– Lærerne skal ikke lage skolematen
– Lærere skal holde på med matte, ikke matservering. Men de som vil, kan selvsagt bidra og spise med elevene sine. I så fall må det være frivillig, forsikrer Martin Henriksen (Ap).
– Vi går til valg på å gi alle elever i grunnskolen et sunt, enkelt og gratis skolemåltid. Matserveringen skal ikke gå på bekostning av undervisningstiden. Derfor har vi lagt inn penger i vårt alternative budsjett til å administrere ordningen, sier stortingsrepresentant Martin Henriksen.
Ap-politikeren mener det skal la seg gjennomføre i praksis og viser til at flere kommuner og fylker allerede har innført et enkelt skolemåltid – med gode erfaringene.
– Når våre naboland, Sverige og Finland, kan servere alle elever et varmt måltid hver dag, så må Norge klare å tilby et enkelt brødmåltid, kanskje grøt og litt frukt og grønt, sier Henriksen.
Lei av «lærer eller mat»
Et gratis skolemåltid til alle elever i grunnskolen ble vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte tidligere i år. Høyre derimot stemte ned et forslag på sitt landsmøte, om å oppfordre kommunene til å tilby elever et enkelt skolemåltid til selvkost.
– Høyre vil ikke bruke en krone på skolemat til tross for at vi vet at elevene konsentrerer seg bedre og lærer lettere når de har spist et sunt måltid. Lærere rapporterer dessuten om at det blir mer ro i klassen. I tillegg er skolemåltidene en sosial arena som bidrar til fellesskapet på skolen, sier Henriksen.
– En fersk kostholdsstudie viser at ni av ti fireåringer spiser for lite grønnsaker. Et skolemåltid fører dessuten til mindre spising av snop og usunn mat, legger han til.
Aps representant i Utdanningskomiteen sier han er lei av at Høyre mener vi må velge mellom lærere og skolemat.
– Vi mener man kan få til begge deler. Vi tar ikke penger fra skolebudsjettet for å finansiere skolemat, men fra helsebudsjettet. Det gjør at vi kan prioritere både lærere og skolemat.
– Men det er vel også behov for mer penger på helsebudsjettet?
– Det er jeg enig i. Derfor prioriter vi penger på velferd. Ap vil gi penger til skole og helse, i stedet for skattelette. Det finnes mer forskning som viser god samfunnseffekt av et sunt kosthold til barn og unge enn forskning som viser god samfunnseffekt av skattelette til de rikeste, sier Henriksen.
Ikke lærernes oppgave
Rundt 60.000 barn kommer på skolen uten matpakke. En ny forskningsrapport fra Universitetet i Agder viser at et gratis skolemåltid, basert på myndighetenes kostholdsråd, virker sosialt utjevnende. «Ett av funnene var at skolemåltidet fører til at elever med lavt utdannede foreldre spiser sunnere,» uttaler Frøydis Vik, forsker og prosjektleder ved Universitet i Agder til NRK.
– Holder det ikke å lage ordninger for barn i familier som ikke har råd til matpakke?
– Høyre er mest opptatt av de barna som har med seg matpakke. Ap er opptatt av alle barn og særlig de som ikke har med seg matpakke. Det er en viktig forskjell på hva våre partier står for. Vi vet nå at 1 av 7 barn ikke har med matpakke. Det vil Ap endre ved å tilby et enkelt skolemåltid til alle, sier han.
– Kritikerne mener skolemat betyr at Arbeiderpartiet vil pålegge lærerne nok en oppgave uten at det følger økonomiske ressurser med. Skal lærerne handle inn mat, sette den fram og rydde?
– Jeg skjønner at spørsmålet kommer opp. Men i Arbeiderpartiet er vi klokkeklare på at dette er en oppgave vi ikke har tenkt å pålegge lærerne. Vi har besøkt flere skoler der det serveres et enkelt skolemåltid til elevene, og vi har sett at det er mange gode måter å løse dette på, sier Henriksen.
- Betyr det at det dere også legger inn penger til personale?
- Ja, i Arbeiderpartiets forslag til budsjett ligger det administrasjonskostnader. Dette skal ikke legges på lærerne. De kan selvsagt bruke skolemat som del av undervisningen hvis de selv vil, men vårt opplegg legger ikke opp til at dette er lærernes jobb.
3 milliarder på gratis skolemat
I sitt alternative statsbudsjett for 2019 la Arbeiderpartiet inn 716 millioner kroner til et enkelt skolemåltid for alle elever i grunnskolen høsten 2019. Beløpet inkluderer en egenandel på inntil seks kroner. Men på sikt vil Ap at skolemåltidet skal være gratis for alle elever.
– Dersom alle elever i grunnskolen skal få et enkelt skolemåltid gratis i et helt skoleår, anslår vi at det vil koste 2,34 milliarder kroner. Finansieringen mener vi må være et spleiselag mellom stat og kommune, sier Henriksen.
Men understreker at alle kommunene må ha frihet til å innrette tilbudet slik de ønsker, og nevner noen eksempler:
– Noen kommuner har storkjøkken som leverer mat både til skoler og sykehjem. I andre kommuner lager SFO- ansatte maten. Vi har også møtt miljøarbeidere som lager grøt om morgenen, og spiser sammen med elevene. Det er også foreldre som stiller opp på dugnad. Men dersom dette blir en fast ordning, slik Arbeiderpartiet legger opp til, kan vi ikke kun basere oss på at frivillige stiller opp.
Gjelder også i videregående skole
I lokalvalgkampen går Ap inn for at et gratiskskolemåltid også skal gjelde elevene i videregående skole. Noen fylker har dette allerede, som Nordland, Rogaland og Aust-Agder.
Ifølge Arbeiderpartiets beregninger vil totalkostnadene for et gratis enkelt skolemåltid til elevene i videregående ligge på rundt 650 millioner kroner årlig.
– Skal dere sende den regningen til fylkeskommunene?
– Det vil kreve et spleiselag mellom staten og fylkeskommunene. Vi har ikke tatt stilling til detaljene i fordelingsnøkkelen ennå, men jeg kan love at hvis det blir rødgrønt flertall i 2021, så blir staten med på spleiselaget, sier Henriksen.
Foreslår rentefrie lån
For at skoler som mangler et egnet lokale skal få tilbudet på plass, foreslår Ap å gi kommunene 5 milliarder i rentefrie lån.
– Det gjør vi ved å gjeninnføre rentekompensasjonsordningen som Stoltenberg-regjeringen etablerte. Den ble brukt til å rehabilitere skolebygg og svømmeanlegg. Ordningen ble avviklet i 2016. Arbeiderpartiet ønsker nå å gi rentefrie lån til kommuner som vil ruste opp kjøkkenfasiliteter og spiserom for å kunne tilby skolemat.
– Høyre mener et skolemat-tilbud vil bli dyrere enn Arbeiderpartiet har regnet ut. Hva er din kommentar til det?
– Høyres tall tar utgangspunkt i en undersøkelse fra 2006 som de har prisjustert. Jan Tore Sanner mener derfor at matvarekostnadene vil ligge på rundt 22 kroner per elev. Men vi har tatt utgangspunkt i 17 kroner og mener det holder. I tillegg har vi lagt inn en 20-prosents stilling per skole til å administrere ordningen, noe som tilsvarer rundt 104.000 kroner, sier Henriksen.
– Er du sikker på at Aps regnestykke holder?
– Mange skoler har en varekostnad langt under det vi baserer oss på. Ett eksempel er Nordpolen skole i Oslo, der vi nylig var på besøk. De serverer skolefrokost til under 10 kroner i matvarekostnader. Derfor mener jeg vårt regnestykke holder. Vi har dessuten satt av 3,5 milliarder kroner mer enn regjeringen til kommuner og fylkeskommuner i vårt alternative statsbudsjett. I tillegg setter vi av statlige penger. Denne saken er uansett for viktig til at vi skal krangle med Høyre om desimaler, avslutter Henriksen.
