Får undervisning i åkeren
Dyrking av grønnsaker står på timeplanen hos femte- klassingene på Aurland barne- og ungdomsskule i Sogn og Fjordane. Her har de praktisert «levande skule» i 20 år.
– Kan jeg spise denne?
Henrik Hagan Loftesnes har fått lov til å knipe av en knall oransje blomkarseblomst og er i ferd med å putte den i munnen.
Hagebrukslærer Monica Gjesdal Larsen hos Sogn Jord- og Hagebruksskule nikker.
– Hvordan synes du den smaker?
– Godt! Kan jeg ta en til?
Praktisk undervisning
Jord- og hagebruksskolen i Aurland i Sogn og Fjordane er nærmeste nabo til barne- og ungdomsskolen i bygda. Sammen sørger de for at Henrik og de andre 139 elevene får smaken på mer enn blomster. Med «ein levande skule», er det praktisk undervisning hele året.
Prosjektet ble opprinnelig startet som et fireårig program ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap (NMBU) i Ås i 1996. Hensikten var å gi barn innsikt i matens vei fra jord til bord ved å delta aktivt. Prosjektet ble støttet av det daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, og det skulle utvikle eksempler på hvordan viktige mål i læreplanen kan oppfylles ved å bruke gård og hage som læringsarena.
– Vi hadde pilotskoler over hele landet. De hadde skolehager og brukte gården som et sted å lære, sier Aksel Hugo.
Det har vært moro å smake på de forskjellige frøene
Noah Andreas Sleire
Det har vært moro å smake på de forskjellige frøene
Han tok doktorgrad i pedagogikk på NMBU på 1990-tallet og var prosjektleder for «Levande skule». I dag er han rektor ved Sogn Jord- og Hagebruksskule, og kan følge utviklingen videre. De åtte gårdene som var med fra starten er blitt mange flere, lærere kurses og totalt teller de i dag mer enn 300 skolehager rundt om i Norge.
– Skolen i dag blir mer og mer teoretisk, mens oppveksten til barna blir mindre og mindre praktisk. Det er få autentiske læringsarenaer, og det blir lite virkelighetskontakt, fastslår Hugo.
Fra frø til planter
Femteklassingene ved Aurland barne- og ungdomsskule er godt kjent i det store drivhuset på Sogn Jord- og Hagebruksskule. Her har de vært på faste besøk siden januar, og de har hatt sin egen avdeling med planter de har avlet. Nå er det bare noen få igjen, som er spart til skolehagen.
– Hvordan gikk salget? spør hagebrukslærer Monica Gjesdal Larsen, som har tatt seg av undervisningen.
For noen dager siden sto elevene i sentrum av Aurland med sitt eget gartneriutsalg. I forkant hadde de måttet ta seg av markedsføringen og bestemt hvor mye plantene skulle koste for at det skulle bli fortjeneste.
– Tomatplantene var veldig populære. Det ble helt tomt, så vi kunne hatt flere. Lavendelen gikk også fort, og mange ville ha urter som dill, timian og oregano, oppsummerer en av dem.
– Da må vi notere oss hva vi skal dyrke mer av til neste år, sier Gjesdal Larsen.
Elevene sørger for at de tomatplantene som skal i skolehagen, får godt med vann, og hagebruks- læreren vil at de gjerne skal smake på noen blomster.
– Det har vært moro å smake på de forskjellige frøene også, og vi har fulgt med og sett hvordan de spirer og plantene vokser, forteller Noah Andreas Sleire.
– Og så var det mye jobb å prikle alle de små plantene, tilføyer Maja Turlid.
Selv om de fleste grønnsak- og blomsterplantene er solgt, er ikke jobben over. Nå venter matematikktimen, der alle pengene skal telles nøyaktig, og summen deles på tre. Hver av skolene får sin del, mens den siste tredjedelen går i klassekassen.
Det er en liten baktanke med at det er femteklassingene som sørger for planter i skolehagen. Når de kommer i sjette over sommeren, kan de høste avlingen og bruke råvarene i mat- og helsetimen.
– Dette er et godt grunnlag for et sunt og næringsrikt kosthold, sier rektor Ingrid Steine Bortne, som kjenner godt til gårdsdrift. Hjemme har hun og mannen 90 sauer, og alle lammene som ble født rett før sommeren.
Årshjulet snurrer
På Aurland barne- og ungdomsskule er «levande skule» godt innarbeidet, og det er tett mellom punktene på årshjulet, som nå har fått betegnelsen entreprenørskapsplan.
Kari Johnsen, som i dag er inspektør ved skolen, har vært aktivt med siden starten.
– Jeg var lærer og en av fotfolket. Det er spennende å drive variert og praktisk undervisning, og dette ligger hjertet mitt nær.
– Det er mye det må settes av tid til i en skolehverdag. Hvordan har det vært å tilpasse «levande skule» til læreplanen?
– Dette er læreplanen. Jeg var leder for den nasjonale læreplanen i naturfag, og da vi startet «levande skule», var undervisningen nært knyttet til denne, forklarer Johnsen, som får støtte av rektor.
– Ingen av lærerne sier at de har det for travelt, og dette er en god metode å jobbe etter.
Innfallsporten har vært jord- og hagebruksskulen. Samarbeidet var ønsket fra begge parter, og det er viktig å se de mulighetene som finnes, sier hun.
Fordelen med en fast plan er at den ikke krever all verdens energi. Samtidig skjer det endringer hele tiden.
– Dette er en levende plan, som vi evaluerer hvert år. Nå får jord- og hagebruksskulen nytt ysteri, og da kommer dette inn som eget punkt. På den annen side har de ikke gjess lenger, så det opplegget forsvant.
Blir Aurland-ambassadører
Skolen har også flere samarbeidspartnere. Aurland Fjellstyre tar med klasser på fisketur, og Nærøyfjorden Verdensarvpark har tilbud til de eldre elevene.
– Vi begynner undervisningen i det nære, og utvider etter hvert. Nå er også ungdomsskolen kommet med, og dette er blitt viktig for å gi dem identitet til bygda, sier rektor Ingrid Steine Bortne.
Hun har selv vært elev på skolen, og har to døtre her i dag, så hun kjenner skolelivet fra flere vinkler.
I åttendeklasse er elevene ute fra skolen i tre uker.
– Elevene sitter så mye stille til vanlig, men nå er de ute for å se hva Aurland har å by på. De sykler Rallarveien, går Aurlandsdalen, er på fjordsafari med RIB-båt og tar Flåmsbanen. Under dette opplegget blir de også kjent med turistnæringen og får høre hvordan det er å skape bedrift i egen kommune. En av ringvirkningene er at elevene får kjennskap til arbeidsplasser som har skrikende behov for arbeidskraft i turistsesongen, sier rektoren.
Ungdomsskoleelevene kommer fra hele kommunen, og de er nysgjerrige på hva som skjer. Kunnskapen er med på å gjøre dem stolte av hjemstedet.
– Vi vil jo at elevene skal komme ut med ei totalpakke og kunne se tilbake på en oppvekst med gode verdier og mye kunnskap, sier Ingrid Steine Bortne.
