Usikkert om utvekslingselever får reise

På grunn av korona-epidemien har de fleste som planla å ta andre året på videregående i utlandet har trukket seg fra opplegget. Noen håper fortsatt å komme avsted.

Publisert Sist oppdatert

– Det er mye usikkerhet rundt utveksling av elever i andre klasse på videregående i kommende skoleår, sier sier seksjonsleder Kristin Amundsen i Direktoratet for internasjonalisering og kvalitet i høyere utdanning (Diku) til Utdanningsnytt.

Hun understreker at Diku har jevnlig dialog med fylkeskommuner og utvekslingsorganisasjonene og i tett dialog med Kunnskapsdepartementet om dette.

De siste åra har i underkant av 2000 elever reist på utveksling i utlandet i andre klasse på videregående, ifølge Diku. Nøyaktig hvor mange som hadde meldt seg i år, og hvor mange som har trukket seg er det ingen som har oversikt over. Men organisasjoner som formidler utveksling melder om at mellom tretti og femti prosent av dem som opprinnelig meldte seg på, fortsatt er innstilt på å dra.

Organisasjoner som arrangerer utveksling håper det skal bli mulig å sende elevene på kortere opphold hvis koronaepidemien utvikler seg slik at det er forsvarlig å reise seinere på høsten enn opprinnelig planlagt, eller over jul.

Endra lån- og stipend-regler

Forrige uke ble reglene for rett til lån og stipend for høsten 2020 endra. Det er ikke lenger krav om at utvekslingseleven må være fysisk tilstede ved skolen i utlandet allerede ved semesterstart og være der hele skoleåret for å få lån og stipend.

Men det er ikke sikkert at denne endringa vil bli virksom. Kunnskapsdepartementet vurderer nå en midlertidig løsning som gir elever mulighet til å gjennomføre deler av et opplæringsår i utlandet. Det er foreløpig ingen avklaring på dette.

Bjørn Lyngedal, fylkesdirektør for opplæring og kompetanse i Vestland, ønsker ikke en slik ordning.

– Grunnen er at det blir svært vanskelig å likestille slike kortere opphold med et norsk skoleår, sier han til Utdanningsnytt.

Vestland Fylkeskommune har kansellert alle sine utvekslinger til USA, men håper fortsatt på å kunne sende elever til Europa.

– Hvorfor det, når smittetalla er høye i flere av de landa dere sender elever til, som England og Belgia?

– Det er en lang formell prosess med visumsøknader og anna før vi kan sende elever til USA. Vi vil hel enkelt ikke rekke det. Men til Europa kan vi sende elevene nesten med en gang mulighetene åpner seg. Flya går jo, sier Lyngedal.

Både fylkeskommunene, med egne opplegg, ideelle og kommersielle organisasjoner sender elever på utveksling.

Permitterer ansatte

Norges eldste formidler av utvekslingsopphold regner med at de i år kommer til å sende mellom tretti og femti prosent av det antallet utvekslingselever som de vanligvis sender.

De siste åra har AFS Norge Internasjonal utveksling sendt rundt 150 til 200 elever på utveksling, de fleste til USA. I år sto opprinnelig 100 elever klare til å reise på utveksling med dem.

– Nå følger vi nøye med, og er klare til å reagere raskt hvis våre samarbeidspartnere endrer sin vurdering for smitterisiko i aktuelle land, slik at vi raskt kan sende ut elever hvis det blir mulighet for det, sier styreleder Ingun Raastad i AFS Norge. Samtidig understreker Raastad at de bare sender elever til land som er trygge.

Om det ikke går å sende elever på utveksling ved skoleårets begynnelse, håper og tror Raastad at de skal kunne få til ulike opplegg med seinere skolestart og kortere opphold.

Styrelederen legger ikke skjul på at organisasjonen er i en vanskelig økonomisk situasjon.

– Deltakerbetalinga er den største delen av inntektene våre. Når den faller bort har vi måttet permittere ansatte, slik at vi kan holde det gående fram til neste år, som forhåpentlig blir normalt, sier hun.

12.mars i år satte AFS Norge krisestab, og klarte å få alle de norske elevene raskt hjem.

– Det er vi svært glade for. Men det kosta oss 1,5 millioner kroner. Ett ønske nå er at myndighetene kunne kompensert oss for denne utgiften, sier hun.

AFS sendte de første elevene på utveksling til USA i 1947. AFS er en internasjonal ideell organisasjon.

Det kommersielle selskapet Heltberg Utveksling hadde 120 elever klare for utveksling kommende skoleår. Nå håper de å få sendt avsted mellom 20 og 30.

Reduksjonen har ført til permitteringer blant de ansatte.

– Men vi har alt fått de første søknadene for skoleåret 2021/22, sier leder Allison Blakeley.

Penger ut av vinduet

Sjøl om det å ta andre klasse på videregående i utlandet gir rett til lån og stipend sier sier Kristin Amundsen i Diku at en familie bør nok regne med egenfinansiering på rundt 100 000 kroner.

– Kan følgende bli et reelt dilemma for en familie med reiseklar ungdom kan denne våren: Familien har alt betalt en arrangør forskudd, og skal betale mer. Familien grubler: Hvis det blir arrangert utveksling er det dumt at barnet ikke får være med fordi foreldra har kalkulert med avlysning. Samtidig er risikoen der for at arrangøren går konkurs trass i at de har mottatt penger fra familien. Da er store summer kasta ut av vinduet, for Lånekassa gir ikke stipend til opphold som ikke blir noe av.

– Dette kan fort bli en reel problemstilling, sier Kristin Amundsen.

– Diku har blant sine oppgaver å hjelpe til med å få norske elever til å dra på slike turer. Myndighetene ønsker altså at elever skal dra. Er det tatt eller diskutert offentlige tiltak for å sikre at arrangørene overlever krisa? Vil de få krisepenger?

– Det er en annen problemstilling som også fort kan bli reell, sier Kristin Amundsen.

Fra Kunnskapsdepartementet får Utdanningsnytt vite at det ikke er tatt stilling til noen eventuell økonomisk kompensasjon.

Departementet sier klart at elever som ikke kommer avsted på planlagt utveksling skal få fortsette i den klassen de har gått i. Det vil derfor bli stilt flere elevplasser til disposisjon. Departementet har ikke fått noen signal om at dette er vanskelig for fylkeskommunene. Ellers sier departementet at det ikke er tatt noen nasjonale retningslinjer for denne elevgruppa.