Jan Tore Sanner: – Jeg er nok mer leken enn jeg fremstår i media

– Jeg er nok mer leken enn jeg fremstår som i media.

Høyres Jan Tore Sanner nipper til kaffen på Erlik Kaffebar i Oslo. Norges kanskje mest saklige politiker sier seg enig i hans gode venninnes beskrivelse av ham.

Ifølge venninnen, tidligere klima- og miljøminister for Høyre, Tine Sundtoft, er den forholdsvis nyslåtte kunnskaps- og integreringsministeren mye mer åpen og leken enn han virker på TV og i aviser når han for eksempel de siste årene som kommunesammenslåingsminister har snakket varmt om å tegne norgeskartet på nytt.

«Reelle utfordringer finnes i gruppen unge som har kommet til Norge, og som har problemer med språket.»

Men det blir trolig ikke «hjemme hos»-reportasje i Se og Hør i det sannerske hjem med det første.

– Som politiker er jeg mer opptatt av resultater og fremdrift enn imagebygging, sier han til Utdanning.

Men spol tilbake 53 år til Hosle i Bærum kommune i Akershus, Høyre-bastionen som i dag er kjent for sin høye forekomst av seilbåt-, Tesla- og Birkebeinerrenn-entusiaster. Kreftforsker Tore Sanner og barnevernskonsulent Nina Sanner får sønnen Jan Tore. Tore Sanner jobbet mye i Øst-Europa, blant annet i Øst-Tyskland under Jan Tores oppvekst.

– Vi bodde en tid i Ungarn og kjørte også en del mellom øst og vest. Da fikk jeg oppleve muren som delte Europa. Jeg var nok ikke så bevisst det da, men jeg stilte mange spørsmål til mine foreldre: «Hvorfor er det mørkt på den ene siden, og lys på den andre?», og «hvorfor er det piggtråd, militærfolk og pistoler der, men ikke på den andre siden?», sier han.

Sanner tror samfunnsengasjementet hans kan spores tilbake til oppveksten.

– Jeg ble veldig engasjert i opposisjonelle og begynte å abonnere på bladet «Misjon bak jernteppet». Ikke fordi jeg var opptatt av misjon, men fordi jeg var opptatt av at noen ikke fikk lov til uttrykke det de mente og trodde på, sier han.

I videregående skole skrev han særoppgave om de sovjetiske opposisjonelle Aleksandr Solzjenitsyn og Vladimir Bukovskij. Sanner dro også på klassetur til daværende Sovjetunionen og besøkte Leningrad og Moskva.

– Jeg spurte alle offisielle personer vi møtte der om opposisjonelle og demokrati. Da kom det veldig fort noen og skulle ta bilder av oss, med mikrofonen opp i ansiktene våre, sier Sanner.

Disse erfaringene, men også én konkret utdanningspolitisk sak gjorde at Høyre ble hans parti, sier han: Karakterer.

– Arbeiderpartiet ville fjerne karakterene fra skolen. Det var avgjørende for at jeg ble med i Unge Høyre, sier Sanner.

Han begynte i ungdomspartiet som 15-åring i 1980. I 1993 ble han valgt inn på Stortinget i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. 25 år senere er han tilbake i utdanningsfeltet.

– Jeg vil skape en skole med muligheter for alle. En skole hvor sosial bakgrunn ikke er avgjørende. Fortsatt reproduserer vi sosial ulikhet. Vi må ha tydelige forventninger til alle elever. Svaret er ikke ett grep, én reform, sier Sanner.

Han sier at i denne perioden skal regjeringen lykkes med tidlig innsats, og at fagfornyelsen vil bidra til å fornye hvordan man jobber i skolen.

– Det skal være mer rom for dybdelæring, for at læreren skal få være lærer og for at elevene kan utvikle kritisk tenkning.

– Det var nylig høring om tillitsreformen i skolen. Flere i sektoren har pekt på at Høyre, for eksempel med vedtaket om tilbakevirkende kompetansekrav, har vært med på å undergrave tilliten til læreren. Hva tenker du om det?

– Det er jeg helt uenig i. Når man snakker om tillit som fravær av krav, mener jeg venstresiden bommer. Jeg er sterk tilhenger av stor tillit til lærere, til skolen, til skoleledelse og til skoleeier, men vi må ha tydelige krav til resultater. Det må være et stort rom for ulike løsninger og veier til målet, sier han.

– Men der skolen har en utfordring, er når det blir for mye detaljstyring av skoleeier, og fra skole-eier til skole og lærer. Hvis tillitsreformen medfører litt færre forslag som én times fysisk fostring daglig, eller at ideer øyeblikkelig skal pålegges alle, er det veldig bra, sier han, og legger til at en tillitsreform må handle om den pedagogiske friheten.

Sanner sier han var en pliktoppfyllende elev, som også våget å utfordre læreren når han mente det var riktig. Han røper at han ble utvist fra skolen én gang, i sjette klasse på Hosle barneskole.

– I en time med vikarlærer så vi film. En del av guttene i klassen skjøt viskelær på hverandre, forteller Sanner.

Idet rektor kom inn i klassen, ble Sanner og en kamerat tatt på fersken.

– Vi fikk heldigvis ikke med oss melding hjem, men jeg har fortalt foreldrene mine om utvisningen. I voksen alder, riktignok, sier Sanner.

På ungdomsskolen ble Sanner kalt «Fasit».

– Jeg var glad i matematikk, men også samfunnsfag, sier han.

På midten av 1980-tallet traff han kona Solveig Barstad gjennom Unge Høyre. Hun var en av toppene i fylkeslaget i Sogn og Fjordane, og er i dag programleder i «TV 2 hjelper deg».

– Hvor viktig er politisk likhet i et ekteskap?

– Det tror jeg ikke er så avgjørende. Vi diskuterer ikke partipolitikk. Vi diskuterer samfunnsspørsmål. Da kan to fra samme parti ha like ulike analyser som to personer fra forskjellige partier.

Høyres generalsekretær John-Ragnar Aarset sier det «aldri kommer lettvintheter» fra Sanner, og at Erna Solberg har gitt ham mye av æren for at regjeringsforhandlingene på Jeløya kom i havn.

– Han er flink til å snakke med folk. Jeg tror også han ville fått gode skussmål fra mange kommunepolitikere som var skeptiske til kommunereformen, sier Aarset til Utdanning.

Sosialistisk Venstrepartis Karin Andersen mener Sanner er en tradisjonell Høyre-politiker, saklig, hyggelig og dannet i formen.

– Han er jo ikke noen folkelig frontfigur, men jeg vil anta at han har en høy stjerne internt i partiet, sier Andersen, som kom inn i rikspolitikken omtrent samtidig som Sanner.

Hun er glad for at Sanner fikk integreringsfeltet og tror han har et større hjerte for å få til noe på det, enn politikere fra Fremskrittspartiet.

Sanner selv mener tidlig innsats er viktig for å løfte elever som blir hengende igjen faglig. Han trekker fram at barn født i Norge med innvandrerforeldre i snitt gjør det bra på skolen, og at det i høyere utdanning er flere jenter med innvandrerbakgrunn enn snittet er ellers for norske ungdommer.

– Men reelle utfordringer finnes i gruppen unge som har kommet til Norge, og som har problemer med språket. Her ser vi særlig en del innvandrergutter som sliter, sier han.

Han sier dette er noe han vil ta tak i fremover.

– Det holder ikke å si at man har rett til videregående skole og så lene seg tilbake og si «nå er problemet løst», hvis de etterpå dropper ut fra skolen etter et år eller to. Vi må hele tiden tenke kompetanse og kompetanseutvikling. Dette vil føre til endringer i introduksjonsprogrammet, hvor vi også må ha inn mer kompetansebygging, og for eksempel ha fagbrev som en del av programmet, sier han.

– Hvilken erfaring og kunnskap har du om integrering? Du er født, oppvokst og bosatt i Bærum, i motsetning til for eksempel Jan Bøhler, som bor i Groruddalen?

– De siste 20 årene har jeg reist Norge på kryss og tvers og lyttet til ulike erfaringer. Nå reiser jeg rundt for å se hva som faktisk fungerer. Vi vet hva som ikke fungerer og hvor problemene ligger, sier han.

Jobben med disse spørsmålene starter klokken åtte. Han drar sjelden hjem før klokken 21.30. Når han ikke er på jobb, dyrker han tomater («jeg har trolig Norges dyreste»), og han er ellers glad i alpint, hagearbeid, julemusikk, fotballaget Stabæk, bandet Dire Straits, boken «Drageløperen» og filmen «Cinema Paradiso».

Venninnen Tine Sundtoft avslører også at han har et stort konkurranseinstinkt. Hun forteller om da de to sto alpint i St. Anton i Østerrike sammen etter budsjettkonferansen i 2015. Ikke før de var ferdige, røpet hun at de hadde kjørt fem kilometer i timen saktere enn hennes egen rekord.

– Hadde jeg sagt det mens vi var i løypa, ville han gjort alt for å kjøre like fort som rekorden min, sier hun.

Hun avslører at hun har vært oppe i tresifret antall kilometer i timen i fart på ski. Sundtoft mener det ville tatt seg dårlig ut hvis to statsråder skadet seg på skiferie.

– Hadde jeg visst dette, skulle jeg gjort mitt beste for å slå den rekorden, sier Sanner.

En times kaffedrøs og oppfølgingstelefon med Sanner er ved veis ende. Sanner legger til litt om sine tanker om privatlivet.

– Alle i familien lever jo såpass aktive liv at det blir galt av meg å dele for mye om privatlivet. Solveig er journalist. Min eldste datter er generalsekretær i Unge Høyre. Den yngste går på Norges handelshøyskole og sitter i kommunestyret. Da må alle få leve sitt eget liv, sier han, og legger til: – Det skal ikke handle om meg eller familien, men at alle skal ha rom og bli respektert for det de holder på med.

Spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt

Hvordan var din favorittlærer da du selv gikk på skolen?

Jeg hadde mange gode lærere. Favorittlæreren min på barneskolen engasjerte seg i elevene, tok oss alvorlig og var med på å vekke mitt politiske engasjement. Selv la han ikke skjul på at han støttet Ap. Min matematikklærer på videregående skole skårer også høyt, med høyt tempo og tydelige forventninger, men også tid, rom og hjerte for elever som slet, dersom de ba om hjelp og ville ha hjelp.