dagens skoleelever vil uansett møte et svært annerledes arbeidsliv i fremtiden, og flere av dem vil ha yrker som i dag ikke eksisterer.

Hvordan kan skolevesenet forberede elevene på fremtidens arbeidsmarked? Og hvordan kan fagfornyelsen i grunnskolen og endringene i yrkesfagstrukturen som nå er på gang, sikre at elevene har den kompetansen og kunnskapen som trengs for å sikre seg en jobb om 15–20 år?

 

Fire av ti nordmenn tror maskiner vil ta over jobbene deres i fremtiden. Denne roboten og den på neste side tar foreløpig ikke over noen av jobbene på konferansen «Nordic Edge», en årlig smartbykonferanse i Stavanger i Rogaland.
FOTO: Hans Skjong

Robotfest i oljehovedstaden

– Vi ser ikke på dette som et nedbemanningsprosjekt, men et omstillingsprosjekt, understreker Thor Christian Haugland, konserndirektør for kommunikasjon i Sparebank 1 SR-Bank i Stavanger, mens han titter bort på fremvisningen av bankens nye chatrobot «Banki», som i nærmeste fremtid kan erstatte mange rådgivere i banken.

Haugland besøker «smartby»-konferansen «Nordic Edge» i Stavanger.

– Nå utvider vi jo næringsgrunnlaget fra olje og gass til blant annet smartby-teknologi. Vi har en utfordring med å få nok folk til å jobbe innen helsevesenet, så derfor satser vi på helse- og velferdsteknologi, sier Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H).

Stikkord for konferansen hun akkurat har besøkt, er smarte og energibesparende urbane løsninger, digitalisering og nettopp velferdsteknologi.

SR-Banks chatrobot «Banki» er symptomatisk for hvordan den rivende utviklingen i arbeidslivet i fremtiden vil arte seg. Mens du for flere tiår siden måtte avtale en time i banken for råd, og noen år senere kunne ringe og få hjelp, kan du snart få hjelp av en virtuell robot som kan besvare det du måtte lure på. Ved hjelp av fingerbevegelser og stemmekommando kan du få den til å gi deg råd om forsikringsavtaler for bil.

– Har dere regnet på hvordan roboter som «Banki» vil påvirke behovet for antall ansatte i fremtiden?

– På slutten av 1960-tallet hadde vi bokholderi i bankene. Der satt det personer og regnet renter, dag for dag. Hvis vi skulle håndtert det antall kunder vi har i dag med manuell renteberegning, hadde vi hatt et bokholderi som var like stort som denne messehallen vi er i nå. Og så kommer vi til minibanken på slutten av 1970-tallet, da alle trodde det ville bli slutt på behovet for ansatte i banken som håndterte kontanter. Men i stedet ble minibankene et supplement som forbedret kundeopplevelsen. Fortsatt er det like mange ansatte i banken, men de jobber bare annerledes, sier kommunikasjonsdirektør Haugland.

Haugland trekker frem en fordel med «Banki», som også teknologieksperter trekker frem som en av fordelene med slike roboter generelt.

– Når «Banki» er kommet så langt at den kan gi kundene råd om investeringer, vil den ikke ha noen subjektive forutsetninger når den gir råd. «Banki» vil være en svært nøytral rådgiver, sier Haugland.

 

Opp mot én av tre jobber vil bli utsatt for automatisering de neste 20 årene. Bildet viser en robot fra selskapet Acando som kan jobbe sammen med mennesker, og som kan sette sammen komplisert elektroniske komponenter.
FOTO: Hans Skjong

Yrkene som forsvinner

Går du inn i en dagligvarebutikk som er bygget de siste årene, er det en god sjanse for at du har mulighet til å skanne matvarene og betale for dem i selvbetjeningskasser. Reisen du før måtte ringe til reisebyrået for å bestille, kan du nå enkelt bestille på nett. I California steker en «hamburgerrobot» kjøttstykkene på restauranten «CaliBurger», mens datamaskiner har tatt over mange av de tidkrevende informasjonssøkene til advokater og jurister.

Men det er langt fra bare jobber og arbeidsoppgaver som enten ikke krever utdanning eller har et visst «manuelt» preg over seg, som står i fare for å bli automatisert bort.

Det viser et notat som seniorrådgiver Anders Ekeland ved Statistisk sentralbyrå i samarbeid med to finske forskere har laget på oppdrag fra Ludvigsen-utvalget. Notatet handler om hvordan digitaliseringen påvirker fremtidens arbeidsliv. Opp mot én av tre jobber vil som nevnt tidligere trolig bli automatisert bort i løpet av de neste tyve årene. Notatet tar utgangspunkt i en britisk rapport fra 2013 av Michael Osborne og Carl Benedikt Frey ved Universitetet i Oxford i England. I rapporten rangerte de ulike yrker etter hvor sannsynlig det er at de vil bli automatisert bort i fremtiden.

– Disse sannsynlighetene er kvalifisert gjetning fra Frey og Osbornes side og ikke noe SSB har beregnet eller går god for, sier Ekeland.

Etter hans mening har Frey og Osborne for stor tro på potensialet til såkalt kunstig intelligens.

– Når det er sagt, er det helt klart at datamaskinbasert automatisering kommer til å påvirke svært mange yrker i framtida. Teknisk sett er den førerløse bilen en realitet, men så må det skje mye testing, utarbeidelse av lover og regler, og derfor går ikke utviklingen så raskt som Frey og Osborne ser for seg, sier Ekeland.

Carl Benedikt Frey sier til Utdanning at de ikke prøver å anslå tempoet på automatiseringen – bare dets omfang.

– Vi har aldri antydet at disse jobbene vil forsvinne i løpet av de to neste tiårene. Vi vil bare vise at det vil bli teknisk mulig, sier Frey.

Uansett, metodiske innvendinger til tross, er det ifølge SSBs notat mest sannsynlig at for eksempel resepsjonister, skattefunksjonærer, butikkmedarbeidere, advokatsekretærer, revisorer, regnskapsførere, postbud og lønningsmedarbeidere ikke vil ha en jobb i fremtiden. For å nevne noen. I motsatt ende vil psykologer, lærere, kunstnere, spesialsykepleiere, farmasøyter og arkitekter etter all sannsynlighet ha en jobb å gå til de neste tiårene.

 

Banksektoren står overfor store endringer i arbeidsstyrken når blant annet lånesøknader vil bli behandlet automatisk av dataprogrammer. Chatroboter som «Banki» i SR-Bank i Rogaland kan gi råd om bilforsikring, her demonstrert ved SR Banks Eirik Beite og Rune Melberg.
FOTO: Hans Skjong

Putter ikke brevene ned i postkassen

– Det er mer arbeidsoperasjoner enn yrker som blir utsatt for automatisering. Nå sorterer datamaskinene posten, men de putter den fortsatt ikke ned i postkassen din, sier Ekeland.

Han sier det enklere å lage et dataprogram som erstatter en enkel arbeidsoperasjon.

– Men det er få roboter i renhold og mange i bil- og datamaskinproduksjon, så sammenhengen mellom krav til utdanning og
automatisering er ikke én til én. Det nye er nettopp at datamaskinene er blitt så små og raske, programmeringsspråkene så mye bedre, at robotene «truer» yrker som man tidligere trodde ikke kunne automatiseres. For eksempel er det nå et program, det vil si en robot, som skriver NTBs referater fra eliteseriekamper i fotball, sier Ekeland, og trekker historiske linjer:

– Da stormaskinene kom på sekstitallet, og da PC-en kom på åttitallet, var det en runde med frykt for at datamaskinen var en «job killer». Men det er ingen gitt mengde med arbeid som skal gjøres. Når maskinene overtar noen arbeids-operasjoner, begynner menneskene å utføre andre operasjoner, sier Ekeland.

 

– Banki vil være en svært nøytral rådgiver, den har ikke subjektive forutsetninger, sier kommunikasjondirektør i SR Bank, Thor Christian Haugland, mens han skotter bort på Trond Nyman Aarre (avbildet) som tester ut «Banki». Aarre jobber i selskapet «Hey-Ho Let's Go», som har utviklet «Banki».
FOTO: Hans Skjong

Fornyer læreplanene

Fremtidens arbeidsliv vil altså se svært annerledes ut i fremtiden. Parallelt med at næringslivet og samfunnet utvikler stadig flere digitale løsninger, skjer det både en fornyelse av alle fagene i grunnskolen og endringer i yrkesfagene. Frem til sommeren 2018 skal kjerneelementene i fagene i grunnskolen utvikles, før nye læreplaner skal tas i bruk fra 2020.

Ludvigsen-utvalget anbefalte i sin utredning fra 2015 at fremtidens skole trenger mer dybdelæring, færre kompetansemål og at de sentrale fagene som matematikk, samfunnsfag og språk må fornyes. I tillegg må det jobbes mer med etikk, og med praktiske og estetiske fag, mente utvalget.

Ola Erstad er leder for Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO). Han var med i forskergruppen som kom med innspill til Ludvigsen-utvalgets arbeid.

Han deler noen av sine bekymringer rundt arbeidet med fagfornyelsen.

– Min bekymring er at fagfornyelsen i stor grad vil endre læreplanene på en måte som er lett å implementere innenfor dagens skolestruktur og hverdag, og slik unngår noen av de mer utfordrende aspektene som gjelder kreativitet, innovasjon og samarbeidsorientering, sier Erstad.

Han frykter at fagfornyelsene vil ta inn det lærere gjør best i dag, og at dagens skolesystem og læreplan i stor grad er et resultat av et annet samfunn enn det fremtiden vil by på – en fremtid som ikke dreier seg om industrisamfunnet og masseutdanningen vi har hatt etter krigen og frem til nå.

– Det vil også i fremtiden være viktig å lese, skrive og regne. Men det vil bli viktigere å jobbe mer samarbeidsorientert og jobbe i team, noe som skolene i dag er for dårlige til, sier Erstad.

Han sier også at forskning på læringsformer viser at dagens skole, hvor elever skal være i samme klasse og gå fra fag til fag sammen, er en dårlig måte lære på.

– Fremtidens skole bør konsentrere seg om dyp læring, og det å tenke på tvers av fag. Finsk skole har lagt vekt på dette, og skolesystemet der dreier seg mye mer om tverrfaglighet, sier Erstad.

Viktigheten av tverrfaglighet og dybdelæring trekker også Tormod Korpås frem. Korpås er i Utdanningsforbundets sentralstyre og var også med i Ludvigsen-utvalget.

Han mener at det viktigste i arbeidet med kjerneelementene i fagene kan være faktisk å velge bort temaer.

– Dybdelæring forutsetter at læreplanene blir slankere. Man kan bruke et helt liv på å fordype seg i alt fra gresshopper til Ibsen, men elevene har bare et visst antall undervisningstimer i hvert fag. Da må vi velge bort noe for å sikre at elevene får den kompetansen som trengs i et samfunn som stadig endrer seg, sier han.

Hans inntrykk er at lærerutdanningene tidlig tok lærdom av konklusjonene til Ludvigsen-utvalget.

– Dessuten opplever jeg at lærerstanden nå forbereder seg på å utvikle metoder for dybdelæring, sier Korpås, og legger til at han tror det kan bli knapt med tid til å lage nye læreplaner og ta dem i bruk i 2020.

 

Slik kan fremtidens by se ut, hvis teleskapet Telia er byplanlegger. Smarte sensorer i søppelkassene kan «si ifra» til renholdsetaten når de er fylt opp, slik at renholdsarbeiderne får en mer effektiv rute og slipper å tømme alle søppelkassene på hver tur.
FOTO: Hans Skjong

Sagaen om IT-folket

Men å vite hva som er viktig kunnskap i fremtiden, er vanskeligere å svare på.

Kompetansedirektør Are Turmo i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sier NHO har tatt til orde for en gjennomgående modul i skoleverket som heter digitalisering og innovasjon, som de mener må inn i basisfagene for å styrke teknologikompetansen.

Han sier det i fagfornyelsen blir veldig viktig å styrke den digitale kompetansen.

– Det er klart at vi generelt trenger flere som går en realfaglig og teknisk vei og videre inn i høyere utdanning. Vi har relativt få studenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi, og ligger langt bak land som Tyskland og Sverige på dette feltet. Vi må få opp andelen studenter som tar den type fag, sier Turmo, som også mener norsk skole trenger flere timer i naturfag og flere timer i matematikk, særlig på ungdomstrinnet.

Men dette ønsket har ikke rot i forskningen, ifølge Daniel Sundberg, professor i pedagogikk ved Linnéuniversitetet i Växjö i Sverige. Sundberg var også med i Ludvigsen-utvalget.

– Det finnes ikke mye støtte i forskningen for at flere timer genererer mer læring for elevene, og mange ganger tar disse diskusjonene utgangspunkt i en tradisjonell fagstruktur. De mest fremstående skolenasjonene jobber nå med å integrere ulike fagområder og skape mer sammenhengende fagovergripende temaer, sier Sundberg.

Han sier at svensk skole fra 2018 skal innføre nytt innhold i programmering i matte og teknikk-fag som et svar på behovene i morgendagens arbeidsmarkeder. Hans inntrykk er at Norge er i fortroppen når det gjelder å satse på fremtidens kompetanser.

– Vi har ennå ikke startet en stor fagfornyelse i Sverige for å svare på fremtidens utfordringer i det svenske samfunnet, sier Sundberg.

Slik svenskene er i ferd med å innføre mer programmering i skolen, etterlyser også Torgeir Waterhouse i IKT Norge mer teknologi i fremtidens skole.

– Teknologi må inn i alle fag. Det nytter ikke å tenke at teknologi er noe IT-læreren tar seg av, og det er noe både politikere, lærere og byråkrater må forstå, sier Waterhouse. 

Han mener også at for mange eksperter peker på realfag som de mest essensielle fagene i fremtidens skole.

– Det er mange som tror realfag blir det viktigste, og det er helt klart viktige fag. Men kunst og håndverk vil også bli sentralt, fordi det handler om møtet mellom mennesket og produkt, sier han. Waterhouse mener at det fortsatt også vil bli viktig å satse på samfunns- og språkfag.

– Digitalisering reduserer ikke behovet for å kommunisere på flere språk eller for å forstå hvordan samfunnsstrukturene fungerer.

Ola Erstad ved UiO trekker igjen frem den finske skolen og hvordan den tar i bruk teknologi.

– De jobber blant annet med såkalte «maker spaces», og implementering og bruk av teknologi i skolen. Dette er overførbart til de praktisk-estetiske fagene i Norge, der elever for eksempel kan bruke 3D-printere i skolearbeidet. Slik kan elever prosessere kunnskap og bruke den i praksis, sier Erstad.

 

Morten Midthun og Mathias Perez, tredjeklasseelever ved Vågen videregående skole i Sandnes, har begynt å bruke 3D-printere på skolen. – Jeg kunne definitivt tenkt meg å bruke 3D-printing som en del av yrket. Jeg tenker å gå videre som arkitekt, og da kan man teste ut hvordan bygningen blir i praksis, sier Midthun.
FOTO: Hans Skjong

3D-printerne

Noen som har begynt å bruke 3D-printere i skolen, er Morten Midthun og Mathias Perez, tredjeklasseelever ved Vågen videregående skole i Sandnes. De er også på plass på «Nordic Edge» i Stavanger, og sammen skriver de blant annet ut miniatyrversjoner av historiske bygninger fra 3D-printeren som skolen deres har kjøpt inn.

Flere teknologieksperter tror det ligger et stort potensial i 3D-printing av komponenter til industrien, og at mange arbeidstakere kan jobbe med 3D-printing i fremtiden.

– Jeg kunne definitivt tenkt meg å bruke 3D-printing som en del av yrket. Jeg tenker å gå videre som arkitekt, og da er det et smart område å sette seg inn i. Du kan teste ut hvordan bygningen blir i praksis, og du kan kjenne på den, sier Midthun.

Perez tror på samspillet mellom menneske og maskin.

– Nå som teknologien blir bedre og bedre, så hjelper maskinene oss, de tar ikke over for oss, sier Perez.

Ei som tror roboter vil skape mange nye jobber, er Annette Anfinnsen, direktør i selskapet Robotic Innovation. Selskapet lager roboter som blant annet kan brukes i sykehus til å frakte mat, håndklær, sengetøy eller andre ting rundt om på avdelingene.

– Den frigjør arbeidskraft ved at sykehusansatte heller kan bruke tiden sin på pasienter, i stedet for å frakte noe fra en avdeling til en annen, sier hun.

Hun mener mange nye jobber vil skapes i tilknytning til roboter.

– Man trenger jo noen til å programmere disse robotene. I tillegg vil man trenge folk som kan reparere og vedlikeholde robotene, så noen jobber vil forsvinne, mens andre blir skapt, sier Anfinnsen.       

 

Flere teknologieksperter tror det ligger et stort potensial i 3D-printing av komponenter til industrien, og at mange arbeidstakere kan jobbe med 3D-printing i fremtiden. Her er noen miniatyrversjoner av historiske bygninger og byster av kjente personer som Morten Midthun og Mathias Perez har printet ut.
FOTO: Hans Skjong

Endringen av yrkesfagene

– Trolig vil mange av disse robotreparatørene ha bakgrunn fra den yrkesfaglige retningen teknikk og industriell produksjon, sier Halvor Spetalen, førstelektor ved institutt for yrkesfaglærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Han tror det fortsatt vil være mekaniker- og reparatøryrker i fremtiden, men at hva som ligger  i yrkene, vil endre seg. 

– Det kan for eksempel fortsatt hete bilmekaniker, selv om arbeidsoppgavene i fremtiden trolig vil være helt andre enn i dag, sier Spetalen.

En gjennomgang av alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er allerede godt i gang. Noen av regjeringens forslag i reformen er blant annet å styrke IKT-fagenes posisjon i elektrofag, flytte transportfagene til utdanningsprogram for industriell produksjon, og å legge ned fag som ikke har hatt lærlinger de siste årene. Dette gjelder blant annet storurmakerfaget, industrisømfaget og støperifaget. Utdanningsdirektoratet vil revidere og opprette nye læreplaner, og innføringen av disse vil skje fra skoleåret 2020-21, skriver bladet Yrke.

Halvor Spetalen tror generelt at yrkesfagene i fremtiden vil bestå av det han kaller «første- og andreetasjearbeid».

Med dette sikter han til et skille mellom dem som utfører standardisert arbeid «på gølvet» (i førsteetasjen) og dem som arbeider i «andre

etasje» med produktutvikling, tilpasning til lokale behov og arbeidsbeskrivelser. Bak denne arbeidsdelingen ligger det trolig et ønske om å redusere behovet for kompetent arbeidskraft «on site», ved å stykke opp arbeidsoppgaver i enkeltdeler slik at ufaglærte arbeidstakere kan gjøre arbeidet billigere, forklarer Spetalen.

Et eksempel på dette er montering av ferdige leilighetsmoduler etter «Lego-prinsippet».  

– Arbeidstakerne i «andre etasje» har det mer krevende arbeidet med utviklingsoppgaver, kunderelasjoner, lokale tilpasninger og ledelse av «førsteetasjearbeiderne», sier Spetalen.

Noe lignende tror han også kan skje i restaurant- og matfagbransjene, der lavt utdannede eller ufaglærte lager og serverer standardiserte retter eller produkter som er utviklet av faglærte i «andre etasje». 

Han tror dette kan åpne for lønnsskiller i yrkesfagene, der de som jobber i «andre etasje», kan tjene bedre enn de som utfører standardiserte oppgaver.

– Kanskje kan dette bidra til å heve yrkesfagenes status, sier han.

 

Robotic Innovation lager roboter som blant annet kan brukes i sykehus til å frakte mat, håndklær, sengetøy eller andre ting rundt om på avdelingene. - Den frigjør arbeidskraft ved at sykehusansatte kan bruke tiden sin på pasienter, i stedet for å frakte noe fra en avdeling til en annen, sier direktør Anette Anfinnsen.
FOTO: Hans Skjong

Utsatte sjåfører

Utenfor messehallen til Nordic Edge i Stavanger kjører en liten grønn minibuss i ring i en egen trasé. Uten ratt og pedaler er tanken at disse førerløse bussene etter hvert skal kjøre passasjerer fra sideveier og ned til hovedbussrutene.

– Enkelte i publikum kan være litt skeptiske til disse bussene, erkjenner Linn Marken.

Hun er daglig leder i Forus PRT, selskapet som tester den selvkjørende bussen for Kolumbus, som har ansvar for den offentlige buss- og hurtigbåttrafikken i Rogaland.

De fleste teknologieksperter er enige om at det bare er et spørsmål om tid før vi har selvkjørende biler. Akkurat hvor mange år det vil ta før du kan nyte morgenkaffen og avisen i bilen på vei til jobb, er usikkert, men ekspertene tror det er mellom 5 og 15 år.

I Norge er det i overkant av 60.000 yrkessjåfører som enten kjører bil, drosje, lastebil, buss eller trikk, viser tall fra Norges Lastebileier-Forbund. I København er metroen førerløs, så automatiseringspotensialet for skinnegående kollektivtrafikk er også til stede.

Men i høringen om yrkesfagreformen har flere av høringsinstansene tatt til orde for å opprette et eget utdanningsprogram for transport- og logistikkfagene, og arbeidsgiverforeningen Spekter anbefaler tre fagbrev: ett for tung godstransport, ett for lett godstransport og ett for persontransport.

 – For å sette det litt på spissen, Halvor Spetalen: Hvorfor skal vi fortsette å utdanne yrkessjåfører som trolig ikke vil ha en jobb om få tiår?

– For det første trenger vi mellomløsninger frem til jobbene eventuelt forsvinner. I tillegg er det et spørsmål om hvem som skal vedlikeholde kjøretøyene, og hvem skal losse det farlige godset. Kanskje vil vi se selvkjørende trailertog på landeveiene, mens det i byene vil bli vanskeligere med selvkjørende lastebiler, sier Spetalen, som også stiller et retorisk spørsmål:

– Trenger man egentlig lærere? Kan man ikke bare ha spill og dataprogrammer som elevene kan bruke på egen hånd? Jeg tror man lett undervurderer kompleksiteten i mange yrker, sier han.

 

Arbeid for ufaglærte fremover

Hva vil egentlig skje i fremtiden med alle disse personene som i dag tjener til livets opphold som sjåfører, butikkmedarbeidere, resepsjonister med flere?

De ufaglærte jobbene i Norge blir færre og færre, og dagligvarekjeden Kiwi opplever allerede i dag å få inn over 400 søknader til en butikkstilling. Der ungdom som i tidligere generasjoner sluttet på skolen etter ungdomsskolen, ofte hadde greie utsikter til å få seg en jobb, er mulighetene for dagens ungdom langt færre.

Frafallet i videregående skole er i dag størst på yrkesfag, og Halvor Spetalen ved HiOA tror løsningen i fremtiden kan være å utvikle en yrkesfaglig lettversjon slik andre land har.

– I dag er det mange som faller fra mellom videregående trinn 2 og 3. Jeg tror vi bør spørre oss om det er nødvendig med fire års yrkesfagutdanning for å utføre alle arbeidsoppgaver på en arbeidsplass. Gitt en utvikling med et større skille mellom «første- og annenetasjearbeidere» er det ikke sikkert at behovet for ufaglærte reduseres. Kanskje det tvert imot blir et økt behov for arbeidstakere med en lettversjon av yrkesopplæring. Rett og slett fordi disse arbeidstakerne er billigere i drift, sier Spetalen.

Han sier dette vil kunne gi arbeidsplasser til dem som ikke fullfører en full fagutdanning i første omgang, men prisen for en slik løsning vil kunne bli et større skille mellom dem som tjener godt og dem som ikke gjør det.

– Det må derfor være en mulighet for at elever som velger en lettversjon senere, får mulighet til å gjennomføre full fagutdanning, sier Spetalen.

 

Linn Marken er leder i Forus PRT, selskapet som tester ut den selvkjørende bussen for kollektivselskapet Kolumbus. Hun sier at fagforeningene til bussjåførene ser fordeler med slike minibusser, siden disse kan sørge for at flere passasjerer kommer seg fra sidegatene og ned til busstraseene. Her er hun med Rolf Lohne i Forus PRT.
FOTO: Hans Skjong

Å velge for fremtiden

Kompetansedirektør i NHO, Are Turmo, tror dagens unge trolig må innstille seg på å være enda mer fleksible med tanke på karrieren.

– Alt tyder på at omstillingstakten framover bare blir større. Det er viktig at vi får på plass et helhetlig nasjonalt system for karrièreveiledning, sier han.

Ola Erstad ved Universitetet i Oslo tror de fleste unge i dag må tenke at skolen er en arena for kompetanse og kvalifikasjon.

Han sier elever nå har større tilgang til ressurser på internett som kan styrke deres egen læring, slik at de ikke bare er avhengig av læreren og læreboka.

– Det kan skje gjennom nettbaserte kurs og digitale læringsressurser som de ikke får tilgang til på skolen. Men det aktualiserer også en debatt om nye kunnskapskløfter i samfunnet, mellom de som vet å utnytte slike ressurser for egen læring, og de som ikke gjør det, sier han.

 

Tilbake i messehallen i Stavanger, kommer SR Banks Thor Christian Haugland med råd til hva dagens unge bør tenke på.

– Det beste er å studere noe du er engasjert i. Vi vet ikke egentlig hvordan arbeidslivet vil være om fire-fem år.

 

 

Asheim: Får innspill fra faglige råd

 

Vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim (H) sier regjeringen er opptatt av å bidra til at yrkesfaglige utdanninger er relevante med tanke på endringene i arbeidsmarkedet.

 

– De faglige råd, der arbeidslivets representanter gir råd og forslag til myndighetene, skal blant annet levere en gjennomgang av utvikling i egne bransjer og fag i løpet av sin fireårige periode, sier han.

Asheim svarer ikke konkret på om han ønsker en lettversjon av yrkesfag, men peker på at regjeringen har innført en ny ordning med praksisbrev, som er en toårig yrkesfaglig opplæring med storparten av opplæringen i bedrift.

Asheim erkjenner at arbeidet med fagfornyelsen har en stram tidsplan og at det er mye som skal gjøres, men sier at «det også er viktig at vi har en god fremdrift».

 

 

 

Fakta

Denne artikkelen finner du også i Utdanning nr. 19/2017

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Denne artikkelen finner du også i Utdanning nr. 19/2017