Disse yrkesgruppene har ulik kompetanse. Man må vite hvordan man skal bruke dem, sier forsker Elin Borg. Foto: Oddrun Midtbø

Forsker: – Lærere ønsker seg miljøterapeuter

For å få resultater må skoleledelsen ha en klar plan for hvordan de skal bruke miljøterapeutene.

Publisert

Eksperter og politikere har mast i årevis om å få flere yrkesgrupper inn i skolen. Nå ser det ut til at noe skjer.

– Hva slags type yrkesgruppe som er involvert i et tiltak har mindre å si, men de må jobbe målrettet. Hvis ikke, gir det ingen effekt, sier Elin Borg.

Hun er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet og har de siste årene forsket på bruk av flere yrkesgrupper i skolen.

En forskningsgjennomgang fra 2015 viste at det virker positivt, men effektene er små til moderate. Gjennomgangen tok for seg tiltak som involverte sosialfaglige yrker, som for eksempel miljøterapeuter og barnevernspedagoger, men også helsesøstre og ufaglærte assistenter.

Tiltakene virker hovedsakelig på lærernes motivasjon, mestring og praksis. Mens det er lite dokumentasjon på at det gir mer læring for elevene. Det er også et problem at tiltakene ofte er lite strukturerte.

– Da blir det veldig personavhengig hva de klarer å få til, sier hun.

 

Brannslukking versus forebygging

Skolelederne må også være bevisste på hvordan disse yrkesgruppene brukes, og lærerne må ha en forståelse av hva slags kompetanse de har.

– Hvorfor ansetter man en sosionom fremfor en barnevernspedagog, for eksempel? Disse yrkesgruppene har ulik kompetanse. Man må vite hvordan man skal bruke dem, og man må ha en strategi for hvordan de skal bidra i skolen. Det går ikke bare å ansette en person og la det stå til, man må ha en strategi. Det er kjempeviktig, sier Borg.

Hun sier engasjert og bevisst ledelse er sentralt i all skoleutvikling.

– Det er avgjørende for å få til varige effekter. Skolen må ha systemer som gjør det mindre personavhengig hva som blir gjort. Hva vil skoleledelsen at miljøterapeutene skal gjøre? Skal de bare drive brannslukking, eller er det viktigere med forebyggende arbeid, sier Borg.

 

– Lærerne vil ha miljøterapeuter

Lærerne må også samarbeide med de andre yrkesgruppene for å få resultater, mener Elin Borg.

– Det er for mange eksempler på elever som tas ut av klasserommet og leveres tilbake igjen litt senere uten at læreren vet noe om hva som har foregått, sier hun.

– Hva mener lærerne om å få inn flere yrkesgrupper?

– I de skolene vi har vært inne i, sier lærerne at de ønsker seg miljøterapeuter. Jeg tror de først og fremst ønsker en person som kan håndtere spesielle situasjoner som oppstår, for eksempel knyttet til atferdsproblemer eller psykisk helse. Det er ting som tar mye energi i klasserommet, sier forskeren.

Hun peker på at lærerne har et mer kollektivt blikk knyttet til å undervise alle elever i en hel klasse, mens de sosialfaglige yrkesgruppene i skolen ofte retter seg mot enkeltelever eller mindre grupper av elever.

– Elevene trenger begge deler. For å lære trenger de et trygt miljø og å føle seg sett, og det må man også jobbe med i undervisningen. Da kan ikke lærerne og de andre yrkesgruppene jobbe hver for seg. De må samarbeide inn mot klasserommet, sier Borg.

 

Hjelper det guttene?

Elin Borg tror kommunene er blitt mer opptatt av disse tingene. Selv har hun i forskningsøyemed jobbet opp mot flere kommuner for å få til samarbeid på tvers.

– Da møter vi velvilje, men dette er selvsagt også et pengespørsmål. Alle ønsker å jobbe mer forebyggende. Samtidig tar ofte enkeltsakene altfor mye tid. Da handler det om å snu arbeidet fra individuell saksbehandling til mer forebygging, og det er komplekst, sier Borg.

Hun har også forsket på kjønnsforskjeller i skolen, og nå er sluttrapporten fra Stoltenberg-utvalget rett rundt hjørnet.

– Kan flere sosialfaglige ansatte i skolen ha betydning for guttene som sliter?

– Det avhenger av hva guttene sliter med. Forsk-ning viser at det er mye større variasjon innad blant gutter og jenter, enn mellom kjønnene. Men hvis gutteproblemer blir definert som atferdsvansker, har andre yrkesgrupper kompetanse til å jobbe med slike utfordringer. De har helt klart en kompetanse som det trengs mer av i skolen og som er kjempenyttig, sier Borg.

 

Et lag rundt eleven        

Etter stortingsmeldingen «Tid til læring» i 2010 ønsket politikerne å vite mer om hvordan bruk av flere yrkesgrupper i skolen kunne avlaste lærerne og gi dem mer tid til å konsentrere seg om undervisningen.

Utdanningsdirektoratet satte derfor i gang forskning for å finne ut hvordan man best kan utnytte flere yrkesgrupper og ulik kompetanse i skolene.

Denne satsingen pågår fortsatt under overskriften «Et lag rundt eleven».

 

Powered by Labrador CMS