«Nasjonal deleksamen i matte er en av de store tabbene regjeringen har gjort innenfor lærerutdanning»

Mye tyder på at Kunnskapsdepartementet (KD) ikke stoler på institusjonene som utdanner lærere, og ønsker å styre institusjonenes undervisning. Derfor er det nå innført nasjonal deleksamen i matematikk.

Dessuten har regjeringen innført krav om karakteren 4 i matematikk for alle som skal bli lærere, uansett om de skal undervise i matematikk eller ikke. Dette fører til at vi mister en rekke gode læreremner. En uønsket konsekvens blir dessuten at enda flere ufaglærte rekrutteres inn i skolen.

1. Nasjonal deleksamen i matematikk:
Mot klare råd fra både fagmiljø og utdanningsinstitusjoner har regjeringen valgt å innføre en nasjonal deleksamen i matematikk for alle lærerstudenter som har matematikk i fagkretsen sin.

For å skaffe ryggdekning for tiltaket fikk regjeringen i sommer innført et nytt ledd i paragraf 3.2 i lov om universiteter og høgskoler. Der heter det nå:  «Departementet kan fastsette at det skal avholdes obligatoriske nasjonale deleksamener i enkelte fag eller emner, og om resultatet skal føres på vitnemålet.»

Tilbakevirkende kraft
For både studenter og institusjoner oppleves dette mildt sagt temmelig frustrerende. Bestemmelsen gjelder allerede fra inneværende studieår, noe som betyr at den gis tilbakevirkende kraft. Ingenting framgikk om en slik ekstra nasjonal eksamen verken av fagplaner eller forskrifter da studentene søkte seg inn.

"... undervisningen foregår ulikt ved ulike institusjoner, med ulike fagplaner og ulike pensumbøker. I dette bildet passer det dårlig inn at man så skal ha en felles eksamen." 

Vektlegging av institusjonenes kompetanse
For KD er det viktig at institusjonenes fagmiljøer skal ha høy kompetanse. De skal nemlig selv både forske og følge med på internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) og gi FoU-basert utdanning.

Selvsagt må det innebære at fagmiljøene ved de enkelte institusjonene må ha frihet til å utforme undervisningen ut fra den samlede kompetansen fagmiljøet besitter. Et resultat av dette er naturligvis at undervisningen foregår ulikt ved ulike institusjoner, med ulike fagplaner og ulike pensumbøker. I dette bildet passer det dårlig inn at man så skal ha en felles eksamen.

Ett eksempel
For å ta ett konkret eksempel: En av oppgavene ved den nasjonale delprøven i vår handlet om å løse et multiplikasjonsstykke med desimaltall ved hjelp av tom tallinje. Det er ikke noen faglig konsensus om at tom tallinje er den best egnede måten å konkretisere multiplikasjon med desimaltall på.

Ulike fagmiljøer vil, på faglig grunnlag, prioritere ulikt i om hvorvidt dette undervises, eventuelt hvor mye det vektlegges, eller om man prioriterer andre modeller. Når nasjonal deleksamen inneholder spørsmål om dette, vil det naturligvis tvinge fram at alle institusjoner vil bruke tid på tom tallinje her.

"En nasjonal deleksamen reduserer den enkelte institusjons frihet til å gjøre sine faglige prioriteringer."

Reduksjon av faglig frihet
Det er kanskje ikke å forvente at KD skal være i stand til å gå inn i en diskusjon på dette detalj-nivået, men det prinsipielle bør være tydelig: En nasjonal deleksamen reduserer den enkelte institusjons frihet til å gjøre sine faglige prioriteringer.

Det vil blant annet lett kunne redusere villigheten, og muligheten, til å ta nye forskningsresultater inn i utdanningene, fordi man må prioritere de gamle, som man antar vil komme på nasjonal deleksamen.

Kort sagt: KD ber oss om å sikre oss professor- eller dosentkompetanse, men når vi skal velge hvilken matematikkdidaktikk vi skal undervise studentene våre, er det best at vi ser på tidligere oppgaver fra nasjonal deleksamen.

Uønsket konformitet blir resultatet
Dette fører til at institusjonene tvinges inn i en sterkt uønsket konformitet. Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet har vært frontfigur i KD i dette spørsmålet. Han har uttalt at det kommer til å variere hvilke temaer som vil komme til nasjonal deleksamen.

Dette bryter fullstendig med det som forventes av fagmiljøene ved de enkelte institusjonene. I alle emner må det i så fall heretter sees hen til tidligere eksempeloppgaver, nasjonale prøver og eksamener når undervisningen legges opp.

Kan det være grunn til å mistenke KD for å ville innføre felles fagplaner i matematikk for alle landets lærerutdanningsinstitusjoner? 

Samme eksamen og samme vurdering for helt ulike studentgrupper
I Norge er det to ulike lærerutdanninger.

Grunnskolelærerutdanning (GLU) 1.–7. utdanner lærere for barnetrinnene. Disse studentene tar 30 obligatoriske studiepoeng i matematikk i fagkretsen sin.

I GLU 5.–10. utdannes lærere for mellom- og ungdomstrinnet. Der er det et krav at studentene skal ha ett av fagene norsk, engelsk, matematikk i fagkretsen sin. De andre fagene kan velges bort.

De som velger matematikk som sitt favorittfag, tar 60 studiepoeng i faget, altså dobbelt så mange som for GLU 1.–7.

Så ville man selvsagt kunne gå ut fra at det er temmelig stor forskjell både på prøven / eksamenen for de to temmelig ulike gruppene, men utrolig nok skal både eksamen og vurdering være lik.

Pilotprosjekt
Studieåret 2015–2016 gjennomførte KD et pilotprosjekt der alle med matematikk i fagkretsen sin ble pålagt å ha en felles nasjonal delprøve i brøk, prosent og desimaltall, med hovedvekt på brøk.

Det ble arrangert én prøve høsten 2015 og én våren 2016. Utgangspunktet var at prøven skulle komme i det semesteret temaet sto på undervisningsplanen.

Stor variasjon i strykprosent
Høsten 2015 var det overveiende GLU 5.-10.-studenter som tok eksamen. Resultatene ble gode, «bare» rundt 10 prosent strøk.

Sannsynligvis var de aller fleste som strøk, fra GLU 1.-7., som altså var i klart mindretall til eksamen.

Til eksamen våren 2016 var de aller fleste fra GLU 1.-7. Nesten 40 prosent strøk.

"Hvorfor i all verden lages det lik eksamen for to så ulike studieretninger?"

Hva skyldes forskjellen?
Statssekretær Bjørn Haugstad i KD mener at den høye strykprosenten skyldtes at studentene ikke tok vårens eksamen alvorlig. Det må være tidenes politikersynsing.

For selvsagt var det å forvente at resultatene ble langt svakere for studenter som bare tar 30 studiepoeng enn for dem som tar dobbelt så mange, og som i tillegg har matematikk som sitt favorittfag.

Regjeringsorganet Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) gir dessuten uttrykk for at eksamenen var vanskeligere og at bedømmingen for GLU 1.-7.-studentene faktisk var strengere enn for GLU 5.-10.

Hvorfor i all verden lages det lik eksamen for to så ulike studieretninger? Selvsagt må det gis ulike eksamener for de to høyst ulike studentgruppene.

Skulle eksamen være lik, måtte i det minste vurderingen innrette seg etter forventet kompetanse i de to svært ulike studieretningene.

Langt større eksamenspress for GLU 1.–7.
Et meget viktig tilleggsmoment er at GLU 5.-10.-studentene har én eksamen til i høstsemesteret, også den i matematikk.

GLU 1.–7. har tre eksamener i ulike fag, arrangert av institusjonen, om våren. Så vil altså KD tvinge inn ytterligere en eksamen i en fra før svært hektisk eksamensperiode.

Selvsagt vil det føre til at resultatene for GLU 1.–7. svekkes ytterligere. At ikke KD tar dette med i betraktningen, er ganske uforståelig.

Noen GLU 1.-7.-studenter tar 60 studiepoeng
En del studenter ved GLU 1.–7. tar 30 ekstra studiepoeng som fordyping i matematikk i sitt tredje eller fjerde studieår.

Dersom forholdene skal være mest mulig like og rettferdige, og eksamen og vurdering være lik, må selvsagt eksamen for disse studentene vente til de er i gang med de siste 30 studiepoengene.

"Innføring av nasjonal deleksamen i matematikk er en av de store tabbene regjeringen har gjort innenfor lærerutdanning."

Noe må gjøres
Det er ikke for sent å gjøre noe med dette. Dessverre er høstens eksamen allerede arrangert, i desember, med like oppgaver for begge gruppene. Her må sensorene instrueres om å vurdere ulikt for GLU 5.–10. og GLU 1.–7.

En gjennomgang av prøvene som ble gitt i pilotprosjektet høsten 2015 og våren 2016, viser at GLU 1.–7. med lik vurdering som utgangspunkt generelt skåret omtrent én karakter lavere enn GLU 5.-10., naturlig nok ut fra forskjellen i antall studiepoeng og forventet kompetanse.

Innføring av nasjonal deleksamen i matematikk er en av de store tabbene regjeringen har gjort innenfor lærerutdanning.

2. Kravet om karakteren 4 i matematikk for alle som skal bli lærere
En annen åpenbar tabbe er kravet om karakteren 4 i matematikk for alle lærerstudenter, enten de skal ha matematikk i fagkretsen sin eller ikke.

At en regjering der flere av medlemmene ikke oppnådde dette resultatet selv, og noen ikke engang vil fortelle hva de oppnådde, kan gå inn for en slik ordning, er uforståelig. Regjeringen må forholde seg til fagfolk i slike spørsmål.

Jeg kjenner ingen lærerutdannere, verken i norsk eller engelsk, som mener at et krav om 4 i matematikk, men ikke i engelsk eller norsk, er greit, også for dem som ikke skal utdanne seg til matematikklærere.

Derimot kjenner jeg til mange dyktige lærerutdannere som gir uttrykk for at de med et slikt krav ikke ville hatt mulighet for å komme inn på lærerstudiet. I dag gjør de en kjempejobb som lærerutdannere, om enn ikke i matematikk.

Etter 26 år som lærer i grunnskolen har jeg hatt en rekke dyktige kolleger, som så vidt klarte den gangens relativt beskjedne krav til matematikk-karakter, men som har vist seg å være særdeles dyktige lærere i norsk, samfunnsfag, engelsk, livssynsfag med mer.

Matematikk er en grunnleggende ferdighet i alle fag og undervises i alle fag som nettopp det. Men naturligvis på fagenes premisser. Å høre en statsråd argumentere med at det er viktig med 4 i matematikk, siden for eksempel kunnskap i statistikk er nødvendig i samfunnsfag, blir rett og slett for dumt. Selvsagt undervises det grundig i statistikk også i samfunnsfag.

I løpet av over ti år som lærerutdanner har jeg hatt svært mange studenter som begynte på studiet med 3 i matematikk fra videregående. Mange av disse gikk ut med toppkarakter og er i dag ypperlige lærere i matematikk.

Det handler om motivasjon, grunnleggende forståelse og ikke minst om det som undervises i matematikk gjennom studiet på høgskole eller universitet, og måten undervisningen foregår på.

Krav til alle lærerstudenter
Kravet til matematikk fra videregående er altså nå at elevene skal ha 4 i gjennomsnitt på begge de obligatoriske eksamenene for å kunne bli lærerstudenter. Og, som nevnt, det gjelder uansett om de skal ha matematikk i fagkretsen sin som ferdige lærere eller ikke.

Det hjelper ikke om de kun skal undervise i filologiske fag, som norsk, engelsk, samfunnsfag, livssynsfaget eller i de praktisk-estetiske fagene.

"Dette har utvilsomt medvirket til at vi har mistet en rekke gode læreremner."

Ekstraundervisning i sommer
Elever som hadde lavere snitt enn 4 på de to eksamenene, fikk tilbud om ekstraundervisning i sommer, med påfølgende prøve, som merkelig nok omfattet begge emnene, for alle.

Uansett om en elev hadde 4 i det ene emnet og 3 i det andre, skulle de avlegge eksamen i begge emnene, med krav om minimum karakteren 4.

Dette har utvilsomt medvirket til at vi har mistet en rekke gode læreremner. Det er konkrete eksempler på elever som har over 5 i snitt, men 3 i ett av matematikkemnene, og som ønsker å bli lærere i filologifag eller praktisk-estetiske fag, men som mister enhver utdanningsmulighet som lærere på grunn av kravet om fire i matematikk.

Ett slikt eksempel ble omtalt i Utdanning nr. 14, og det finnes mange flere.

I en tid med stor lærermangel, som fører til at en stor andel elever undervises av ufaglærte, utestenger vi altså disse. Det er intet mindre enn tragisk.

Tragisk er det også at den eksamenen/prøven som ble gitt til elever som ville forsøke å forbedre karakteren sin, var altfor omfattende, vanskelig og for lite i tråd med innholdet i fagplanene.

Det ble begått enkelte formelle feil, noe som førte til at en del av elevene fikk tilbud om å gjøre et nytt forsøk med en ny prøve. Denne prøven viste seg å være langt mer i tråd med det som burde være intensjonen.

Ut fra erfaringene med den første eksamenen burde selvsagt samtlige kandidater som ikke oppnådde karakteren 4, fått anledning til et nytt forsøk. Dessuten, hvorfor blander en de to emnene?

Elever som har bestått eksamen fra videregående skole med 4 eller bedre i det ene emnet, burde selvsagt slippe å ta ny eksamen i begge emnene.

"Fortsatt er det ikke for sent for regjeringen å endre på både nasjonal deleksamen og 4-kravet, men det begynner å haste."

Kunnskapsdepartementet må revurdere firerkravet
Statssekretær Bjørn Haugstad mener at å heve karakterkravet i matematikk for alle lærerstudenter vil føre til «at flere av de dyktigste og mest motiverte studentene skal velge å bli lærere». Er dette noe KD vil stå inne for?

Dersom svaret mot formodning skulle være ja, er følgende problemstilling meget aktuell: Er KD enig i at lærere fortjener høyere lønn og bedre arbeidsvilkår?

I så fall, hva er naturlig at kommer først? Er KD i tvil om at dersom det innføres høyere lønn og bedre arbeidsvilkår for lærere, vil karakterkravene bli selvoppfyllende?

Kravet om karakteren 4 i matematikk vil føre til at elever med over 5 i snitt fra videregående skole, og 6 både i engelsk og i norsk, men som har 3 i det ene matematikkemnet og 4 i det andre, utestenges fra muligheten til å bli lærere i filologiske fag.

Har regjeringen tatt dette med i betraktningen? Er det noen som helst tvil om at slik utestengelse av motiverte læreremner vil føre til økt lærermangel og flere ufaglærte inn i skolen?

Et tankekors er også uttalelsen fra en skoleleder ved en god og veldrevet skole, som forteller at med dette kravet ville verken vedkommende selv eller dyktige lærere der ha kommet inn på lærerstudiet.

Fortsatt er det ikke for sent for regjeringen å endre på både nasjonal deleksamen og 4-kravet, men det begynner å haste.

Revurder og vent til ny lærerutdanning starter høsten 2017
Høsten 2017 trer ny lærerutdanning i kraft. Det er fullt mulig å vente til da med å la nasjonal delprøve inngå som en egen eksamen.

Men forhåpentlig vil regjeringen komme til at det mest fornuftige er å la det være med piloten, og kutte ut tanken om nasjonal deleksamen.

Kravet om 4 i matematikk for alle lærerstudenter er en beklagelig feilvurdering, men kan rettes opp.

Geir Martinussen er lærerutdanner i matematikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Deler av innholdet i denne kronikken har tidligere vært diskutert (blant annet) 
i nettavisen Khrono.no og i Dagsavisen.

Referanser:

Proposisjon 81L (2014-2015)

Lov om universiteter og høgskoler

Nasjonale delprøver høst 2015 og vår 2016 med sensorveiledninger

Delrapporter fra NOKUT etter ovennevnte delprøver.

Nasjonal deleksamen høsten 2016 med sensorveiledning

Utdanning nr. 14/2016 (blant flere)

Pressemelding 29.9.2014 om firerkrav: www.regjeringen.no/no/aktuelt/Skjerper-opptakskravene-til-larerutdanningene/id2001847/  (Generelt negative høringssvar fra institusjonene, likevel innført fra høst 2016.) www.nrk.no/norge/stiller-krav-om-4-i-matte---nekter-a-oppgi-sin-egen- karakter-1.13090813 

Eksamensoppgaver til forkurs i matematikk www.aftenposten.no/norge/Staten-brukte-ti-millioner-pa-mattekurs- Pa-enkelte-skoler-strok-over-90-prosent-601701b.html