Jørn-Tommy Schjelderup er administrerende direktør i PBL. De mener regjeringens forslag til nye regler for private barnehager er unødvendige.
Jørn-Tommy Schjelderup er administrerende direktør i PBL. De mener regjeringens forslag til nye regler for private barnehager er unødvendige.

PBL: Hardt ut mot regjeringens forslag til nye barnehageregler

PBL mener de nye reglene regjeringen foreslår for private barnehager er fordyrende og unødvendige. – Fordelene overskrider merkostnadene, svarer Utdanningsforbundet.

Publisert Sist oppdatert

– PBL er veldig bekymret for økonomien i sektoren. Mange av våre medlemmer er fortvilet. Gode og ønskede private barnehager er i ferd med å forsvinne. Vi har avviklinger i PBL hver uke nå, sa direktør i Private barnehagers landsforbund, Jørn Tommy Schjelderup under høringen om ny barnehagelov fredag.

Han gikk hardt ut mot regjeringens forslag til ny barnehagelov.

– Dere må droppe forlaget om selvstendig rettssubjekt og heller innføre krav om regnskapsmessig skille. Det er billigere og gjør samme nytten. Og legg bort forbudet mot lån utenfor finansforetak. Det skaper bare hindringer for barnehager som ønsker å leve videre, sa Schjelderup.

Merkostnader

En knapp måned er gått siden kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) la frem regjeringens forslag til lovendringer for private barnehager.

Der heter det blant annet at de vil innføre krav om at hver private barnehage skal være et eget selskap (eget rettssubjekt). De vil innføre forbud mot å drive annen virksomhet og forbud mot å ta opp lån andre steder enn i bank. (Se faktaboks)

Regjeringens forslag til regler for private barnehager

  • Barnehagen må være et selvstendig rettssubjekt (eget selskap) med eget regnskap. I dagens regelverk er ikke dette et krav, noe som gjør det vanskeligere å følge pengestrømmene i disse barnehagene. Kun 30 prosent av kjedebarnehagene er i dag organisert som selvstendig rettssubjekt. En slik endring vil imidlertid medføre betydelige merkostnader for private drivere som må opprette nye selskap med strengere rapporteringsplikt. Regjeringen beregner en engangskostnad på 61 millioner kroner for å innføre et slikt system, og en årlig ekstrakostnad på 103 millioner kroner. Dette kravet vil i første omgang ikke gjelde for barnehager med færre en 30 barn.
  • Forbud mot å drive annen virksomhet enn barnehagevirksomhet. I dagens regelverk er det lov å også drive annen virksomhet enn barnehagedrift i samme selskap som barnehageselskapet. Nå vil regjeringen at denne type annen virksomhet må skilles ut i egne selskaper.
  • Forbud mot å ta opp lån i andre steder enn i bank og finansforetak. Målet er unngå at eiere bruker barnehageselskapet som sikkerhet til å ta opp risikofylte lån for eventuelt å finansiere annen virksomhet i konsernet.
  • Meldeplikt ved kjøp og salg. Dette innebærer at private barnehager må melde fra til kommunen og Utdanningsdirektoratet ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer. Dette skal gi kommunene bedre mulighet til å dimensjonere barnehagetilbudet i sin kommune.

I dag er det ikke et krav om at barnehager må være eget selskap, med eget regnskap. Det gjør det vanskeligere å følge pengestrømmene i disse barnehagene.

Men dersom alle barnehager skal etableres som egne selskaper vil det medføre betydelige merkostnader. Regjeringen beregner en engangskostnad på 61 millioner kroner for å innføre et slikt system, og en årlig ekstrakostnad på 103 millioner kroner. Dette kravet vil i første omgang ikke gjelde for barnehager med færre en 30 barn.

– 700 barnehager må etablere egne styrer, opprette egne bankkontoer og nye kontrakter. Det betyr store administrative oppgaver. Det er unødvendig og dyrt og vil trekke midler bort fra barna, sa PBL-direktøren.

– Fordelene overskrider kostnadene

PBL vil heller ha krav om såkalt regnskapsmessig skille. Det vil bety at barnehagene må skille virksomhetens økonomi i to eller flere separate regnskaper, men det innebærer ikke noe organisatorisk inngripen i virksomheten.

Fagforeningene på sin side, støtter kravet om selvstendig rettssubjekt. De mener det er den eneste måten man kan skape tilstrekkelig åpenhet og utføre kontroll. LO ga sin støtte til regjeringens forslag under fredagens høring. Det samme gjorde Utdanningsforbundet.

– Fordelene med økt innsyn og bedre tilsyn overskrider kostnadene dette vil medføre for noen kjeder, sa Ann Mari Milo Lorentzen, sentralstyremedlem i UDF.

De mener imidlertid at regjeringen legger opp til at for mange barnehager skal unntas.

Også KS understreket flere fordeler ved et krav om selvstendig rettssubjekt. De mener det vil gi høy sporbarhet for hvilke midler som er brukt på hva i den enkelte barnehage, gi standardisert rapportering og bedre tilsyn.

Lang vei mot nye regler

I flere år har politikerne jobbet med å få på plass et nytt regelverk for hvordan private barnehager skal finansieres.

Solberg-regjeringen gjorde små endringer i regelverket etter at en rekke rapporter og mediesaker viste svært god avkastning for flere store aktører i den private barnehagesektoren. Det har også vist seg at store overskudd har hatt sammenheng med lavere bemanning.

Men tross gjentatte lovnader om et helt nytt finansieringssystem, kom Solberg-regjeringen aldri i mål med det.

– Man har tillatt at sektoren har fått utvikle seg på en måte som ikke er bra. Det mener jeg handler om politisk unnfallenhet. At man ikke har turt å gå inn og stoppe det, sa kunnskapsminister Tonje Brenna til Utdanningsnytt da hun la frem regjeringens forslag.

Men der ligger det ingen forslag til endringer i selve finansieringssystemet, som er det hele sektoren venter på.

– Vi er i gang med å jobbe med det, men det er ganske komplisert. Og vi må vite at vi treffer når vi endrer finansieringssystemet. Men vi er i gang og kommer til å bruke noe tid på det. Målet er å legge det fram i løpet av året, sa Brenna.

Powered by Labrador CMS