Annonse

Alle kommuner skal ha plikt til å tilby samiskspråklig barnehagetilbud, krever Samisk språkutvalg. Her ser vi barn i den samiske barnehagen Ola Narr i Oslo. Arkivfoto: Erik M. Sundt

Advarer mot å gi dispensasjon fra kompetansekravene i barnehagen

– Barnehagetilbudet er avgjørende for å styrke samiske språk, sier Gro Hartveit, styremedlem i Utdanningsforbundet. Men hun advarer mot å gi dispensasjon fra kompetansekravene i barnehagen.

Annonse

 

Utdanningsnytt på Facebook!

Samisk språkutvalgs rapport «Hjertespråket» har akkurat vært ute til høring. I den foreslår utvalget tiltak for å styrke og vitalisere de samiske språkene, blant anna nye samiske språkressurssentre, lovfestet plikt til samiskspråklig barnehage og redusert minstekrav til antall elever. Utvalget vil også gi Sametinget økt ansvar og myndighet.

Et godt samiskspråklig barnehagetilbud med overgang til samiskspråklig skole er det viktigste tiltaket for å bevare og vitalisere de samiske språkene, heter det i Språkutvalgets rapport.

Gro Hartveit er glad for denne tydelige oppmerksomheten om hvor mye barnehagen betyr.

– I barnehagen legges grunnlaget for språkutviklingen, sier hun til Utdanning.

Fakta

NOU 2016:18 Hjertespråket

Samisk språkutvalg ble opprettet av regjeringen 19. september 2014 etter initiativ fra Sametinget.

10. oktober 2016 presenterte utvalget rapporten «NOU 2016:18 Hjertespråket» (NOU = Norges offentlige utredninger, red.anm.).

Utvalgets mandat var å redegjøre for ordninger, tiltak og regelverk knyttet til de samiske språkene, og vurdere hvordan disse kan tilpasses dagens organisering av offentlig sektor og sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk.

Utvalget har vært ledet av Bård Magne Pedersen, leder, konstituert fylkesmann i Troms.

Medlemmer: Finn Arne Selfors (nestleder), sorenskriver ved Indre Finnmark Tingrett; Ronny Berg, varaordfører i Alta; Elin Fjellheim, rådgiver; Jens Johan Hjort, ordfører i Tromsø; Ellen Katrine O. Hætta, politimester; Frøydis Nystad Nilsen, overlege; Jon Todal, professor; Inga Lill Sigga Mikkelsen, stipendiat.

– Den grundige rapporten løfter fram flere sentrale utfordringer. Vi er positive til de fleste tiltakene, sier hun videre.

Men Utdanningsforbundet støtter ikke forslaget om å åpne for ansettelse av samiskspråklige som ikke er barnehagelærere i stillinger der kompetansen er lovfestet.

– Dette kan være en utfordring, men i barnehageloven ligger allerede en mulighet for å gi dispensasjon for ett år av gangen. Det dekker barnehageeiernes behov, og det stimulerer eiernes ansvar for å bygge opp kompetansen. Velger man å jobbe i en samisk barnehage, vil en gjerne også ønske å bygge opp språkkompetansen som kreves, sier Hartveit.

 

Lulesamisk og sørsamisk er særlig sårbart

Alle samiske språk er klassifisert som truede. Men situasjonen for lule- og sørsamisk er særlig kritisk. Språkutvalget mener samarbeid over landegrensene er en vei å gå for å gi sørsamisk opplæring til barn i både Sverige og Norge. Den oppfatninga deler Utdanningsforbundet.

– Jeg håper at språkressurssentrene kan få en viktig rolle her, men det er litt uklart hvilket mandat disse sentrene skal ha, sier Hartveit.

Hun trekker fram den sørsamiske skolen i Hattfjelldal og understreker hvor vesentlig det var å unngå nedleggelse.

– Det er helt avgjørende ikke å bygge ned det som finnes i sårbare områder. Fjernundervisning og språksamlinger er viktige tiltak for sørsamisk språkundervisning, og dette gir skolen i Hattfjelldal.

Men Hartveit etterlyser også oppmerksomhet om samiskspråklige barn og unge med særskilte behov.

– Rapporten sier ingen ting om denne gruppa. Det stusser jeg over. Samisk spesialpedagogisk tjeneste (SEAD) er en del av Statped og en viktig nøkkel når det gjelder denne gruppa. De må sikres de ressursene som trengs.

 

Gro Hartveit er medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet.
FOTO: Utdanning

 

– Stort behov for læremidler og litteratur

Hartveit sier det er stort behov for både læremidler, kartleggingsverktøy og barnelitteratur.

– Jeg er logoped selv og vet hvor viktig det er for språkutviklingen. For å bade i et språk må man være omgitt av språket og litteraturen. Men det finnes lite barnelitteratur, spesielt på lule- og sørsamisk.

Utvalget anbefaler blant annet en gjennomgang av åndsverkloven for å gjøre det lettere å dele samiske læremidler.

Hartveit er positiv til at man ser på regelverket, men samtidig også skeptisk.

– Å svekke samiske læreres rettigheter til eget materiale kan slå negativt ut, sier hun.

 

Følge opp med penger

Ti elever er minstekravet for å kreve samisk-

opplæring overalt i landet. Språkutvalget vil redusere dettte kravet fra ti elever til tre. Slik skal retten til språkopplæring utenfor de samiske kjerneområdene styrkes.

– Rapporten inneholder mange gode forslag. Det er avgjørende at den blir tatt alvorlig og brukt videre, og ikke havner i en skuff. Noen av forslagene betyr nye oppgaver og nye utgifter for kommunene. Dette må fullfinansieres og øremerkes, sier Gro Hartveit.

 

 

– Profilskoler er spennende

Lars Filip Paulsen sitter i Sametingsrådet og har samisk språk som ansvarsområde. Også han mener «Hjertespråket» reiser mange gode forslag.

 

– Blant annet er forslaget om å lage samiske profilskoler innafor forvaltningskommunene spennende. Det innebærer at alle elevene skal ha undervisning i enten samisk språk eller samisk kulturkunnskap. I dag har samiske elever høyere timetall enn de norske. Dette forslaget innebærer at timetallet blir likt, sier han til Utdanning.

«Hjertespråket» vil også gi Sametinget større forvaltningsansvar og myndighet.

– Vi har kompetansen på det samiske språket og det er helt naturlig at vi skal forvalte dette ansvaret. Samtidig innebærer noen av forslagene at vi må se nærmere på Sametingets rolle, og skillet mellom Sametinget som politisk organ og forvaltningsorgan, sier han.

Paulsen legger stor vekt på enigheten i utvalget.

– Et flott og grundig arbeid er gjort med rapporten. Utvalget har vært bredt sammensatt og uten dissens. De kommer med mange gode forslag som vil forbedre Sametingets politiske område, sier han.

Dialog med Sametinget

I Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeides det nå med å gå gjennom høringsuttalelsene som kom inn etter at høringsfristen var over i midten av mars.

– Hvordan blir den videre prosessen?

– Den videre vurderingen av både rapporten og høringsuttalelsene skal skje i nær dialog med andre departementer. Vi skal også ha en tett dialog med Sametinget om forslagene, og vi ønsker dialog med både de lulesamiske og de sørsamiske miljøene i det videre arbeidet. Det er viktig at forslagene i rapporten blir vurdert grundig og systematisk videre, sier statsråd Jan Tore Sanner til Utdanning.

– Men det er for tidlig å si noe konkret om tidsløpet for det videre arbeidet. Det samme gjelder hvilke av tiltakene og forslagene vi skal sette i gang, sier Sanner.

 

Fakta

Denne artikkelen finner du også i Utdanning nr. 10/2017

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Denne artikkelen finner du også i Utdanning nr. 10/2017