– Jeg ble utvist fra skolen i fjorten dager

– Kunne det passe om vi utsetter avtalen til kl. 14.00, eller blir det byrdefullt for deg? Du skjønner, jeg har noen håndverkere som straks kommer, spør Kåre Willoch over telefon da Utdanning ringer.

Bildet mange nordmenn har av herr Willoch som en svært korrekt og høflig mann, både språklig sett, men også i takt, tone og manér, viser seg å stemme godt.

En slik korrekthet utspilte seg også da han omtalte Gro Harlem Brundtland for «fru Brundtland» i debatter på 1980-tallet. I den aktuelle serien «Da vi styrte landet» på NRK, forteller Brundtland om hvordan hun mislikte at Willoch omtalte henne som «fru Brundtland».

– Jeg er litt inhabil i denne saken, men jeg syns at antydningen om at jeg la vekt på å irritere henne, er helt feil. Det var en del av dannelsen da jeg vokste opp å tiltale gifte kvinner ved «fru», sier Willoch.

Bestum-borgerlig

Det var kanskje ikke så rart at Willoch ble en dannet mann. Oppveksten på Bestum vest i Oslo var ifølge Willoch «svært lykkelig».

– Jeg var daglig begunstiget, og det er bare gode minner som strømmer på når jeg tenker på barndommen, sier Willoch, som sier han også var svært fornøyd med lærerkreftene ved Bestum skole.

Men til tross for flinke lærere var det ikke alltid undervisningen skjedde i ro og mak, røper Willoch.

– Det hindret jo ikke at da vi kom opp i 6.-7.-klasse, var det noen elever i klassen som slet med å holde roen. Jeg husker en engelsktime hvor den meget flinke læreren ikke klarte å få ro i klassen. Etter en stund kom overlæreren inn i klasserommet, og du verden hvor stille det ble da, sier Willoch.

Noen år senere, i 1940, var det selv Willoch som ble regnet som en bråkmaker. Men da av helt andre grunner. Willoch gikk i samme klasse som sønnen til en av Vidkun Quislings nære medarbeidere. Klassekameraten anklaget Willoch for oppvigleri og for å ha kommet med antinazistiske uttalelser.

– Skoleinspektøren truet med at han kunne ha sendt meg til Bastøy ungdomsanstalt, men jeg ble utvist fra skolen i fjorten dager i stedet, sier Willoch.

– Klassekameraten min følte seg nok angrepet og dårlig behandlet. Det må ha vært fryktelig for disse barna av NS-politikerne. Han var egentlig en veldig kjekk gutt.

Men det var ikke bare potensiell trussel om Bastøy-anstalten som var dramatisk for Willoch under krigen. I 1944 måtte han flykte til Sverige med sin mor fordi faren deltok i motstandsbevegelsen. Hans to eldre brødre kom seg også etter hvert til slutt til England og den norske marinen der, dit også Willochs far hadde dratt.

– Å kalle min mor og meg for «flyktninger» er kanskje å ta litt hardt i. Vi hadde det greit økonomisk i Sverige. I tillegg hadde svenskene oppdaget hvem som skulle vinne krigen, og de oppførte seg deretter, sier Willoch.

Tilbake i Norge igjen fullførte han reallinjen og tok artium i 1947, og begynte deretter på sosialøkonomi på Universitetet i Oslo.

Takker helsevesenet

Men at Willoch i dag sitter og forteller om sitt liv og virke kan man takke kona Anne-Marie (født Jørgensen) og norsk helsevesen for. Willoch ble nemlig operert for kreft i fjor. Hans kone, som er sykepleier, merket at noe var i veien, og sørget for rask hjelp.

– Min kone er helsesjef i hjemmet. Hun skjønte at «her var det noe galt». Hun ringte ikke til legevakten, men rett til ambulansen, slik at alt gikk veldig raskt. Helsevesenet var fremragende, og så raske og så flinke. Jeg ble veldig imponert. Etter operasjonene har jeg ikke merket annet enn en generell svekkelse, som tar tid å bygge opp igjen, sier han.

– Undersøkelser viser at pasienter blir mer opptatt av religiøse spørsmål etter sykdomsutbruddet. Gjaldt dette for dette også?

– Nei, jeg kjenner ikke til noe slikt personlig, ikke i det hele tatt. Men jeg skjønner godt at andre kan oppleve det.

Allerede feiret diamantbryllup

Kanskje skyldes snarrådigheten til Willochs kone at de har vært gift i 63 år og kjenner hverandre ut og inn. De møttes i et sosialt lag hos en venn av Willoch under studietiden.

– Min kamerat hadde skrytt veldig av denne damen han hadde invitert, og da jeg traff henne, syns jeg det stemte helt, sier Willoch, som sier han fridde til Anne-Marie dagen han hadde hatt embetseksamen.

De giftet seg i 1954 og har tre barn sammen. Anne-Maries familie hadde lignende bakgrunn som Willochs, blant annet var hennes far i likhet med Willochs far selvstendig næringsdrivende.

– Lå det i kortene at du skulle bli Høyre-mann, for eksempel med tanke på dine foreldres politiske ståsted?

– Før krigen stemte mine foreldre på et parti som het Frisinnede Venstre, som var blitt søsterpartiet til Høyre. Min far, som hadde startet en egen virksomhet rett før andre verdenskrig, ble nok også påvirket av den skadelige detaljstyringen av bedriftene fra statens side etter andre verdenskrig. Råvarer var styrt av kvoter, og disse ble ikke fordelt på en rettferdig måte, sier Willoch.

Vil få bukt med barnefattigdommen

Willoch, i sitt virke som statsminister, huskes best for å ha opphevet kringkastingsmonopolet, liberalisert lukningsvedtektene og for å ha deregulert boligmarkedet, står det på Store Norske Leksikons nettsider.

På sine eldre dager er en av hans hjertesaker å bli kvitt barnefattigdommen i Norge. Om lag 100.000 barn regnes i dag for å leve i fattigdom i Norge.

– Frem til det siste århundreskiftet sørget man for at barnefamilier på alle alders- og inntektstrinn fikk skattelettelser og barnetrygd i en sum som monnet. Men fra århundreskiftet og frem til i dag har barnetrygden blitt halvert i realverdi, og barnefamiliene får ikke lenger nevneverdige skattelettelser, sier Willoch.

– Boligmarkedet i Norge ble deregulert mens du var statsminister. I hvilken grad er dagens barnefattigdom et resultat av dette, blant annet ved at husleie- og prisregulerende bestemmelser ble fjernet?

– Ordningen med makspris slik det var før dereguleringen, har aldri vært noen løsning. Det førte bare til at folk betalte en offisiell pris, og så la til et ekstrabeløp «under bordet». Løsningen for å redusere barnefattigdom er å gi dem mer barnetrygd og/eller et betydelig fradrag i skatten, mener Willoch.

En annen sak Willoch er opptatt av i dag, er å satse mer på at psykisk utviklingshemmede får den utviklingen som de har muligheter for. Willochs barnebarn Philip har Downs syndrom.

– Ofte har psykisk utviklingshemmede langt bedre evner enn man tror, men det tar mer arbeid å utvikle dem, sier Willoch.

Han sier at beløpene som skal til for å sikre psykisk utviklingshemmede gode tilbud, er bagatellmessige i forhold til summene som brukes på funksjonsfriske nordmenn.

Willoch mener lærere har en vanskelig og interessant oppgave med tanke på å gi tilbud til psykisk utviklingshemmede.

– Jeg synes ikke at man skal ha den holdningen at det ikke skal være spesialundervisning. I noen tilfeller kan dette være nyttig, sier Willoch, som legger til at Philip blant annet har gått på to ulike folkehøyskoler, som ifølge Willoch begge var svært gode.

Clemet: ganske lik som før

– Generelt så kan det virke som du har blitt en mykere mann med årene?

– Det er hyggelig det, men jeg tror det bildet som tegnes av aktive politikere ikke alltid er helt korrekt i alle kretser, sier han.

Willoch har de siste årene gjort seg bemerket med å ha endret standpunkt i Israel/Palestina-konflikten.

– Jeg delte den alminnelige oppfatningen som rådet tidligere, om at Israel tilhørte jødene. Men etter å ha lest mer om saken, og på grunnlag av egne reiser til området, mener jeg at løsningen må være at Israel trekker seg tilbake til grensene fra 1967, sier Willoch.

Kristin Clemet, leder for den liberale tankesmien Civita, var politisk rådgiver på Statsministerens kontor i 1985-1986, da Willoch var statsminister.

– De siste årene virker det som at mange på venstresiden også har lagt sin elsk på ham. Men vi som kjenner ham godt, vet at han stort sett er den samme i dag som før. Kanskje er det det at han kan snakke friere i dag, sier Clemet.

Hun sier at Willoch fortsatt i dag har en slags «gudelignende» status i Høyre, og at han alltid har hatt en naturlig autoritet i kraft av at han er svært kunnskapsrik og velartikulert.

Spiste alltid middag kvart på fem

Særlig mye negativt å si om Willoch er det heller ikke å høre fra hans sønn, Dag.

– Hvis vi har en avtale om noe, så kan jeg regne med at det blir gjennomført, sier Dag Willoch.

Ifølge sønnen er faren opptatt av rutiner og måtehold, enten det gjelder søvn, alkohol og mosjon.

– Han var alltid veldig klar på at jobben kommer først. Men vi spiste stort sett alltid middag sammen kvart på fem, selv om han ofte måtte ta en kveldsøkt med jobbing for eksempel da han var statsråd, sier Dag Willoch, og legger til at faren var helt avhengig av sin kone for å få hverdagen til å gå rundt.

Han sier farens oppdragerstil ikke bød på sinneutbrudd.

– Han trengte ikke å være så sint – han hadde en naturlig autoritet, sier han.

I første episode av «Da vi styrte landet» forteller Gro Harlem Brundtland om hvordan barna hennes i ettertid har fortalt om negative erfaringer med medietrykket som var på henne da hun ledet landet.

Dag Willoch tror han og søstrene ikke hadde det like tøft som barna til Brundtland.

– Jeg har vokst opp med en far som har vært kjendis siden jeg ble født. Han var litt tidligere ute i offentligheten enn Gro, så jeg tror vi var heldige i forhold til barna hennes, sier Willoch.

Fyller 90 neste år

Tilbake på Stortinget. Willoch viser ingen tegn til at han fyller 90 neste år da han i godt driv går for å møte fotografen.

– Min kone og jeg mosjonerer jevnlig og går mye tur, men jeg kan vel ikke si at jeg har vært en idrettsmann, sier Willoch.

– Hvordan tror du det ville vært å være statsminister i dag?

– Jeg tror det ville vært meget anstrengende. Jeg synes Erna gjør en veldig god jobb, sier han.

– Enkelte kommentatorer mener det er negativt at mange unge politikere i dag ikke har vært i arbeidslivet før de blir karrierepolitikere. Hva tenker du om det?

– Moderne samfunnsstyring er ganske komplisert, så politisk erfaring kan være meget verdifull. Jeg forstår det på mange måter godt, sier Willoch, og legger til at han synes Norge har fått flere gode politikere enn vi fortjener.

– Du har alltid virket, og virker for så vidt også nå som en behersket mann. Blir du sint noen gang?

– Jeg kan bli skuffet. Når man driver aktiv politikk, så kan man bli skuffet over det man regner som feilaktige resonnementer fra andre politikere og partier, sier Willoch.

En liten fotoseanse senere, og ettermiddagen med Willoch er ved veis ende. Da Utdanning rekker frem hånden og «takker for praten», kommer det straks en høflig korreks fra Willoch i det han gjør seg klar til å spasere av gårde.

– Du mener samtalen?