Valgforsker Bernt Aardal mener skillelinjene i utdanningspolitikken er blitt mindre. – Det kan være en av grunnene til at temaet har vært mindre framme i årets valgkamp, mener han. Foto: Jørgen Jelstad

Utydeligere skillelinjer fører til mindre utdanningspolitisk debatt

Fortsatt er «skole og utdanning» et viktig tema for velgerne. Men temaet har så langt vært mindre framme i årets valgkamp.

Publisert

Valgundersøkelsen viser at «skole og utdanning» fortsatt er viktig for velgerne. Men færre av valgdebattene har så langt dreid seg om utdanningspolitikk.

Denne artikkelen finner du også i Utdanning nr. 13/2017

 

– Grunnen er kanskje at det ikke er så tydelige skillelinjer i utdanningspolitikken lenger, sier Bernt Aardal, valgforsker og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Han får støtte fra politisk kommentator Aslak Bonde, professor Thomas Nordahl, leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal og leder i Elevorganisasjonen Rahman Chaudry. Men de ser også noen stridstemaer.

– Det har blitt konsensus og flere brede forlik om de store reformene i skolen. De to hovedmotstanderne, Høyre og Arbeiderpartiet, har nok nærmet seg hverandre politisk, sier politisk kommentator Aslak Bonde til Utdanning.

 

Les hovedsaken: Hvis Trond tar stolen til Torbjørn

 

Privatisering og karakterer

Han mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har bidratt til å dempe konfliktnivået gjennom å legge vekke noen av Høyres mest kontroversielle saker, som privatisering av skolen og karakterer fra 5. trinn. Samtidig mener han Arbeiderpartiet har nærmet seg Høyre ved å støtte Kunnskapsløftet, utvidelsen av lærerutdanningene, samt at partiet er mer opptatt av læringsresultater.

– Betyr det slutten på debatten om at venstresiden er opptatt av fri lek og frukt og grønt, mens høyresiden er opptatt av kunnskap?

– Ja, i årets valgkamp ser det ut til at den debatten er over. Nå handler det om norm for lærertetthet og kompetansekrav for lærere, sier Bonde.

Valgforsker Bernt Aardal ser det slik: – Høyre har tidligere vært opptatt av å åpne for flere private skoler, nivådeling i fag og karakterer i grunnskolen. Med Torbjørn Røe Isaksen er denne politikken tonet ned. Samtidig kunne man tenkt seg at venstresiden ville vært mer opptatt av å kritisere velferdsprofitørene. Men her er det først og fremst partileder i Rødt, Bjørnar Moxnes, som har gått hardt ut mot barnehageeieres mulighet til å ta ut utbytte. Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre ser ikke ut til å ville ha et utbytteforbud, sier han.

 

Tidlig innsats

Da stortingsmeldingen om tidlig innsats ble lagt fram i vår, sa Torbjørn Røe Isaksen at regjeringen prioriterer dette framfor alt annet. Men leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, er ikke imponert. Han mener regjeringens nye grep ligner mer på «gammeldags målstyring».

Handal er kritisk til at resultater fra nasjonale prøver i lesing og regning, Elevundersøkelsens måling av mobbing og motivasjon, samt eksamensresultater på 10. trinn, skal avgjøre om kommunen får godkjentstempel eller mangellapp: – Det er fint at staten vil støtte kommuner som har utfordringer. Men svaret er ikke en minstestandard basert på en snever forståelse av hva kvalitet i utdanningen er.

Handal er i tillegg skuffet over at Isaksen og regjeringen ikke støtter innføringen av en norm for lærertetthet på skolenivå: – Vi vil ha slutt på overfylte klasserom og mener tidlig innsats handler om at lærerne må få mer tid til hver elev. Da trengs det også mindre spesialundervisning, sier han.

Handal er dessuten skuffet over behandlingen av allmennlærerne. Utdanningsforbundet har hele tiden vært motstandere av at kompetansekravene har fått tilbakevirkende kraft.

– Isaksen har lagt bort noen av Høyres mest kontroversielle saker samtidig som Arbeiderpartiet har støttet flere av regjeringen reformer. Betyr ikke det at de har blitt likere?

– Jeg ser det. Men samtidig er det også viktige forskjeller fordi Høyre og Arbeiderpartiet har en ulik ideologi i bunnen. Det vil kunne få betydning for ferdigstillelsen av generell del av læreplanen og også for fagfornyelsen i Kunnskapsløftet, sier han.

 

– Politikken er blitt mer forskningsbasert

Leder i Elevorganisasjonen Rahman Chaudhry sier til Utdanning at også han har inntrykk av at Høyre og Arbeiderpartiet har nærmet seg skolepolitisk: – Jeg tror årsaken er man nå i større grad baserer seg på forskning og evalueringer når skolepolitiske avgjørelser skal tas.

Elevorganisasjonen har protestert heftig mot fraværsgrensen. Men foreløpige resultater tyder på at elevene er mer til stede: – Om flere kommer til å gjennomføre og bestå videregående og om det i så fall skyldes fraværsgrensen, vet vi ennå ikke, sier Chaudhry.

Professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark mener også at Høyre og Arbeiderpartiet har nærmet seg skolepolitisk, samtidig som politikerne i økende grad etterspør forskning når de skal gjennomføre store reformer. Men det er fortsatt mye å ta tak i, mener professoren.

– Fortsatt sliter mange elever i grunnskolen, særlig gutter. Grunnene til det vet vi for lite om. Dessuten er det fortsatt for mange elever som faller ut av videregående på tross av at dette har vært satsingsområde i mange år. Politikerne har fortsatt mye de kan diskutere og ta tak i, mener han.

Powered by Labrador CMS