Tallene viser at lærerne har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre i kommunene etter at forhandlingsansvaret ble overført til kommunene i 2004. Seniorforsker i Fafo, Åsmund Arup Seip, mener noe stammer fra at lærerne da brått ble lønnsledende innen sitt forhandlingsområde.

– Da lærerne kom inn i kommunesektoren, hadde de som gruppe høy lønn sammenlignet med de andre ansattgruppene i kommunene. Det er én av faktorene som har virket negativt for lærernes lønnsutvikling, og dette er vanskelig å bøte på innenfor det forhandlingsregimet som er, sier han.

Han sier videre at det er vanlig at arbeidstakerforeningene markerer sine standpunkter før et oppgjør.

– Så kan det variere hvor kraftig dette gjøres og graden av uenighet på arbeidstakersiden. Innholdsmessig er synspunktene Unio fremmer i år, også blitt fremmet før fra deres side.

– Håndtere over tid

Det har vært strid mellom Unio på den ene siden og LO, Fagforbundet og Fellesforbundet på den andre siden før årets lønnsoppgjør. Unio mener offentlig sektor må få et ekstra lønnsløft i årets oppgjør. Det har ikke falt i god jord hos de andre organisasjonene.

De siste to årene har lønnsveksten vært høyere i privat sektor.

– Dette understreker behovet for at offentlig sektor må ha en høyere ramme i år for å ta igjen det vi har tapt i pandemiårene, sier Unio-leder Ragnhild Lied til NTB.

Hun peker på at kun offentlig sektor har holdt seg til rammen fra frontfaget de to siste årene.

– Det er fullt mulig å få til en høyere ramme for offentlig sektor godt innenfor det som er frontfagsmodellen. Frontfagsrammen skal være en norm, ikke et gulv eller tak.

Direktør for arbeidsliv i kommuneorganisasjonen KS, Tor Arne Gangsø, understreker på sin side at kommuneansatte har hatt en lønnsvekst på linje med frontfaget, hvis man ser det over en lengre periode, fra 2016–2021.

– Det blir veldig ofte fokus på hva som skjedde i fjor, eller hva skjedde i år. Men vi er nødt til å håndtere dette over tid, sa han på et pressetreff i regi av NHO hvor han advarte mot å skape motsetninger mellom privat og offentlig sektor.

Krangel om frontfagsmodellen

Unio mener praktiseringen av frontfagsmodellen ikke har fungert de siste to årene, ettersom privat sektor har sprengt rammen, mens offentlig sektor har fulgt den.

– Innenfor modellen kan man oppleve problemer med justeringer mellom grupper, men i et langt løp har frontfagsmodellen fungert veldig bra for de aller fleste arbeidstakergrupper i Norge, sier Åsmund Seip i Fafo.

– Arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor er irriterte fordi de mener arbeidsgiver bruker rammen som et absolutt tak, og ikke en norm. Har de et poeng?

Det er nok lettere for arbeidsgiver å holde seg strengt til rammen enn å gå litt over eller under fra år til år. Åsmund Arup Seip, Fafo-forsker

– Hvis arbeidsgiverne ikke skulle gjøre det, ville arbeidstakergruppene også måtte forvente å få mindre enn frontfagsrammen enkelte år. Det er nok lettere for arbeidsgiver å holde seg strengt til rammen enn å gå litt over eller under fra år til år.

– Men flere i privat sektor har gått betydelig over rammen i flere oppgjør nå?

– Ja, noen år sprenges rammen av noen grupper, og skjer det over lengre tid, er det ikke bra for legitimiteten til modellen. Samtidig tror jeg det som skaper mest spenninger i arbeidslivet nå ikke er begrensninger i frontfagsmodellen, men at det er så stor vekst i kapitalinntekter.

– Hva mener du med det?

– Norsk industri går godt, og under pandemien er det også sprøytet inn veldig mye oljepenger. Selv om noe av dette i første omgang kan gå til arbeidstakerne, ender mye fort hos kapitaleierne til slutt. Når lærere og sykepleiere har problemer med å kjøpe bolig i Oslo, skyldes ikke det at industriarbeidere og lavtlønte har fått for høy lønn, men heller at Norge er blant landene i verden med høyest andel dollarmillionærer.

– Risikerer å miste legitimitet

Han mener det er viktig at alle sektorer tar ansvar for å holde frontfagsrammen, men at LO og NHO har et særskilt ansvar.

– Hvis ikke, risikerer man at modellen mister legitimitet, og diskusjonene øker. Samtidig er det også viktig at de som forhandler i offentlig sektor, vurderer lønnsutviklingen på en reell måte, at de ikke forsøker å dekke over mekanismer som for eksempel kan gjøre at lønnsutviklingen i enkelte sektorer kan se større eller mindre ut enn den faktisk er, som for eksempel lønnsglidning, sier Seip.

Dette krangler Utdanningsforbundet og KS om

Frontfagsmodellen

Hva er det? Konkurranseutsatt næringsliv forhandler alltid først av lønnsoppgjørene. Dette kalles frontfaget, og i praksis er det ansatte i industrien. Resultatet herfra skal være en norm for lønnsveksten i alle de andre forhandlingsområdene. Hvis denne frontfagsrammen blir 3 prosent, bør ikke resultatene i de andre oppgjørene ende så langt over eller under 3 prosent.

Hvorfor gjør man det slik? I praksis betyr det at de konkurranseutsatte næringene legger stramme føringer for resten av lønnsoppgjørene. Slik unngår man at lønnsveksten i disse næringene blir høyere enn det bedriftene tåler. Da må lønnsveksten være tilpasset den økonomiske situasjonen for de private bedriftene på forhandlingstidspunktet. Ved at konkurranseutsatt næringsliv får legge lista, skal det også sikre at de er konkurransedyktige i kampen om arbeidskraft.

Hva er bra med modellen? Store arbeidstakergrupper får nokså lik lønnsutvikling, så lønnsforskjellene i Norge er relativt sett små. Man mener modellen bidrar til lavere arbeidsledighet og høyere sysselsetting, og at den sikrer konkurransekraften i næringslivet.

.

.

Privat sektor drar i fra

De siste to årene har privat sektor sprengt rammen fra frontfaget.

Hvordan kan det skje? Rammen fra frontfaget er et anslag, og først året etter kommer fasiten for hvordan lønnsveksten faktisk har vært. Hvis frontfagsrammen var 3 prosent, kan det allikevel være sektorer hvor lønningene økte med 5 prosent – da har de sprengt rammen. De siste to årene har privat sektor sprengt rammen, mens offentlig sektor har fulgt rammen. I praksis betyr det at lønningene i privat sektor i denne perioden har dratt fra.

Kampen om etterslepet. Dette har ført til kraftig irritasjon blant arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor. De krever at etterslepet tas igjen. Det kan kun skje om offentlig sektor får høyere lønnsvekst enn privat sektor i dette oppgjøret.

Striden om frontfagsmodellen. Norm og tak er to ord som stadig dukker opp. Fagforeninger i offentlig sektor mener arbeidsgiver bruker rammen fra frontfaget som et absolutt tak i lønnsforhandlingene. Dette til tross for at rammen kun skal være en veiledende norm. Disse fagforeningene mener frontfagsmodellen ikke fungerer etter hensikten hvis kun offentlig sektor følger rammen fra frontfaget.

Hva mener arbeidsgiversiden? KS forhandler på vegne av kommunene. De peker på at kommuneansatte de siste årene samlet sett har hatt litt bedre lønnsvekst enn frontfaget. Derfor mener de frontfagsmodellen fungerer som den skal, hvor det veksler fra år til år hvem som får mest av privat og offentlig sektor, men hvor utviklingen over tid viser tilnærmet lik lønnsvekst.

Siste fem oppgjør viser at lærerne sakker akterut:

15 år med svakere lønnsvekst

Før oppgjøret i 2020 utarbeidet partene en rapport, hvor de spesifikt så på lønnsutviklingen for lærere med godkjent utdanning (lærer, adjunkt, lektor).

Rapporten viste at:

• lærerne har hatt 14 prosentpoeng lavere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunen.
• årsakene i nokså liten grad kan forklares med strukturelle forhold som lavere ansiennitet i lærergruppen over tid eller endringer i kompetanse i gruppen.
• det meste av gapet oppsto før 2009, mens forskjellene har vært mindre etter det.

KS peker på at lærerne uansett er blant de høyest lønnede i kommunesektoren. Når oppgjørene gis som prosenttillegg, vil det gi størst lønnsøkning i kroner for de med høyest lønn i utgangspunktet.

Utdanningsforbundet mener dette er som det skal være, siden lærere er en gruppe med lang utdanning, og at det derfor er irrelevant for å forklare dårlig lønnsutvikling.

Klinsj om lærerrekruttering

Hvor vanskelig er det å få tak i arbeidskraft? Det står ofte sentralt i lønnsforhandlinger.
Hvis arbeidsgivere sliter med å få tak i folkene de trenger, kan de være mer villige til å øke lønningene.

Han viste til en undersøkelse fra KS hvor kun fem prosent av kommunene svarte at det var «meget utfordrende» å rekruttere lærere, mens over halvparten mente sykepleierrekruttering var «meget utfordrende». Han argumenterte for at eldrebølgen gjør at ressurser må vris fra oppvekst til omsorg, altså fra barnehager og skoler til eldreomsorg og helsetjenester.

Han mener KS underspiller at flere tusen ukvalifiserte lærere jobber i norsk skole, at det virker som KS ikke har noen intensjon om å bytte ut disse med kvalifiserte lærere. Handal viste også til en undersøkelse Respons Analyse gjennomførte blant 300 rektorer, hvor 25 prosent svarte at det er «svært vanskelig» eller «ganske vanskelig» å skaffe kvalifiserte lærere til ledige stillinger.

Dette mener KS

... om lærernes lønnsutvikling

Kommunene har hatt kraftig økning i ansatte med høyere utdanning. KS viser til at det trekker opp lønnsveksten for de ansatte som ikke er lærere, uten at det stammer fra resultatene fra lønnsoppgjørene.

Lærerne er blant de høyest lønnede i kommunal sektor. Da lærerne ble en del av KS-området i 2004 var lærernes lønnsnivå om lag 15 prosent høyere enn gjennomsnittet i kommunen. I 2019 var snittlønnen fortsatt rundt åtte prosent høyere, ifølge KS.

Lærerne får de samme sentrale tilleggene som andre med samme utdanningsnivå i kommunene. KS mener det ikke gir mening å se isolert på lønnsutviklingen for lærere, fordi den oppdelingen ikke eksisterer i tariffavtalene. De peker på at det er stor variasjon i utdanningslengde, lønnsnivå og lønnsutvikling innenfor lærergruppen.

... om pandemiårene

• Lærerstreiken forskjøv virkningstidspunktet for lønnstilleggene i fjor. Det reduserte lønnsveksten med 0,2 prosent for lærerne.
• Bemanningssituasjonen under pandemien: Flere lærere uten godkjent kompetanse er brukt, det har trukket lønnsveksten ned.
• Lærerne har fått mindre i lokale forhandlinger sammenlignet med andre grupper.

Kilder TBU-rapport 2022, nettsidene til Utdanningsforbundet og KS, rapporten «Partssammensatt utvalg: Lønnsutvikling for undervisningsansatte sammenlignet med øvrige ansatte i KS-området», Kommunal Rapport, Dagsavisen, E24.