Det har ikke vært alvorlige ulykker på Høvringen i de 60 årene skolen har eksistert, ifølge daglig leder Torill Vigerust. Her suser Maja (t. v.) og Dovydas (t. h.) fra Brundalen skole nedover. Foto: Hans Skjong
Det har ikke vært alvorlige ulykker på Høvringen i de 60 årene skolen har eksistert, ifølge daglig leder Torill Vigerust. Her suser Maja (t. v.) og Dovydas (t. h.) fra Brundalen skole nedover. Foto: Hans Skjong

Den norske fjellskolen på Høvringen skal selges etter 60 år i samme familie

Etter 60 år i eie av Vigerust-familien skal Den norske fjellskolen på Høvringen selges. Eier Torill Vigerust håper de nye eierne vil fortsette med leirskole, og hun etterlyser også en lovfestet rett til leirskole for elever.

Publisert

– Det blir rart å ikke skulle holde på med dette hver dag, sier Torill Vigerust.

Denne artikkelen er også publisert i Utdanning nr. 12/2017

Den norske fjellskolen på Høvringen i Oppland har vært i Vigerust-familiens eie i 60 år.

Hennes mann Jan er blitt alvorlig syk, og det er for mye arbeid for én person å lede fjellskolen, sier hun. De håper å få solgt leirskolen i løpet av det neste året. Med på kjøpet følger leirskolereservasjoner for mange år fremover.

Utenfor lærerværelset der Vigerust og Utdannings journalist sitter, skal snart 120 sjetteklassinger inn i spisesalen og spise seg mette etter en fartsfylt dag med aktiviteter.

Leder for Norsk leirskoleforening, Trond Setlo, vil gi all honnør til Vigerust-familien.

– Leirskoledrift på Høvringen dannet i sin tid opptakten til det landsomfattende leirskoletilbudet som vi kjenner i dag. Jeg håper aktuelle kjøpere vil videreføre leirskoledrift som en del av tilbudet, sier Setlo.

 

Taubane Nor

«Wiiiiii!». Høyt over et stryk litt nedenfor fjellskolen suser et titalls sjetteklassinger i taubanen etter tur. Etter grundig opplæring i taufesting og selebruk får de prøve seg på det som for mange er ett av høydepunktene under oppholdet på Høvringen.

Leirskolelærer Vetle Aase Øvrebotten sier det er viktig med tydelige og enkle beskjeder i aktiviteter som innebærer en viss risiko, slik som kano-padling og taubane. Og rutinene virker, ifølge Torill Vigerust. Det har ikke vært alvorlige ulykker på Høvringen i de 60 årene leirskolen har eksistert.

Hun sier at elevene tidligere stort sett gikk tur hver dag, men de siste 10–20 årene har mer spennende og fartsfylte aktiviteter som taubane, terrengsykling, ridning og dyrestell kommet til.

– Tidligere merket vi blant annet at en del elever den siste dagen fikk det vi kalte «Peer Gynt-syken». Det var når de skulle gå den lange turen til Peer Gynt-hytta. Som regel var det nok motivasjonen det var noe i veien med, og ikke den fysiske formen. Generelt merker vi ofte at elevene blir fortest utslitt psykisk. Men får de seg en varm dusj og litt mat, kommer de seg raskt til hektene igjen, sier Vigerust.

Hennes far Terje Vigerust etablerte Den norske fjellskolen vinteren 1957. Året etter arrangerte filosofiprofessor Arne Næss og senere utenriksminister Thorvald Stoltenberg en internasjonal ungdomskonferanse med elever fra ulike urolige deler av verden.

Torill Vigerust sier at ukesoppholdet på Høvringen har satt i gang friluftsinteressen for mange elever opp gjennom tidene.

– På 1960-tallet skulle en jenteklasse hit. En av jentene var veldig negativt innstilt til en uke her oppe. Etter oppholdet overtalte hun faren til å kjøpe hytte på Høvringen, sier Vigerust.

 

– Samlende for elevene

Lise Brøseth er kontaktlærer for en sjetteklasse ved Brundalen skole i Trondheim, skolen med flest elever på Høvringen under dette oppholdet. Hun tror at alle elevene opplever en høy grad av mestring, og at de får utfordret seg selv.

– På turen i går hadde vi med oss en elev som hadde brukket en tå, men hun nådde toppen allikevel. Elevene får prøve seg på en arena som de kanskje ikke er så vant med, og i tillegg blir de kjent med hverandre på en annen måte enn på skolen, sier Brøseth.

Brundalen skole har brukt Høvringen leirskole gjennom mange år.

– Det pedagogiske opplegget her er veldig godt, og lærerne her  er veldig trygge og rutinerte. Dessuten har alle elevene noe de kan være med på her oppe, sier Brøseth.

– De fleste elevene her ser ut som de er godt skodd og har varmt tøy med seg. Samtidig kan ofte godt turtøy koste en del. Hvordan sikrer dere at alle elevene får mulighet til å være med, og ha riktig bekledning?

– Vi har prøvd å forberede elevene og foreldrene i god tid i forveien, slik at de eventuelt kan kjøpe turtøy brukt, eller arve eller låne av slekt og venner. Vi venter oss ikke på noen måte at de skal kjøpe alt nytt. Man klarer seg godt med utstyr som folk har brukt før. Det har ikke vært noen elever som har kommentert noe, og det skyldes kanskje at vi har jobbet en del med holdninger før vi dro, sier Brøseth.

 

«Digital detox»

Mens elevene hennes Tobias, Morgan, Sveinung og Theo venter på tur til å padle i kano, forteller de om leirskoleuka så langt, litt i munnen på hverandre.

– Jeg trodde kanskje det kom til å bli litt kjedelig med en hel uke her oppe, men det er kjempeartig, sier Morgan, før Tobias skyter inn: – Savner ikke telefonen i hvert fall!

– Eller jo, kanskje litt på bussen på vei til og fra, sier Morgan.

Torill Vigerust sier at skolen oppfordrer alle elevene til et «mobilfritt» opphold.

– Det går stort sett veldig bra. Mange av elevene sier «Hæ, er det ikke TV her», når de kommer. Etter noen timer savner de verken mobiltelefonen eller TV, sier hun.

Leirskolelærer Vetle Aase Øvrebotten sier at leirskoleoppholdet også er en fin anledning for elever til å bli kjent med andre elever fra ulike deler av landet.

– Når elever fra Vålerenga skole i Oslo blir kjent med elever fra Måløy, utveksles det en del interessante erfaringer. Vi prøver å mikse elevene på tvers av skoler under aktivitetene, sier Øvrebotten.

Han har en mastergrad i idrettsvitenskap med pedagogikk, og han sier det nettopp er i 11-12-årsalderen idrettsforskningen viser fall i aktivitetsnivået hos norske elever.

– Forskningen viser at barn er noenlunde like aktive i barnehagealder nå som de var for noen tiår siden. Men rundt 6.–7. klasse faller nivået veldig. Derfor er det så viktig at de får  leirskole-opphold rundt denne alderen, sier Øvrebotten.

Han peker også på at det har blitt større forskjeller mellom de mest aktive og de mest passive i aldersgruppen: – Derfor differensierer vi aktivitetstilbudet for elevene, sier han.

 

Vil ha lovfestet rett

Vigerust mener norske politikere må lovfeste leirskoler. I dag er det kun undervisningen på leirskole som får øremerkete midler. Midler til elevopphold er lagt inn i rammetilskudd og kan dermed nedprioriteres av de kommunene som vil.

– Lovfesting av leirskole vil være med på å sikre alle elever minimum ett opphold i løpet av grunnskolen, sier hun.

– Hvorfor burde politikere prioritere dette kontra andre tiltak i skolen som gratis/subsidiert aktivitetsskole eller gratis frukt og grønt?

– Leirskole er en veldig viktig uke for både elever og lærere. De blir kjent med hverandre på en helt annen måte enn i en vanlig skolehverdag. Her kommer både positive og negative sider frem. Mange er for første gang alene hjemmefra. De må lære å ta vare på seg selv og sitt og hverandre. Her får de gjort dette under trygge forhold. Mange barn har i dag en veldig passiv hverdag. Under et leirskoleopphold får elevene prøvesmake mange forskjellige aktiviteter som kanskje vekker ny interesse og øker aktivitetsnivået.

Powered by Labrador CMS