Hagebrukslærer Monica Gjesdal Larsen med elevene Noah Andreas Sleire, Henrik Hagan Loftesnes, Jøran Julusmoen Bakk, Maja Turlid, Fredrika Hindriks, Eirin Ryum Marsh, Celina Øyum, Emil Aas og Isak Tokvam og kontaktlærer Monica Hartveit. Foto: Kari Kløvstad
Hagebrukslærer Monica Gjesdal Larsen med elevene Noah Andreas Sleire, Henrik Hagan Loftesnes, Jøran Julusmoen Bakk, Maja Turlid, Fredrika Hindriks, Eirin Ryum Marsh, Celina Øyum, Emil Aas og Isak Tokvam og kontaktlærer Monica Hartveit. Foto: Kari Kløvstad

Får undervisning i åkeren

Dyrking av grønnsaker står på timeplanen hos femte- klassingene på Aurland barne- og ungdomsskule i Sogn og Fjordane. Her har de praktisert «levande skule» i 20 år.

Publisert

– Kan jeg spise denne?

Henrik Hagan Loftesnes har fått lov til å knipe av en knall oransje blomkarseblomst og er i ferd med å putte den i munnen.

Hagebrukslærer Monica Gjesdal Larsen hos Sogn Jord- og Hagebruksskule nikker.

– Hvordan synes du den smaker?

– Godt! Kan jeg ta en til?

Praktisk undervisning

Jord- og hagebruksskolen i Aurland i Sogn og Fjordane er nærmeste nabo til barne- og ungdomsskolen i bygda. Sammen sørger de for at Henrik og de andre 139 elevene får smaken på mer enn blomster. Med «ein levande skule», er det praktisk undervisning hele året.

Henrik Hagan Loftesnes som tar seg en jafs med blomkarse. Foto: Kari Kløvstad
Henrik Hagan Loftesnes som tar seg en jafs med blomkarse. Foto: Kari Kløvstad

Prosjektet ble opprinnelig startet som et fireårig program ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap (NMBU) i Ås i 1996. Hensikten var å gi barn innsikt i matens vei fra jord til bord ved å delta aktivt. Prosjektet ble støttet av det daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, og det skulle utvikle eksempler på hvordan viktige mål i læreplanen kan oppfylles ved å bruke gård og hage som læringsarena.

– Vi hadde pilotskoler over hele landet. De hadde skolehager og brukte gården som et sted å lære, sier Aksel Hugo.

Det har vært moro å smake på de forskjellige frøene

Noah Andreas Sleire

Det har vært moro å smake på de forskjellige frøene

Han tok doktorgrad i pedagogikk på NMBU på 1990-tallet og var prosjektleder for «Levande skule». I dag er han rektor ved Sogn Jord- og Hagebruksskule, og kan følge utviklingen videre. De åtte gårdene som var med fra starten er blitt mange flere, lærere kurses og totalt teller de i dag mer enn 300 skolehager rundt om i Norge.

– Skolen i dag blir mer og mer teoretisk, mens oppveksten til barna blir mindre og mindre praktisk. Det er få autentiske læringsarenaer, og det blir lite virkelighetskontakt, fastslår Hugo.

Fra frø til planter

Femteklassingene ved Aurland barne- og ungdomsskule er godt kjent i det store drivhuset på Sogn Jord- og Hagebruksskule. Her har de vært på faste besøk siden januar, og de har hatt sin egen avdeling med planter de har avlet. Nå er det bare noen få igjen, som er spart til skolehagen.

– Hvordan gikk salget? spør hagebrukslærer Monica Gjesdal Larsen, som har tatt seg av undervisningen.

For noen dager siden sto elevene i sentrum av Aurland med sitt eget gartneriutsalg. I forkant hadde de måttet ta seg av markedsføringen og bestemt hvor mye plantene skulle koste for at det skulle bli fortjeneste.

– Tomatplantene var veldig populære. Det ble helt tomt, så vi kunne hatt flere. Lavendelen gikk også fort, og mange ville ha urter som dill, timian og oregano, oppsummerer en av dem.

Noah Andreas Sleire og Emil Aas steller godt med tomatene og sørger for at de får vann. Foto: Kari Kløvstad
Noah Andreas Sleire og Emil Aas steller godt med tomatene og sørger for at de får vann. Foto: Kari Kløvstad

– Da må vi notere oss hva vi skal dyrke mer av til neste år, sier Gjesdal Larsen.

Årsplan for «Levande skule»:

Her er noen eksempler:

1. klasse: Høste korn, dra på fisketur, følge killingene, legge poteter til groing og sette dem.

2. klasse: Plukke poteter, lage potetstappe og potetkaker, følge et epletre gjennom året.

3. klasse: Følge sauen gjennom året, være med på lamming, bruke ull i formingsaktiviteter. Plukke epler, presse saft og lage eplekake. Oppgaver i skolehagen.

4. klasse: Lage fårikål, lage fuglekasse, bli kjent med arbeidshesten.

5. klasse: Rydde i kulturlandskapet, se på geitas rolle der, avle opp planter, lage kompost i hagen, gjøre oppgaver i skolehagen.

6. klasse: Melkedyr og melkeforedling, lage yoghurt og kinne smør, høste bær og frukt og lage saft og syltetøy.

7. klasse: Fisketur, hogge ved, legge opp ny kompost.

8. klasse: Sykkeltur fra Finse til Flåm, bli kjent med næringslivet, undervisning om og fottur i verdensarvområdet.

9. klasse: Fra jord til bord i mat og helse, fotturer, få praktisk kunnskap om hvordan en bedrift fungerer, lære om produksjon av elektrisk kraft.

10. klasse: Eget opplegg for at elevene skal bli best mulig rustet til å ta sitt eget utdannings-valg. Hospitering i videregående skole og arbeidspraksis.

Elevene sørger for at de tomatplantene som skal i skolehagen, får godt med vann, og hagebruks- læreren vil at de gjerne skal smake på noen blomster.

– Det har vært moro å smake på de forskjellige frøene også, og vi har fulgt med og sett hvordan de spirer og plantene vokser, forteller Noah Andreas Sleire.

– Og så var det mye jobb å prikle alle de små plantene, tilføyer Maja Turlid.

Selv om de fleste grønnsak- og blomsterplantene er solgt, er ikke jobben over. Nå venter matematikktimen, der alle pengene skal telles nøyaktig, og summen deles på tre. Hver av skolene får sin del, mens den siste tredjedelen går i klassekassen.

Det er en liten baktanke med at det er femteklassingene som sørger for planter i skolehagen. Når de kommer i sjette over sommeren, kan de høste avlingen og bruke råvarene i mat- og helsetimen.

– Dette er et godt grunnlag for et sunt og næringsrikt kosthold, sier rektor Ingrid Steine Bortne, som kjenner godt til gårdsdrift. Hjemme har hun og mannen 90 sauer, og alle lammene som ble født rett før sommeren.

Årshjulet snurrer

På Aurland barne- og ungdomsskule er «levande skule» godt innarbeidet, og det er tett mellom punktene på årshjulet, som nå har fått betegnelsen entreprenørskapsplan.

Kari Johnsen, som i dag er inspektør ved skolen, har vært aktivt med siden starten.

– Jeg var lærer og en av fotfolket. Det er spennende å drive variert og praktisk undervisning, og dette ligger hjertet mitt nær.

– Det er mye det må settes av tid til i en skolehverdag. Hvordan har det vært å tilpasse «levande skule» til læreplanen?

Femteklassingene hadde sau på timeplanen for to år siden, men de synes fortsatt det er hyggelig å besøke sauefjøset på Sogn Jord- og Hagebruksskule. Det er Henrik Hagan Loftesnes som står nærmest. Foto: Kari Kløvstad
Femteklassingene hadde sau på timeplanen for to år siden, men de synes fortsatt det er hyggelig å besøke sauefjøset på Sogn Jord- og Hagebruksskule. Det er Henrik Hagan Loftesnes som står nærmest. Foto: Kari Kløvstad

– Dette er læreplanen. Jeg var leder for den nasjonale læreplanen i naturfag, og da vi startet «levande skule», var undervisningen nært knyttet til denne, forklarer Johnsen, som får støtte av rektor.

– Ingen av lærerne sier at de har det for travelt, og dette er en god metode å jobbe etter.

Innfallsporten har vært jord- og hagebruksskulen. Samarbeidet var ønsket fra begge parter, og det er viktig å se de mulighetene som finnes, sier hun.

Fordelen med en fast plan er at den ikke krever all verdens energi. Samtidig skjer det endringer hele tiden.

– Dette er en levende plan, som vi evaluerer hvert år. Nå får jord- og hagebruksskulen nytt ysteri, og da kommer dette inn som eget punkt. På den annen side har de ikke gjess lenger, så det opplegget forsvant.

Blir Aurland-ambassadører

Skolen har også flere samarbeidspartnere. Aurland Fjellstyre tar med klasser på fisketur, og Nærøyfjorden Verdensarvpark har tilbud til de eldre elevene.

Inspektør Kari Johnsen (til venstre) og rektor Ingrid Steine Bortne ser bare fordeler ved å være en del av «levande skule». Foto: Kari Kløvstad
Inspektør Kari Johnsen (til venstre) og rektor Ingrid Steine Bortne ser bare fordeler ved å være en del av «levande skule». Foto: Kari Kløvstad

– Vi begynner undervisningen i det nære, og utvider etter hvert. Nå er også ungdomsskolen kommet med, og dette er blitt viktig for å gi dem identitet til bygda, sier rektor Ingrid Steine Bortne.

Hun har selv vært elev på skolen, og har to døtre her i dag, så hun kjenner skolelivet fra flere vinkler.

I åttendeklasse er elevene ute fra skolen i tre uker.

– Elevene sitter så mye stille til vanlig, men nå er de ute for å se hva Aurland har å by på. De sykler Rallarveien, går Aurlandsdalen, er på fjordsafari med RIB-båt og tar Flåmsbanen. Under dette opplegget blir de også kjent med turistnæringen og får høre hvordan det er å skape bedrift i egen kommune. En av ringvirkningene er at elevene får kjennskap til arbeidsplasser som har skrikende behov for arbeidskraft i turistsesongen, sier rektoren.

Ungdomsskoleelevene kommer fra hele kommunen, og de er nysgjerrige på hva som skjer. Kunnskapen er med på å gjøre dem stolte av hjemstedet.

– Vi vil jo at elevene skal komme ut med ei totalpakke og kunne se tilbake på en oppvekst med gode verdier og mye kunnskap, sier Ingrid Steine Bortne.