Lønnen var ikke så mye å skryte av, tilsvarende vel 15.000 kroner i dag, men til gjengjeld loves den utvalgte lærerinnen ≪alt frit≫ i huset til sognepresten.

«Plads ledig for duelig Lærerinde»

Arbeidsgivere jakter fremdeles på nye lærere, men de gjør det på nye måter og andre steder.

Publisert Sist oppdatert

Helt siden de aller første årgangene av «Norsk skoletidende» har stillingsannonser for lærere utgjort et fast og vesentlig innslag. Her får du et lite tilbakeblikk basert på tre årganger (Norsk skoletidende 1889, Norsk skuleblad 1953 og Utdanning 2002). Målet har hele tiden vært samme, å skaffe rett person til rett jobb. Forskjellene i tekst og utforming er likevel store, og annonsene gir interessante innblikk i historiske endringer, både i samfunnet generelt og læreryrket spesielt.

I forbindelse med Utdannings 150-årsjubileum tar vi et historisk tilbakeblikk på utviklingen i norsk skole.

Årets åttende utgave av bladet vil i sin helhet være viet jubileet. Har du noen minner fra jobben eller bladet som du vil dele med oss?

Tips oss: redaksjonen@utdanningsnytt.no

Lønns- og kjønnsforskjeller i 1890

I Norsk skoletidende nr 42/1889 presenteres en ledig lærerpost ved Trondhjems folkeskoler, der begynnergasjen var satt til 1060 kroner i året, med stigning til 1420 kroner etter 10 år. I stillingsannonsen som står like under, søker man etter en «duelig lærerinde» ved en liten privatskole i Søndre Fron i Gudbrandsdalen. Her var lønnen satt til beskjedne 200 kroner, men i tillegg ble man lovet «alt frit i Huset hos Undertegnede», som var sogneprest Fr. Vinsnes. Og en bestyrerpost ved Knudsens pigeskole i Arendal, som man ønsket besatt av en «helst theologisk kandidat», ble avlønnet med hele kr. 2000 per år samt andel i skolens overskudd. Søknaden skulle sendes til enkefru Knudsen.

Attester av ymse slag

Alle som søker jobb i barnehage eller skole, må i dag framlegge politiattest. Et blikk på stillingsannonsene i gamle skoletidsskrifter viser at man også tidligere måtte avlegge attester, av ulike typer. I 1889 ber en skole om attester for «god Helbred og Sangstemme », og i 1953 ser vi at enkelte skoler fremdeles forlanger attest for «nasjonal holdning», noe som også var nødvendig for å komme inn på videreutdanning de første årene etter andre verdenskrig.

Fornorskning og flyttehjelp

I Norsk skuleblad nr. 22/1953, som utkom 30. mai, var 13 av de totalt 32 sidene fylt med stillingsannonser, alltid interessant lesning for både nyutdannede og flytteklare lærere på jakt etter ny jobb. Innimellom stillingsannonsene averteres iblant andre nyttige tjenester. «Skal De flytte? Eg køyrer tøyet. Med min nye Diamand T-modell 420». I samme nummer søkes det etter lærere til Sameskolen i Hattfjelldal. All undervisning foregår på norsk, og kjennskap til samisk vil bare være en fordel dersom søkerne ellers er likt kvalifisert, kan vi lese.

Felles for annonsene i disse årgangene (1889 og 1953), er at de ble holdt i et svært nøkternt språk og at de inneholdt rene saksopplysninger. Det begrenset seg en kort beskrivelse av stillingen samt praktiske forhold ved arbeidsstedet. Så sent som i 1953 ble det flere ganger opplyst at skolen hadde «innlagt vann og elektrisitet».

2002 – Kjerneverdier og direkte spørsmål

Gjør vi så et hopp frem til 2002, har deler av dette endret seg. Kommunene benytter annonsene til å profilere seg selv. De fremhever kommunens fortrinn og presenterer ofte et sett med kjerneverdier, for eksempel engasjement, respekt, raushet, endringsvilje, trygghet, ytringsvilje. Ofte inneholder annonsene også spørsmål det neppe finnes mer enn ett mulig svar på. En barnehage i Oslo spør for eksempel: – Er du opptatt av godt samarbeid med foreldre? Er du en engasjert førskolelærer med humor og varme?

Mens Skien kommune søker etter en undervisningsinspektør som «vil være med på å skape et best mulig lærings- og arbeidsmiljø», «kan fremme positiv skoleutvikling» og «har lederegenskaper, evne og lyst til samarbeid». Forhåpentlig fikk kommunen søkere som oppfylte disse kriteriene.

Fra papir til nett

De siste årene har markedet for stillingsannonser gjennomgått store endringer. Volumet av trykte stillingsannonser har gått kraftig ned. Hovedvekten av stillingsannonser, og andre annonser, skjer nå digitalt. Mange lesere husker nok hvor tykke aviser som Aftenposten og større regionsaviser kunne være enkelte dager da hele bilag kunne være viet stillingsannonser. I dag orienterer arbeidssøkere seg hovedsakelig på nettet. De viktigste mediene er i dag digitale markedsplasser som Finn.no, Jobbnorge.no og Karrierestart. no. Nav har en søkbar database med mange ledige stillinger. Flere kommuner og fylkeskommuner har også egne systemer, for eksempel «Jobb i Osloskolen ». Bladet Utdanning er også preget av at det kommer færre stillingsannonser, og de tilbyr kombinerte papir-/nettannonse via tjenesten Lærerjobb.

Ifølge Synnøve Maaø, markedssjef i Utdanning, avtok mengden stillingsannonsene gradvis fra begynnelsen av 2000-tallet, med et sterkt fall det siste tiåret. Tradisjonelt hadde det første februarnummeret av Utdanning mange stillingsannonser, og i løpet av årene fra 2012 til 2016 sank antallet annonser i utgaven med nesten 80 prosent (fra 13 til 3 sider.)

Kilder: Norsk skoletidende, Norsk skuleblad og Utdanning

Powered by Labrador CMS