Hanan Abdelrahman vant den gjeve Holmboeprisen for beste matematikklærer i 2017 og sier hun lever og ånder for matematikk. Foto: Erik M. Sundt
Hanan Abdelrahman vant den gjeve Holmboeprisen for beste matematikklærer i 2017 og sier hun lever og ånder for matematikk. Foto: Erik M. Sundt

Abdelrahman: - Jeg prøver først og fremst å få elevene til å tenke selv

Holmboepris-vinner Hanan Abdelrahman tør fortsatt å si at løsning av likninger kan være bedre enn sex. Å kjøre bil tør hun derimot ikke.

Publisert

«Å få til en matteoppgave, det er nesten bedre enn sex og orgasme». Det sa landets kanskje mest fritttalende matematikklærer Hanan Abdelrahman da hun gjestet TV-programmet Lindmo i mai.

Dette portrettet finner du også i Utdanning nr. 18/2017

– Altså, det var en metafor da, sier hun til Utdanning.

– Jeg prøvde bare å komme på noe alle kunne kjenne seg igjen i. Alle har jo glede av sex, sier Abdelrahman.

 

 

Utdanning treffer henne i et lokale i Oslo sentrum som mest av alt ser ut som kontoret til et rederi fra tidlig 1960-tall. Her driver hun «Matematikkhjelperen», hvor hun tilbyr privat-undervisning og privat leksehjelp til elever fra barneskole- til universitets- og høgskolenivå.

«Supermattelæreren», som vant den gjeve Holmboeprisen for beste matematikklærer i 2017, sier hun lever og ånder for matematikk, og er svært engasjert i faget.

– Hun er en veldig god reklame for matematikkfaget, sier rektor Bitten Koch ved Lofsrud skole ved Mortensrud i Oslo, der Abdelrahman nå har permisjon.

 

Langt fra noe mattetalent

Men spol tilbake til 1980-tallets Egypt, der Hanan Abdelrahman vokste opp i det hun kaller et typisk middelklassehjem i Kairo.

– Vi gikk på kino en gang i måneden og dro på ferier til Alexandria eller andre steder i Egypt. Vi hadde det vi trengte, men det var ikke noen luksus, sier hun.

Hanan trådte sine barnesko på Den franske skolen i hovedstaden, men fikk ikke matematikkoppgavene til å gå opp.

– Jeg husker mattetimene der med skrekk og gru. Klasserommet var mørkt, og læreren var helt uttrykksløs i ansiktet og i stemmen. Jeg tenkte «skal jeg sitte her og drive og regne på disse oppgavene dag ut og dag inn», sier Abdelrahman.

Da prøven i regning kom, gjorde hun det dårlig.

– Faren min ble kontaktet, og både han og læreren min var veldig bekymret. Jeg måtte regne oppgaver etter skolen, sier hun.

Heldigvis fikk hun god hjelp fra moren, som jobbet i bank.

– Hun var veldig flink til å bruke hverdagslige eksempler og veldig flink i hoderegning. Det var gøy å løse oppgaver med henne, sier hun.

På ungdomsskolen gikk endelig matematikklyset opp for Hanan. 

– Læreren var veldig kul, og hun brukte matematikken i kontekster som var veldig anvendelige, sier hun.

 

Legeforventninger

Ingeniørfaren Mohamed Farouk Abdelrahman og moren Mona Ibrahim Sabry hadde svært høye forventninger til Hanan og de tre andre barna.

– Uten utdanning kommer du ingen vei i Egypt, og konkurransen om jobbene er veldig stor. Foreldrene mine ville helst at jeg skulle bli lege, men jeg kom ikke inn på studiet, sier Hanan Abdelrahman.

Dermed ble det språkfag ved universitetet i Kairo i stedet.

20 år gammel ble hun kjent med Mohammed Ibrahim, sønnen til en god venninne av Hanan Abdelrahmans mor.

Sudaneren og juristen jobbet med fredsarbeid i Palestina, kom ofte på besøk til Kairo, men han bodde egentlig i Norge, et land Hanan Abdelrahman «ikke ante hvor lå på kartet».

I 2001 giftet de seg, flyttet til Norge, og bosatte seg i Skiptvet i Østfold.

I løpet av seks måneder snakket Abdelrahman norsk flytende.

– Jeg anbefaler alle som vil lære seg norsk å flytte til bygda. De gamle damene i nabolaget snakket ikke engelsk særlig godt, Jeg måtte bare lære meg å snakke norsk fort, sier polyglotten Abdelrahman, som ellers kan konversere på engelsk, fransk, spansk og selvsagt arabisk.

 

Roten av problemet

Tilbake i «rederikontoret» i Oslo sentrum skriver Hanan en algebraoppgave på videregående nivå på tavla. Hun har en mastergrad i matematikkdidaktikk og en bachelorgrad for tospråklige faglærere.

Ifølge Holmboeprisens jury har hun en «undervisningsfilosofi som bygger på at alle kan mestre matematikk. Hun stiller krav til elevene, utfordrer dem og forventer at de gjør en innsats. Hun setter seg inn i og forstår hvordan elevene tenker og hva de sliter med, og hun gir veiledning til den enkelte ut fra deres forutsetning».

– Jeg prøver først og fremst å få elevene til å tenke selv, og unngår pugging så mye som mulig. Det tar kanskje litt lengre tid med slik læring, men jeg er sikker på at de får bedre forståelse og husker stoffet lenger, sier hun, og gir i samme slengen en tilstandsrapport om matematikkundervisningen i norsk skole.

– Altfor ofte sitter elevene med hodet bøyd over en mattebok. Vi trenger mye mer engasjement og kreativ formidling av matte. Norske lærere må vise det som er vakkert med tall, og kan med fordel bruke elementer som «Visual Reality» i undervisningen og mer praktiske oppgaver, sier hun.

Elevene hennes på Matematikkhjelperen er i alle aldersgrupper, helt nede fra 3. klasse til voksne og privatister.

– Jeg har undervist en lærer som ville klare firerkravet i matematikk. Hun klarte kravet, sier Hanan Abdelrahman.

Hun sier at prisene for timene er helt på gjennomsnittet i bransjen.

– Er det en fare for at de mest bemidlede kjøper seg ekstraundervisning i matematikk, mens de som kanskje trenger det mest, ikke har råd?

– Jeg ser ikke på Matematikkhjelperen som en erstatning for skolen, men som et supplement. De som kommer til meg, får en bedre skolehverdag og presterer også bedre. Jeg har også elever som betaler for undervisningen av egen lomme, og jeg kan gjøre egne avtaler med dem om betaling, sier hun.

Hun legger til at ti prosent av inntektene fra undervisningen skal gå til frivillige undervisningsprosjekter i hjemlandet.

– Penger er ikke motivasjonen for å drive med dette. Jeg er bare svært engasjert i å formidle matematikk, sier Abdelrahman.

 

Engasjementet

Og nettopp engasjert er ordet som går igjen når hennes nærmeste og rektor Koch beskriver henne.

– Hun er den typen som heller ser på sine egne læringsmetoder hvis elever ikke forstår faget. Hun er faglig sterk, svært tydelig og personlig veldig ambisiøs, sier Koch, og legger til at hun tror at Abdelrahman tar det som et nederlag hvis elever ikke viser innsats i faget.

Hun sier at Abdelrahman er en person som kommer på jobb for å gjøre jobben sin, men at hun samtidig er sosial og er med på lunsjpraten med resten av lærerkollegiet.

– Hanan er svært tydelig. Hun er fra en annen kultur, og enkelte nordmenn kan bli fornærmet av at hun er så direkte. Men vi vet alltid hvor vi har Hanan, hun sier klart ifra hva hun mener, sier Koch.

Ektemannen Mohammed nyanserer bildet litt, og mener kona, i tillegg til å si sin mening, er svært opptatt av å diskutere seg frem til felles beslutninger.

– Hun er en tøff dame, og det er det noen menn som ikke liker. Jeg syns det gjør henne til en sterk kvinne, og det er derfor jeg elsker henne, sier han.

– Det virker som du har veldig mange baller i luften, Hanan, med foredrag, Matematikkhjelperen, blogg, to barn og familie. Hvordan løser dere den såkalte tidsklemmen?

– Det handler om god planlegging og om å nedprioritere noen ting. En tid gikk barna i korps, og da gjør du som forelder ikke noe annet enn å stille opp for korpset. Nå har de funnet ut av hva de vil drive med, og det er svømming, som ikke krever like mye av oss som foreldre, sier Hanan.

– Foreldrene dine hadde høye forventninger til utdanningen din. Hvilke forventninger har du til egne barn?

– Vi er opptatt av at de skal gjøre det bra og ha en positiv innstilling til skolen. Men vi kommer aldri til å si «jeg håper eller ønsker at du skal bli lege», sier hun, og kommenterer også norske foreldre og landet hun nå har bodd i 17 år, og er blitt glad i.

– Norske foreldre er veldig avslappet. Mange nordmenn tenker at staten ordner opp uansett. Jeg tenker at mange nordmenn tar ting for gitt. Og enkelte av debattene i Norge er bagatellmessige. Hjemme i Egypt finnes fortsatt folk som sulter i hjel. Her blir det en nasjonal sak hvis vi mangler smør til jul, sier Abdelrahman.

 

Har et fargespekter av hijaber

– Hun skulle hatt den hijaben her, sier Utdannings fotograf, og peker på en plakat hvor Abdelrahman er iført en turkis hijab.

– Jeg har egentlig masse hijaber i morsomme farger, sier Abdelrahman, som i dag er ikledd en svart hijab.

Men å lokke portrettobjektet ut i en debatt om hijabbruken hennes, eller få henne til å kommentere debatten om hijab- eller nikabbruk i skolen og i det offentlige, er uaktuelt.

– Jeg vil at folk skal se på meg som en fagperson. Jeg vil profilere meg selv i offentligheten som en mattegeek. Jeg håper at vi i Norge en dag kommer over det å bry oss om hvordan folk er kledd, sier Abdelrahman.

– Hva betyr religionen for deg?

– Det er noe veldig privat. Det er noe mellom meg og skaperen. Det ble spesielt viktig for meg da moren min døde av brystkreft i 2010. Da var det fint å ha noe som var større enn seg selv. Jeg prøver ikke å «flashe» med religionen min, og jeg aksepterer alle mennesker, om de er ateister, buddhister, kristne eller tilhører andre trosretninger, sier hun.

 

Glad i T-bane

Hanan Abdelrahman har altså mye på stell, men én ting hun skygger unna, er å kjøre bil.

– Hun krasjet da hun var på øvelseskjøring på kjøreskolen i Kairo, røper lillesøster Racha Mohammed Farouk Abdelrahman, og sier også at det er hun som gir storesøsteren råd, og ikke omvendt.

– I tillegg er hun veldig glad i å se på sangprogrammet «The Voice», sier Racha, men legger til at de to også ofte frekventerer Oslos teater- og musikalscener.

– Hva gjør du om 15–20 år, Hanan?

– Forhåpentlig er jeg kanskje professor i matematikkdidaktikk og har skrevet bøker og gjort mye for å formidle matematikk. I tillegg er da barna mine voksne, og jeg har kanskje enda mer tid til å være sammen med familien, sier hun: – Det handler bare om god planlegging.

 

Spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt

– Hvorfor gidder du å bruke så mye tid på matematikk?

– Fordi jeg mestrer det og trives så godt med det. Jeg er egentlig en veldig enkel person. Det er små gleder, som å løse matteoppgaver, være med familien eller spise en god sjokolade som gjør meg glad. Jeg må ikke ha en stor bil eller andre materielle goder.