Arkivfoto: Alf Ove Hansen
Arkivfoto: Alf Ove Hansen

Riksrevisjonen: Betydelige mangler i samiskopplæringen

Det er betydelige mangler i opplæringen i samisk både når det gjelder læremidler, antall lærere og fjernundervisning, slår Riksrevisjonen fast.

Publisert   Sist oppdatert

Samiske elevers rett til god opplæring i og på samisk gjelder uavhengig av hvor i landet eleven bor. Men det er betydelige mangler i undervisningstilbudet, viser en fersk rapport fra Riksrevisjonen.

– Det finnes få læremidler på videregående nivå. Det mangler læremidler på lule- og sørsamisk i flere fag, både i grunnskolen og videregående skole. Det er i tillegg få samisklærere og digitale læremidler i alle de tre samiske språkene, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

– Mangelen på samisklærere gjør det også utfordrende å utvikle læremidler. Alt dette svekker opplæringstilbudet elevene får, sier han.

Rammer de yngste

Mens tallet på elever som får opplæring i samisk har økt de siste årene, har antall samisklærere gått ned, viser rapporten.

Mange samiske elever får fjernundervisning, men Riksrevisjonens undersøkelse viser at dårlig tilrettelegging av fjernundervisningen gjør at den ikke blir likeverdig med klasseromsundervisning. Dette rammer særlig de yngste elevene.

Det finnes en rekke statlige virkemidler for opplæringen, men de er små og spredt på mange aktører.

– Virkemidlene er ikke effektive nok, slår Foss fast, som kritiserer regjeringen for å skyve ansvaret over på skoleeierne.

– Dette er et lite og spesialisert område som burde interessere politisk ledelse mer, mener riksrevisoren.

– Uheldig dobbeltrolle

I en pressemelding skriver sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen at de er fornøyd med at riksrevisjonen har gjort sine undersøkelser og dermed setter fokus på samisk opplæring.

– Dette vil hjelpe oss i det videre arbeidet og utfordre opplæringsmyndighetene til å gjøre tiltak ved at den helt tydelig viser hvor det er mulighet for forbedring, uttaler Mikkelsen.

Sametingsrådet skriver at de er godt kjent med noen av utfordringene riksrevisjonsrapporten peker på, blant annet hva gjelder utfordringene med fjernundervisning, hospitering og for mange aktører.

– Vi ser at fylkesmannen helt klart har en uheldig dobbeltrolle som både tilsynsmyndighet og undervisningskoordinator for fjernundervisning, sier Mikkelsen.

Flere samiskspråklige lærere

Det er leder i samepolitisk nettverk i SV, Mikkel Berg-Nordlie, enig i. I en e-post til Utdanningsnytt skriver han at det er "lett å kjenne seg igjen i rapportens konklusjoner".

SVs utdanningspolitiske talsperson Mona Fagerås.
SVs utdanningspolitiske talsperson Mona Fagerås.

– Både blant skoler, kommuneadministrasjoner, politikere og foreldre mangler folk kunnskap om hva barna har rett til, og dermed går mange barn glipp av et opplæringstilbud som de har krav på, mener Berg-Nordlie.

– Dette dreier seg om manglende ressurser som rapporten jo tar opp - men det dreier seg også nedprioritering og manglende planlegging fra enkelte kommuners og skolers side.

SVs utdanningspolitiske talsperson Mona Fagerås mener det handler om grunnleggende menneskerettigheter.

– I bunn og grunn handler språkopplæring i samisk om å bli respektert som menneske på lik linje med andre mennesker. I Norge kan vi ikke nekte samiske barn retten til sitt språk, sin kultur og sin livsstil, skriver Fagerås i en e-post.

Hun etterlyser bedre lærebøker på samisk, og ordninger som oppmuntrer flere samiskspråklige til å ta lærerutdanning.

– Vi må også vurdere utbedring av muligheten til å lære seg samisk for ikke-samiskspråklige som er lærere eller tar lærerutdanning, sier Fagerås.

Da ledige plasser ved lærerutdanningene i Norge ble talt opp i november i år, var det samisk Høyskole i Kautokeino og Nord universitets lærerutdanning fra 1.-7. trinn med lulesamisk i Bodø, som hadde prosentvis dårligst oppmøte, med henholdvis 8 og 10 prosent.