Kapittel 9a

Raugland Advokatene:
– Rektorer misforstår loven

Barn får definisjonsmakt i skolemiljøsaker fordi rektorer misforstår loven. Da går det lett galt, mener to advokater.

Publisert Sist oppdatert

– Juss har overtatt for pedagogikk på viktige områder i skolen, og det er skapt en fryktkultur hos ansatte i skolen med den nye loven, mener Mette Karin Nordeng, rektor ved Hammer skole i Lørenskog på Romerike.

I loven heter det at barnets subjektive opplevelse skal legges til grunn i en skolemiljøsak.

– Det betyr likevel at barnets opplevelse skal behandles som en opplevelse, ikke som et faktum. Enkelte rektorer er imidlertid redde for at de gjør feil om de ikke ukritisk handler ut fra barnets versjon av det som har skjedd. Dermed gir de barnet definisjonsmakt over faktum i saka. Slik kan tiltaka som settes i verk, bli feilretta, sier advokat Vilde Riiser hos Raugland Advokatene.

– En annen utfordring vi stadig ser, er å skille mellom vold og lovlig fysisk maktbruk, sier hennes kollega advokat Susanne Azevedo Stirø.

– Det er ikke vold når en lærer holder fast et barn for å beskytte barnet mot seg selv, sier hun.

Hun viser til en konkret sak der læreren holdt fast et lite barn som var på vei ut i en trafikkert vei.

Riiser og Stirø er advokater i Raugland Advokatene. Firmaet får mange saker fra skolesektoren.

De erfarer at en stor del av skolesakene som kommer til kontoret, har sammenheng med opplæringsloven kapittel 9a Men de har ikke tall som sier noe om hvor stor andelen er.

– I det siste har det særlig vært mange saker der det er gitt begrensninger i hvor læreren kan bevege seg på skolen, sier Riiser.

– Vi er kritiske til denne måten å bruke styringsretten på, og vi spør om den i det hele tatt er lovlig. Og hva gjør en lærer, som etter en klage har fått forbud mot å ha kontakt med visse elever, hvis disse elevene oppsøker læreren?

– Lærere sier de har følt seg rettsløse etter beskyldninger om krenking. Er de det?

– Jeg forstår at lærere kan føle det slik, men det er feil bruk av begrepet rettsløs, sier Susanne Azevedo Stirø.

Begge understreker at opplæringsloven, som skal sikre barna et trygt og godt skolemiljø, og arbeidsmiljøloven, som skal sikre arbeidstakeres arbeidsmiljø, er likeverdige lover. Det er fullt mulig å ivareta begge samtidig. Opplæringsloven understreker at læreren skal høres om eleven klager på læreren.

– Samtidig er det helt klart krevende for skolen å ivareta alle hensyn like godt i slike saker, sier Vilde Riiser.

Barneombudet er bekymra for lærerne

Barneombudet etterlyser en veileder om forholdet mellom opplæringsloven og arbeidsmiljøloven.

– Skolemiljøsaker skal være godt opplyst. Det betyr å lytte til lærerne i slike saker, sier sier seniorrådgiver Kjersti Botnan Larsen hos Barneombudet.

Barneombudet vil at Utdanningsdirektoratet og Arbeidstilsynet samarbeider om en slik veileder.

– Er det uheldige sider ved at fylkesmennene kan bestemme hvordan problemer ved en bestemt skole skal løses?

– Barneombudet er glad for at fylkesmennene har hjemmel for å kreve konkrete tiltak. Før de fikk det, opplevde vi for ofte at det ikke skjedde noen endring, sjøl om problemer var erkjent.

– Hva sier dere til rektorenes bekymring over at vurderingene om barns beste ikke gjelder det beste for alle barna i en konflikt?

– Vi meiner at både fylkesmennene og skolene kan og bør bli bedre til å gjøre vurderinger om hva som er barns beste. Samtidig understreker vi at dette er krevende. Å gjøre denne skjønnsmessige vurderinga fordrer både trening og kunnskap, sier Larsen, og fortsetter:

– En god vurdering tar hensyn til de bakenforliggende forholda. Det betyr blant anna å se at barn kan ha ulike roller i en skolemiljøsak og ut fra det gjøre avveininger av ulike hensyn, sier Kjersti Botnan Larsen.

Hun forteller at ombudet gikk gjennom alle vedtaka fra fylkesmennene i skolemiljøsaker i de fire første månedene etter lovendringen i 2017. Der så de særlig på vurderingene av barns beste.

– Vurderingene om barns beste var ikke gode nok. Sjøl om ombudet ikke har fulgt sakene like nøye etter det, er de fortsatt bekymra for kvaliteten på vurderingene om dette, sier Kjersti Botnan Larsen.